Viser arkivet for stikkord bærum

Ramstad stasjon

Det tidligere holdeplassområdet er avsperret.

Ramstad holdeplass på Drammenbanen åpnet i 1931. Den mistet passasjertrafikken i 1973 og ble formelt nedlagt i 1978. Holdeplassen lå mellom Høvik og Blommenholm, 10,4 km fra Oslo V.

Her har det aldri vært stasjonsbygning, bare leskur. I dag er det ikke mye å se på stedet. Området er sperret av med låst port, så man kommer ikke stort nærmere enn den undergangen som ifølge kartmarkeringen til Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon ligger like øst for holdeplassområdet.

Det finnes oppslag om den nedlagte holdeplassen hos Norsk jernbaneklubb og i engelsk Wikipedia.

Myra stasjon

Myra holdeplass på Drammenbanen åpnet i 1931 og ble kalt Marstrander bro de første par ukene av sin levetid. Den ble formelt nedlagt i 1978 etter å ha mistet persontrafikken i 1973. Holdeplassen lå en drøy kilometer lenger fra Oslo enn Lysaker stasjon og under 700 meter fra Stabekk stasjon.

Det har nok aldri vært noe mer enn leskur her, men det er altså borte for lengst, og det ser også ut til at plattformen er demontert. Det er imidlertid noen mosegrodde murrester under et kratt like vest for nevnte bro. Undertegnede hører gjerne fra folk som vet noe mer konkret om holdeplassen: Er dette riktig plassering?

Myra holdeplass lå 7,3 km fra Oslo V og 22 moh. Norsk jernbaneklubb har bilde av plattformen fra driftstiden i sitt oppslag om holdeplassen, og engelsk Wikipedia har et oppslag med bilde av den gjengrodde plattformen. Også Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon har et oppslag, og Jernbane.net har et par bilder med utsikt fra broen i sitt oppslag om Drammenbanen. Ellers er ikke denne nedlagte holdeplassen noen stor mediestjerne.

Strand stasjon

Ved denne overgangen lå Strand holdeplass.

Strand holdeplass på Drammenbanen åpnet i 1931, mistet persontrafikken i 1973 og ble formelt nedlagt i 1978. Holdeplassen lå mellom Stabekk og Høvik — en knapp kilometer fra hver av dem. Posisjonen oppgis til 8,74 km fra Oslo V.

Etter det jeg kan se av de gamle bildene, lå holdeplassen på sørøstsiden av sporene, vest for overgangen. (Alternativt må det ha vært diagonalt over på den andre siden.) Her har det aldri vært stasjonsbygning, bare leskur. Det ble fjernet så sent som på 2000-tallet, men det finnes et bilde av det på Jernbane.net fra 2007. Sommeren 2013 er skinnegang og strømmaster revet opp, og banen skal rustes opp. Dermed er også enkelte detaljer som kunne ha gjort det mulig å identifisere posisjonen sikkert, borte.

Andre oppslag om den nedlagte holdeplassen finnes hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon og engelsk Wikipedia.

Holdeplassen lå trolig i buskaset til venstre.

Mot Oslo.

Fotgjengerbroen over holdeplassområdet.

Slependen stasjon

Slependen holdeplass på Drammenbanen ligger i grensetraktene mellom Bærum og Asker, litt vest for Sandvika og 15,82 km fra Oslo S. Det åpnet stoppested her så tidlig som 1873. Navnet ble da skrevet Slæbenden, så Slæbende fra ca. 1874, Slæbenden fra 1894 og altså Slependen fra 1921. Status har vært holdeplass siden 1970.

Det her vært flere ombygginger. Ved den store ombyggingen av Drammenbanen ble den gamle stasjonsbygningen revet. Det er mulig at plattformen ble gjort lengre ved samme anledning, for «Banedata 2004» melder om en liten endring i kilometringen. Stasjonsbygningen fra den gang ble revet i 1960, året etter at det ble oppført en ny (tegnet ved NSBs arkitektkontor) i forbindelse med omlegging til dobbeltspor på strekningen. Denne ble så revet etter at dagens holdeplass stod klar.

