Viser arkivet for stikkord austagder

Eivindstad planovergang og holdeplass

Bildene er fra planovergangen der en sidevei til fylkesvei 157 krysser Arendalsbanen ved Eivindstad. Vi er i Froland kommune, like nord for Eivindstad kraftstasjon. Det har en gang i tiden vært en holdeplass like ved her, skjønt det er vanskelig å fastslå nøyaktig plassering i dag uten presis avstandsmåling. Posisjonen oppgis i Banedata 2004 til 20,21 km fra Arendal (mot 18,10 km for Froland og 24,33  km for Bøylefoss; mellom Eivindstad og Bøylefoss har det vært enda to holdeplasser).

Ifølge Banedata ble det i 1938 opprettet en holdeplass med navnet Kraftanlegget Evenstad. Navnet ble endret til Evenstad kraftanlegg i 1942 og Eivindstad i 1946. Holdeplassen ble nedlagt i 1997, og vi får anta at det bare var en kort treplattform på stedet uten bygning. Ihvertfall er ingen bygning nevnt i Banedata, og holdeplassen er ikke en gang omtalt i boken «Togbytte på Nelaug», som handler om jernbanen mellom Arendal/Grimstad og Treungen. Heller ikke Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stedet, men holdeplassen er tatt med på baneoversikten i Nebysamlingene og Wikipedia.

Undertegnede hører gjerne fra folk som vet mer om den nedlagte holdeplassen (ikke minst nøyaktig plassering).

Øy stasjon

De tørre fakta for Øy stasjon (strengt tatt stoppested) er mye som for nabostasjonene på Treungenbanens øvre del: Ivar Næss vant en arkitektkonkurranse og tegnet stasjonene fra Seljås til Treungen, og de ble oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonsbygningene er da også svært like, serieprodusert som de er. Strekningen åpnet i 1913 og ble nedlagt i 1967. Før 1921 ble navnet skrevet «Øi», og i 1958 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass. Like før nedleggelsen i 1967 var det en dramatisk avsporing ved Øy, og de siste togene ble faktisk trukket av damplokomotiver.

Som for de andre stasjonene er stasjonsbygningen på Øy solgt etter nedleggelsen. Gamle bilder viser at bygningen har vært malt om flere ganger i forskjellige farger. I boken «Glemte spor» (1994) er den avbildet som lys (nærmest off-white) med blå stafferinger, mens Norsk jernbaneklubb avbilder den som blå i 2003.

Øy stasjon lå 17,2 km fra Treungen, 37,47 km fra Nelaug (nye) og 73,69 km fra Arendal. Banedata 2004 og Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stasjonen, som ellers er lite påaktet på Internett, selv om den er avbildet i denne reiseskildringen. Ellers er det omtale i «the usual suspects» på bokfronten.

På avstand

Sandå stasjon

Sandå stasjon (strengt tatt stoppested) på Treungenbanen åpnet i likhet med resten av strekningen Åmli-Treungen i 1913. Stasjonsbygning og privet er naturligvis tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse for øvre del av denne banen, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. I likhet med de andre stasjonsbygningene ble den ikke ferdig til banens åpning. Stasjonen ble formelt nedgradert til holdeplass i 1928, og banen ble altså nedlagt i 1967.

Stasjonsbygningen sies i boken «Glemte spor» (1994) å være i dårlig stand, men er fredet, i motsetning til nabostasjonen Seljås. Formodentlig er den satt i stand i ettertid (jf. dette bildet fra 1993). I likhet med de andre stasjonene på banen er den solgt. Stasjonen på Sandå ligger på østsiden av riksvei 41, og her ser det ut til at sporene gikk på riksveisiden.

Sandå stasjon lå 22,66 km fra Treungen, 32,01 km fra Nelaug (nye) og 68,23 km fra Arendal. Også Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om den nedlagte stasjonen, som dessuten er nevnt i denne turskildringen samt i bøker som Banedata 2004, Neste stasjon og «Togbytte på Nelaug».

