Viser arkivet for stikkord balthazarconradlange

Sem stasjon

Sem stasjon åpnet med Jarlsbergbanen (fra 1930 Vestfoldbanen) den 7. desember 1881. Skrivemåten ble endret til Sæm i 1891 og tilbake til Sem i 1894. Strekningen fikk sikringsanlegg i 1957 og ble fjernstyrt i 1971. Det kan se ut til at det var slutt på persontrafikken i 1978, men at det fortsatt var bemanning for godstrafikk frem til 1982.

Bygningstypen er ifølge boken Neste stasjon Balthazar Langes mellomstasjon av 2. klasse, som er brukt også flere andre steder på strekningen (Skoger, Adal og Stokke) samt på Østfoldbanens østre linje (Rakkestad, Askim, Spydeberg). Bygningen hadde opprinnelig større takutspring, slik det var vanlig i sin tid. Stasjonsanlegget stod ifølge Banedata 2004 klart til åpningen i 1881. Dessverre brant stasjonsbygningen den 4. juni 2013, og drøyt to år senere har bygningen fortsatt en stygt brannskadet vegg mot sør. Har bygningen i det hele tatt noen fremtid? (Den er oppført på vernelisten.)

Stasjonsområdet ellers vitner om større aktivitet i gamle dager, men fremstår i dag som forfallent og spøkelsesaktig. Flere sidespor later ikke til å være farbare, og kryssingssporet har fortsatt tresviller. Er det i bruk?

Sem stasjon er 121,03 km fra Oslo V og 14 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Rom eiendom.

Porsgrunn stasjon

Porsgrunn stasjon (skrevet «Porsgrund» før 1930) åpnet i 1882 da Vestfoldbanen ble forlenget fra Larvik til Skien. Banen var da smalsporet, men strekningene opp til Skien og senere ned til Larvik ble lagt om til normalspor i forbindelse med sammenkoblingen med Bratsbergbanen omkring 1917, da det ikke minst ble viktig for Norsk hydro å frakte gods fra Rjukanområdet uten omlasting.

Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1882 ble tegnet av Balthazar Lange. Dagens bygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og tatt i bruk i 1960. Den gamle bygningen ble revet i 1962.

Porsgrunn trafikkeres av Vestfoldbanen mellom Skien og Osloområdet og av Bratsbergbanen opp til Notodden. Ved stasjonen er det også buss- og drosjeholdeplass. Venterommet er i bruk, og det selges billetter hos Narvesen og fra automat. Øvrig tjenestetilbud er skildret hos Jernbaneverket og NSB.

Porsgrunn stasjon er 190,12 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 5,7 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Eidanger stasjon

Eidanger stasjon på Vestfoldbanen åpnet i 1882 med strekningen Larvik-Skien. Stasjonen ble fjernstyrt i 1971 og ubemannet i 1987, alt ifølge Banedata 2004. I tillegg åpnet Bratsbergbanen herfra til Notodden i 1917, og Eidanger er også forgreningsstasjon for Brevikbanen, der det riktignok er slutt på passasjertrafikken. Det vil si: Det er i det hele tatt slutt på passasjertrafikken på Eidanger, og stasjonen er derfor heller ikke omtalt hos NSB og Jernbaneverket.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Balthazar Lange og representerer hans mellomstasjon av 3. klasse. Den hadde i utgangspunktet langt takutspring, men er bygget om gjennom årene. I dag er stasjonsområdet stengt av med gjerde, uten at undertegnede vet hva slags virksomhet stasjonsbygningene brukes til.

Eidanger stasjon er 192,60 km fra Oslo V, regnet over Drammenbanens gamle strekning samt Vestfoldbanen. Via Kongsberg, Hjuksebø og Skien (altså Bratsbergbanen, men stadig fra Oslo V over gamle Drammenbanen) er kilometertallet 193,39. Høyden over havet er 39,4 meter. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Rakkestad stasjon

I likhet med resten av Østfoldbanens østre linje åpnet Rakkestad stasjon den 24. november 1882. Stasjonsanlegget ble tegnet av Balthazar Lange, og for Rakkestads vedkommende dreier det seg om standard for mellomstasjon av andre klasse (123 kvm), tegnet i 1879.

Det kom sikringsanlegg i 1965, og Banedata 2004 angir kode for betjening ved behov fra 1998. Her snur endel av lokaltogene på Østre linje, dvs. de som ikke snur på Mysen stasjon. Det er fortsatt to spor i stasjonsområdet. Sommeren 2014 er det linjearbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog. Sørover fra Rakkestad er (var) det bare godstrafikk, får vi tro. Det er ikke mye til servicetilbud. Ingen billettautomat, ikke noe åpent venterom. Det eneste NSBs oppslag skilter med, er sykkelstativ og parkering. Og så stopper buss og drosje i nærheten, da. Dette er tross alt kommunikasjonssenteret i dette tettstedet (småbyen?). Like ved siden av finnes også gatekjøkkenet Sentrumsgrillen. Nord for stasjonen krysser fylkesvei 124 Østfoldbanen på planovergang.