Dagens holdeplass fikk sin form i 1993 (ved Arne Henriksen) og ble liggende ca. 400 meter nærmere Sandvika enn den gamle. Jong holdeplass ble nedlagt ved samme anledning. Bilder hos Norsk jernbaneklubb viser hvordan den tidligere holdeplassen så ut.

Slependen holdeplass er ubetjent og trafikkeres av lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad.

Oppslag om holdeplassen finnes også hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Høvik stasjon

Høvik stasjon på Drammenbanen åpnet i 1874. Den ble fjernstyrt i 1992 og ubemannet i 1995.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble flyttet til Spikkestad i 1922, året etter at sagens stasjonsbygning kom på plass. «Banedata 2004» har ingen opplsyninger om denne utover at den ble tegnet ved NSBs arkitektkontor, som alle stasjonsbygninger på den tiden. Venterommet er i bruk, ifølge NSB. Ellers er stasjonen litt vanskelig tilgjengelig for bevegelseshemmede. Det er nemlig ikke heis her. Trappene ned til plattformen er ganske bratte, men har rulleskinner for barnevogner.

Per 2013 trafikkeres stasjonen bare av lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad.

Høvik stasjon er 9,74 km fra Oslo V eller 10,72 km fra Oslo S og 23,8 moh.

Eldre bilder hos Norsk jernbaneklubb tyder på at flere spor var i bruk tidligere. Ellers finnes det oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Jernbane.net og Jernbaneverket.

Stabekk stasjon

Stabæk stoppested på Drammenbanen åpnet i 1884 og ble oppgradert til stasjon i 1917. Skrivemåten Stabekk er brukt siden 1921. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1982, og denne ble fjernstyrt i 1992.

Ifølge Wikipedia var jernbanen viktig for utbyggingen i Stabekkområdet. Ifølge «Banedata 2004» stod det muligens en billettkiosk på stedet fra starten av. Stasjonsbygningen vi ser på bildet, ble tegnet av Paul Armin Due og er fra 1904. Banedata opplyser at det var ekspedisjonshus på plattformen fra 1933, og Norsk jernbaneklubb, som også avbilder dette, opplyser at stasjonsbygningen etter det ble stasjonsmesterbolig. I dag ser det ut til å huse (blant annet?) et legekontor. De reisende er henvist til leskur for ly mot været. Holdeplassen er ubetjent, men har billettautomater. Overgang til midtplattform er via trapper og undergang.

Vi befinner oss 7,96 km fra Oslo V eller 8,99 km fra Oslo S og 20,5 moh. Her stopper kun lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad.

Det finnes oppslag om holdeplassen også hos Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Blommenholm stasjon

Blommenholm stoppested på Drammenbanen åpnet i 1910 og ble oppgradert til stasjon i 1924. Senere fulgte nedgradering til stoppested i 1969 og holdeplass i 1970.

Det var opprinnelig stasjonsbygning poå den andre siden av sporet. Dagens bygning er fra 1919 og er naturligvis tegnet ved NSBs arkitektkontor, og ifølge Budstikkas Asker og Bærum-leksikon er arkitekten Eivind Gleditsch.. De reisende går gjennom bygget for å komme til plattformen, men ellers er det meste av bygningen utenfor deres rekkevidde. Plattformen nås via nokså bratte trapper, riktignok med rulleskinner for barnevogner. Det er ingen heis, så tilgjengeligheten er nokså begrenset for bevegelseshemmede. Korridoren gjennom bygget ble malt da undertegnede tok bildene her i november 2009. I 2013 er strekningen forbi her skinneløs og skal oppgraderes.