Privet

Seljås stasjon

I likhet med andre stasjoner på øvre del av Treungenbanen åpnet Seljaas stasjon (strengt tatt stoppested) i 1913 og fikk stasjonsbygning tegnet av Ivar Næss. Navnet ble skrevet Seljås fra 1921. I likhet med flere nabostasjoner ble Seljås formelt nedgradert til holdeplass i 1928, og etter at banen ble nedlagt, er stasjonsbygningen solgt — også det i likhet med de andre Næss-bygningene, men i motsetning til nabostasjonen Sandå ser den ikke ut til å være fredet. (I motsetning til Sandå sies den imidlertid å være i god stand per ca. 1994 i boken «Glemte spor».) I tillegg til stasjonsbygning finnes det et privet, og begge bygningene er altså i privat eie der de ligger på vestsiden av riksvei 41. Riksveien følger for en stor del den gamle jernbanetraseen: Ofte går den parallelt med den, om ikke akkurat på den. Bildet over viser den siden som vender mot riksveien, men på Seljås gikk sporene på motsatt side, som vi ser av dette bildet. Stasjonsbygningen har tidligere vært mørk (se også her og her).

Seljås stasjon lå 27,15 km fra Treungen, 27,52 km fra Nelaug (nye) og 63,71 km fra Arendal. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag om den nedlagte stasjonen, som også er nevnt i denne turskildringen samt i bøker som Banedata 2004 og «Togbytte på Nelaug».

Privet

Stoa stasjon

Stoa er faktisk en ny holdeplass på Arendalsbanen, som ellers har vært omtalt som nedleggingstruet fra tid til annen, mens driften er blitt opprettholdt ved hjelp av lokale bevilgninger. Holdeplassen ligger ved Stoa senter (se også her) i utkanten av Arendal. Den åpnet offisielt den 18. august 2008, men ble tatt i bruk allerede 19. juli samme år under båtracet Norwegian Grand Prix. (Ifølge Banedata 2004 lå det en holdeplass ved samme posisjon fra 1937 til 1938.)

Det er ingen stasjonsbygning eller billettautomat ved denne ubetjente holdeplassen, men det er leskur og tilgjengelighet for funksjonshemmede. Siden holdeplassen er ved et kjøpesenter, er det ikke overraskende parkeringsplass og kafé i nærheten. Vi har altså å gjøre med en relativt typisk jernbaneholdeplass av vår tid, om enn atypisk for Arendalsbanen, der søte små hus er normen.

Stoa holdeplass ligger 2,94 km fra Arendal stasjon (og 313,79 km fra Oslo, om det nå skulle ha noens interesse). Den unge alderen gjør nok sitt til at holdeplassen ikke er funnet verdig et oppslag hos Norsk jernbaneklubb, men det finnes oppslag om den hos Wikipedia, NSB og Jernbaneverket.

Mot Arendal

Mot Nelaug

Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i Neste stasjon (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; 1991: 1, 2
Simonstad; historiske bilder: 1
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1992, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1991: 1, 2, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Åmli stasjon

Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli i desember 1910. Offisiell åpning var den 17., mens ordinær drift startet den 18., ifølge boken «Togbytte på Nelaug». Som nevnt i baneoppslaget ble banen forlenget videre til Treungen i 1913 for så å bli nedlagt i 1967. Stasjonsbygningen og godshuset på Åmli ble tegnet av Harald Kaas og huser i dag henholdsvis bibliotek og rutebilstasjon (eller pakkestasjon, som det står på skiltet) for Telemark bilruter. Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) tegnet Kaas stasjonsbygningen etter en skisse av Paul Due (skal muligens være Paul Armin Due), og det sies at begge bygningene er eid av kommunen. En titt på gamle bilder på nettet tyder på at selve stasjonsbygningen er utvidet noe gjennom årene.

Den 17. desember 2010 ble det feiret hundreårsjubileum for banen på Åmli stasjon. Begivenheten er omtalt hos Jernbaneverket, Arendalsbanens venner og andre steder på nettet. Stasjonen er 21,74 km fra Nelaug, 57,94 km fra Arendal og 303,13 km fra Oslo V via Nelaug. Høyden over havet er 152,1 meter. Det finnes oppslag om stasjonen også i Banedata 2004 og Neste stasjon samt hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Hele bygningen

Tidligere godshus

Simonstad stasjon

Simonstad stasjon åpnet den 17. desember1910 da Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli. Stasjonen ligger 8,28 km fra Nelaug, langs fylkesvei 415.