Rakkestad stasjon er 54,31 km fra Ski, 78,62 km fra Oslo og 103,8 moh. Andre oppslag er å finne hos Jernbaneverket, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og «Neste stasjon» Gyldendal, 1997).

Eidsberg stasjon

I likhet med andre stasjoner på Østfoldbanens østre linje åpnet Eidsberg stasjon den 24. november 1882, og stasjonen er tegnet av Balthazar Lange. I dette tilfellet dreier det seg om normal for mellomstasjon tredje klasse (tegnet 1879).

En gang i tiden var det postkontor (eller poståpneri) i stasjonen, og stasjonsmesteren var også lokal postmester. Siden har aktivitetsnivået og bemanningen blitt redusert noe. Det kom sikringsanlegg på strekningen i 1971, og stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1989. I dag går det bare enkeltspor forbi her, og den laftede bygningen, som ser litt sliten ut, har fått fjernet noe av sitt ytterpanel. Kanskje er det oppussing på gang?

For de reisende er det ingen billettautomat, og “venterommet” er takutspringet på godshusdelen av stasjonsbygningen. Dette er forbi Mysen stasjon, så det er bare togene som fortsetter til Rakkestad, som stopper her. Et inntrykk av rutetilbudet får man hos Jernbaneverket. Det vil si: Egentlig gjør man ikke det i skrivende stund, for sommeren 2014 er det utbedringsarbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog ifølge NSBs rutetabell.

Eidsberg holdeplass er 44,32 km fra Ski, 68,63 km fra Oslo og 152,8 moh. Andre oppslag om den er å finne hos NSB, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i jernbanelitteraturen, der vi særlig kan nevne boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og ellers «Neste stasjon» Gyldendal 1997) og «Banedata 2004».

Langs linjen

Undergang nord for holdeplassen

Aspedammen stasjon

Aspedammen stasjon på Østfoldbanen (opprinnelig: Smaalensbanen) åpnet 25. juli 1879 sammen med strekningen fra Halden til grensen. Ifølge Banedata 2004 ble persontrafikken nedlagt i 1965, fjernstyring kom i 1975, og det var slutt på bemanningen 1. januar 1976.

Som for nabostasjonen Tistedal krediterer Banedata 2004 Balthazar Lange som arkitekt. Strekningen åpnet året etter at han overtok etter P.A. Blix, og den enkelte kan jo sammenligne denne stasjonen med Østfoldbanens vestre linje (fortrinnsvis på grunnlag av eldre bilder) og vurdere hvor mye som er direkte videreføring fra Blix. Uansett er det ikke passasjertrafikk på stedet i dag, og det er grunn til å tro at den nedlagte stasjonen brukes som privatbolig. På nordsiden er en planovergang med fylkesvei 887. Aspedammen skal være eneste mulighet for kryssing mellom Halden og Kornsjø.

Aspedammen stasjon er 150,12 km fra Oslo og 172 moh. Annen omtale er å finne i Wikipedia, hos Norsk jernbaneklubb og Rom eiendom, på Jernbane.net samt i boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor av Erik Wiggo Larsen. Det er også mulig å grave frem flere gamle bilder ved nettsøk.

Mot stasjonen fra planovergangen

Planovergang

Mot Halden fra planovergangen

Tistedal stasjon

Femsjøen stasjon på Østfoldbanen (da: Smaalensbanen) åpnet 25. juli 1879 og skiftet navn til Tistedalen i 1882 og Tistedal i 1921, ifølge Banedata 2004. Det fortelles videre at det var slutt på persontrafikken i 1965 og på bemanningen i 1969, og det omtales «sidespor til 01.08.1983».

Stasjonsbygningen krediteres P.A. BlixArtemisia.no og Balthazar Lange i Banedata. Var det Lange som stod bak, må det i så fall ha vært noe av det første han satte navnet sitt på etter å ha overtatt etter Blix og basert på Blix’ forbilder. I dag ser den tidligere stasjonsbygningen ut til å fungere som privatbolig. Gamle bilder viser en bygning med adskillig lengre takutspring, slik det var vanlig en gang i tiden.

Det er altså ingen persontrafikk på denne nedlagte stasjonen. Øst for stasjonen er det imidlertid fortsatt en rekke sidespor samt en planovergang. Det kan ellers nevnes at strekningen fra Halden til Tistedal har en stigning som i Norge bare overgås av Flåmsbanen.

Tistedal stasjon er 140,65 km fra Oslo og 83 moh. Annen omtale av den nedlagte stasjonen er å finne i Wikipedia, hos Norsk jernbaneklubb, Idd og Enningdalen historielag og Rom eiendom, på Jernbane.net samt i boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor av Erik Wiggo Larsen. Det er også mulig å grave frem flere gamle bilder ved nettsøk.

Planovergang et stykke øst for stasjonen

Mot stasjonen fra planovergangen

Ål stasjon

Ål stasjon på Bergensbanen (skrevet Aal før 1921) åpnet med strekningen Gulsvik-Geilo i 1907. Stasjonen er på sørsiden av Hallingdalselva, mens tettstedet er på nordsiden.