Blommenholm er 11,27 km fra Oslo V eller 12,23 km fra Oslo S og 24 moh. Her stopper per 2013 bare lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad.

Det finnes oppslag om holdeplassen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Sandvika stasjon

Sandviken stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og ble kalt Sandvika fra 1922. De som så den opprinnelige stasjonen, ville neppe ha gjenkjent dagens stasjon, selv om det later til at Georg Bulls gamle bygning fortsatt er å finne i området, om enn i lett modernisert versjon. Stasjonen er endret mye opp gjennom årene. En bygning av Gudmund Hoel fra 1916 (iflg. «Neste stasjon») eller 1919 (iflg. «Banedata 2004») måtte i 1993 vike for dagens stasjonsanlegg, som er tegnet av Arne Henriksen. Det samme gjaldt et hus fra 1961 mellom spor 3 og 4. Derimot er Bjarne Friis Baastads stillverkshus fra 1923 bevart. Det sies å være enestående i sitt slag i Norge.

Jernbanelinjen gjennom Sandvika ligger på et hevet nivå, og selv om linjen deler tettstedet i to, er det flere krysningsmuligheter enn før. Stasjonsområdet ligner mer på et moderne kommunikasjonsknutepunkt enn på tidligere tiders småbystasjoner med stasjonsbygg. Stasjonshall og andre funksjoner er lagt under selve sporene. Det er bussholdeplass, drosjeholdeplass og avgiftsbelagt parkering i tilknytning til stasjonen.

Her stopper en rekke lokaltog, fjerntog og flytog. Dette fremgår av Jernbaneverkets oversikt, som også viser togtider. Ellers er det rutetabeller hos NSB og Flytoget. Mye av trafikken gjennom stasjonen går for øvrig over Askerbanen.

Sandvika stasjon er 13,19 km fra Oslo V eller 14,14 km fra Oslo S og 12 moh. Foruten i allerede siterte kilder finnes det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Rom eiendom (nåværende stsjon og gammel bygning).

Lysaker stasjon

Lysaker stasjon åpnet opprinnelig sammen med Drammenbanen i 1872, men den er blitt ganske mye forandret opp gjennom årene, særlig i det siste. Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull og brant i 1914. Den kan studeres her. Så fikk stasjonen en ny bygning tegnet ved NSBs arkitektkontor, og den ble revet i 1987, ifølge «Banedata 2004», som sier at det etter dette var ekspedisjonshus på plattformen. Det er imidlertid mulig at dette stod der før stasjonsbygningen ble revet, for et slikt hus er avbildet på 1970-tallet hos Norsk jernbaneklubb.

Dagens stasjonsanlegg åpnet i august 2009. Det er nå fire spor på stasjonen, og det meste (alt?) av tog stopper her, inkludert Flytoget og en rekke fjern- og lokaltog. Stasjonen sies i Wikipedia å være Norges tredje mest trafikkerte. Ifølge Jernbaneverket har 25000 mennesker sin arbeidsplass mindre enn 800 meter fra stasjonen. Stasjonen er ubetjent, men har billettautomater, og plattformene er tilgjengelige for bevegelseshemmede. Servicefunksjonene er nå i området under sporene. Stasjonen er knyttet til Askerbanen, slik at de fleste tog kan unngå småholdeplassene på strekningen Lysaker /bulletin/show/562803_asker-stasjon">Asker. Forlengelse av denne videre mot Oslo er p.t. på diskusjonsstadiet. Det er ellers snakk om at det skal bli trikk til Fornebu. Stasjonen har fått mye skryt, men i etterkant av fullføringen var det en rettssak om oppgjøret mellom hovedentreprenøren og Jernbaneverket.

Lysaker sies å være 6,02 km Oslo V eller 7,00 km fra Oslo S og 7,5 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Jernbane.net, NSB og Bygg uten grenser. En rekke gamle bilder er å finne her, og den som søker på nettet, vil også finne mange bilder fra byggeperioden.

Annonse