Her stod en gang i tiden en stasjonsbygning som var tegnet av Harald Kaas, men den ble revet etter at banen mellom Nelaug og Treungen ble nedlagt i 1967. Det meste av skinnegangen på banen er revet opp, men skinnegangen mellom Simonstad og Nelaug (eller for den saks skyld Arendal) ligger der fortsatt, og strekningen opp til Simonstad åpnet for godstrafikk igjen i 1971. Den ble det slutt på i 1998, men strekningen er ikke formelt nedlagt. Norsk jernbaneklubb opplyser for øvrig at Simonstads status ble nedgradert til stoppested i ca. 1935. Dette bekreftes av Banedata 2004, som opplyser at statusen fra 1958 var holdeplass.

Vanntårnet står her fortsatt, og i 2007 ble foreningen «Vanntårnets venner» dannet og har fått midler til å restaurere tårnet og området rundt, der det også står et togsett på utstilling. En rasteplass åpnet her i 2010. Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. oktober det året, på dagen hundre år etter forlengelsen til Åmli.

Simonstad stasjon er visstnok 289,69 km fra Oslo og 143,4 moh. Også Jernbane.net har et oppslag om den.

Inne i vanntårnet

Togsett og rasteplass

Rasteplass for folk med dragning mot tog

Krøllete spor mot Arendal

Dresin ved reisens slutt

Her slutter Treungenbanen

Vegårshei stasjon

Stasjonen på Heia åpnet da Sørlandsbanen ble forlenget til Nelaug i 1935. Stasjonsbygningen minner sterkt om andre stasjonsbygninger langs banen som Gjerstad, Hynnekleiv og Herefoss. Det skulle i så fall tyde på at den er signert NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel.

Stasjonen ble fjernstyrt 1970 ifølge Norsk jernbaneklubb. Den er ubetjent og uten billettautomat, men venterommet er åpent alle dager. Ifølge Wikipedia er det bussforbindelse til Tvedestrand. Ellers er det parkeringsplass her, og i Vegårshei kommune er det en ordning med togtaxi som forhåndsbestilles. Adkomstmessig kan det opplyses at det er planovergang til midtplattformen. Det går to spor forbi stasjonen.

Ifølge rutetabell hos NSB stopper alle tog på Sørlandsbanen her (ved behov).

Vegårshei stasjon er 261,51 km fra Oslo og 183 moh. For øvrig finnes det oppslag om stasjonen hos Jernbane.net (som også har bilder fra venterommet), NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Mot Kristiansand

Mot Oslo

Lillesand stasjon

Lillesand-Flaksvandbanen, og med den Lillesand stasjon, åpnet den 4. juni 1896. Banen ble nedlagt i 1953. Sporene er fjernet, men stasjonsbygningen i Lillesand står der fortsatt nede på havnen, mellom turistkontoret og rutebilstasjonen, 2,4 moh. I Nils Carl Aspenbergs bok «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) vises et bilde fra 1961 av det som hadde vært lokstall, men som da var tatt i bruk som garasje. Undertegnede har ikke sett dette bygget i Lillesand og antar at det er revet, eventuelt flyttet. Videre omtaler Wikipedia vognhall, pakkbu, kullbu og svingskive samt sidespor til kaiene, men heller ikke disse er å se i dag. Aspenberg nevner at Lillesand stasjon er foreslått fredet. Undertegnede har ikke funnet noe hos Riksantikvaren om dette, men bygningen er oppført på Jernbaneverkets verneliste.

Banens trasé ut av Lillesand sentrum er blitt til en del av fylkesvei 402 (tidligere riksvei 402) mot Møglestu og Birkeland, skjønt det er ikke lenger gjennomkjøring fra sentrum til Vestre Moland kirke denne veien; i stedet henvises man til å kjøre et stykke langs gamle E18.

Det finnes en rekke gamle bilder her, og stasjonen er også omtalt hos Norsk jernbaneklubb og her. Her er et kart over stasjonsområdet slik det var.

Annonse