Arkitekt er som vanlig for strekningen Paul Armin Due. Selve stasjonsbygningen er av Moi-typen og ble oppført i 1904. Anlegget er relativt stort og gjenspeiler stasjonens historiske betydning, selv om aktivitetsnivået nok er redusert i forhold til glansdagene. Anlegget omfatter blant annet lokstall (Bjarne Friis Baastad, 1914) og svingskive vest for stasjonen på sørsiden. I dampperioden var det gjerne lokskifte på Ål på grunn av kraftigere stigninger vestover. Lokstallen står på vernelisten og er foreslått fredet. Da Minde og Hop fikk nye og større stasjonsbygninger i 1913, ble de gamle bygningene (tegnet av Balthazar Lange) flyttet til Ål og brukt som losjihus. For øvrig vil den som tar seg tid, oppdage mange andre detaljer i området. Da undertegnede tok bildene her, var det reparasjonsarbeider på gang, og akkurat denne dagen var det også satt inn buss for tog.

Her stopper naturligvis alle togene på strekningen, og det dreier seg om fjerntog mellom Oslo og Bergen. Jernbaneverkets oppslag gir et visst inntrykk av dette og gjengir også servicetilbudet. Venterommet er i bruk, men ikke billettsalget, og det er heller ingen billettautomat. Eneste serveringstilbud er en brusautomat.

Ål stasjon er 228,21 km fra Oslo S over Roa (262,85 km over Drammen) og 436,6 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Dessuten er stasjonen omtalt i Nils Carl Aspenbergs bok Fra Roa til Bergen og i Banedata 2004.

Mysen stasjon

Mysen er nærmest innbegrepet av en stasjonsby, for dette etterhvert betydelige tettstedet vokste frem rundt jernbanen. Mysen stasjon åpnet med Østfoldbanens østre linje i 1882 og fikk som andre stasjoner på strekningen en stasjonsbygning som var tegnet av Balthazar Lange. Den ble oppført etter hans normal for mellomstasjon av 3. klasse. Her er flere gamle bilder, og det slår en at stasjonsbygningen har hatt langt takutspring (slik det gjerne var en gang i tiden), og at den ble bygget om en god del. Bygningen bestod etterhvert av sammensatte volumer med en kombinasjon av valmtak, saltak og pulttak som virket klattete og lite elegant.

I 1989 endret stasjonen utseende radikalt. Den gamle stasjonsbygningen ble revet, og i stedet åpnet et nytt forretningsbygg som blant annet inneholdt ekspedisjonslokaler for jernbanen, slik det også skjedde ved Ski stasjon omtrent samtidig. Ingen egen stasjonsbygning i klassisk forstand, altså, men vi får tro at det fungerer. Billetter selges fra automat og hos Narvesen, ifølge Jernbaneverket, som også gjør rede for tjenestetilbudet og har oversikt over togavganger.

Mysen er endestasjon for lokaltog fra Skøyen, og ellers stopper også tog som går videre til Rakkestad. Vi befinner oss 39,47 km fra Ski, 64,77 km fra Oslo S og 107 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB
og Rom eiendom samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og «Neste stasjon» (Gyldendal 1997).

Oklungen stasjon

Aaklungen stasjon på Vestfoldbanen åpnet i 1882 med strekningen Larvik-Skien og skiftet navn til Oklungen i 1921. Stasjonen fikk sikringsanlegg i 1956 og ble fjernstyrt i 1971 og ubetjent i 1972, alt ifølge Banedata 2004, som dessuten forteller at en dobbel vokterbolig her (dvs. for to familier; den var tegnet av Balthazar Lange) ble revet i 1985. Eneste bygning ved stasjonen i dag er et lite stillverkshus. Det finnes imidlertid et leskur for passasjerene.

Er det persontrafikk her? Så vidt, faktisk. Både NSB og Jernbaneverket har oppslag om Oklungen, og sistnevnte oppgir at enkelte avganger stopper på Oklungen. Leser man rutetabellene hos NSB nøye, ser man også at noen få avganger stopper etter behov på Oklungen (og tilsvarende, men enda færre, på nabostasjonene Kjose og Eikenes). Ellers er det ingen bekvemmeligheter her, og plattformen er lav og sliten. Togene kan imidlertid krysse. Strekningen som sådan er ganske svingete — og langt unna lyntogstandard. I 2008 ble det meldt om sporbrudd på Oklungen, i 2010 var det rasfare med stenging i området, og i 2012 slo lynet ned. I 2007 ble det meldt at vrange passasjerer ble dumpet på Oklungen.

Oklungen stasjon er 182,16 km fra Oslo V (over Drammenbanens gamle strekning samt Vestfoldbanen) og 45,1 moh. Norsk jernbaneklubb har bilde av huset som en gang stod her. Oppslag finnes også hos Wikipedia og Jernbane.net.

Annonse