Viser arkivet for stikkord askerbanen

Der man går hvis man ikke vil gå i trapper…

Høn stasjon

Høn stoppested ved Drammenbanen åpnet i 1930 og ble nedgradert til holdeplass i 1971. Vi befinner oss i Asker kommune, og Høn er første sted med togstopp nord for Asker stasjon.

«Banedata 2004» ser ut til å antyde at det var en bygning her da stoppestedet åpnet i 1930, mens en ny bygning (formodentlig det kasseformede bygget som står på perrongen mellom sporene) ble oppført i 1948 og tatt i bruk i 1951. Dette virker imidlertid noe merkelig, siden strekningen ble lagt om til dobbeltspor noen få år senere. Skal det være 1957? Adkomst til perrongen er i alle fall via relativt bratte trapper opp til dette bygget. Det er rullespor for barnevogner, men holdeplassen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede. På sørøstsiden av sporene står et gult hus som kan tenkes å ha hatt noe med stoppestedet å gjøre en gang i tiden.

Vi er 21,37 km fra Oslo V eller 22,17 km fra Oslo S og 87 moh. Her stopper bare lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad. Andre tog kjører gjennom tunnelene på Askerbanen.

Det finnes oppslag om holdeplassen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Vakås stasjon

Vakås holdeplass på Drammenbanen åpnet i 1957 og har aldri vært noe mer enn en holdeplass. Den ble anlagt idet det kom dobbeltspor på strekningen Sandvika-Asker og traseen sør for Hvalstad ble lagt om.

Det kasseformede bygget som står på perrongen mellom sporene, er formodentlig tegnet ved NSBs arkitektkontor, uten at «Banedata 2004» har noen nærmere opplysninger om dette. Oppgangen til perrongen er gjennom dette huset. På Vakås er det ikke nødvendig å forsere trapper; her skrår gulvet oppover som i Københavns Runde tårn.

Vi er 20,32 km fra Oslo V eller 21,23 km fra Oslo S. Her stopper bare lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad. Andre tog kjører gjennom tunnelene på Askerbanen.

Det finnes oppslag om holdeplassen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB og Jernbaneverket.

Undergang rett nord for holdeplassen

Asker stasjon

Asker stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og hadde da, i likhet med andre stasjoner langs banen, en stasjonsbygning tegnet av Georg Bull. Bygningstypen var kjent som Askertypen og ble gjenbrukt av Bull et par andre steder. Denne ble i 1921 avløst av en bygning tegnet av Ragnvald Utne ved NSBs arkitektkontor. Denne igjen ble revet i 1957, og i 1960 kom det til en ny NSB-tegnet bygning. Stasjonen er ombygget i forbindelse med anleggelsen av Flytoget i 1998 og utvidelse til fire spor i 2003-2006. Dagens bygg er tegnet av Niels Torp. Undergangen har audiovisuell utsmykning av Sven Påhlsson og Erik Wøllo. Se for eksempel bilde her. Enkelte tidligere stadier av stasjonen er dokumentert av Norsk jernbaneklubb.

Dette er Norges femte mest trafikkerte jernbanestasjon, og her stopper alt som kan krype og gå av passasjertog på strekningen, det vil si Flytoget og NSBs fjerntog og lokaltog. Enkelte av sistnevnte har Asker som endestasjon. Det aller meste av disse togene kjører for tiden på Askerbanens tunnelsystem, men lokaltog på strekningen innover mot Oslo kjører langs den egentlige Drammenbanen. Det er ellers bussterminal og drosjeholdeplass i tilknytning til stasjonen, slik at Asker stasjon — i likhet med f.eks. Lysaker og Sandvika — i dag fremstår som en moderne kommunikasjonssentral som er nærmest ugjenkjennelig i forhold til tidligere tiders småbystasjoner.

Asker stasjon er 23,16 km fra Oslo V eller 23,83 km fra Oslo S og 104,6 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Ekspedisjonsbygget fra en annen vinkel

Takoverbygg

Takoverbygg

På perrongen

Tunnelåpning

Oversikt fra østsiden av linjen

Hvalstad stasjon

Hvalstad stasjon på Drammenbanen åpnet i 1872 og hadde først en stasjonsbygning tegnet av Georg Bull. Denne er avbildet hos Wikipedia og Norsk jernbaneklubb og ligger et lite stykke unna dagens stasjon. Traseen ble nemlig lagt om noe i 1915 for å unngå en treviadukt. På det nye stasjonområdet ble den gule stasjonsbygningen som er vist på hovedbildet her, oppført. Den ble tegnet av Jens Flor og huser nå Asker dyreklinikk snarere enn togpassasjerer. Tidligere hadde den en annen farge. I forbindelse med omlegging til dobbeltspor fikk stasjonen i 1957 det kasseformede bygget på perrongen mellom sporene, tegnet av Julia Kristiansen ved NSBs arkitektkontor. Da ble også traseen lagt om litt, denne gangen sør for stasjonen, der det kom til et par nye tunneler.

Hvalstad stasjon er 19,25 km fra Oslo V eller 20,19 km fra Oslo S og 64 moh. Den ble fjernstyrt i 1993 og ubemannet i 1995. De fleste togene på strekningen kjører nå i tunnelene på Askerbanen og dermed utenom stasjoner som denne, og det er bare lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad som betjener Hvalstad.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Stasjonsskilt

Her er det dyreklinikk

Kassebygg på perrongen mellom sporene

Trolig tidl. godshus eller uthus

Sandvika stasjon

Sandviken stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og ble kalt Sandvika fra 1922. De som så den opprinnelige stasjonen, ville neppe ha gjenkjent dagens stasjon, selv om det later til at Georg Bulls gamle bygning fortsatt er å finne i området, om enn i lett modernisert versjon. Stasjonen er endret mye opp gjennom årene. En bygning av Gudmund Hoel fra 1916 (iflg. «Neste stasjon») eller 1919 (iflg. «Banedata 2004») måtte i 1993 vike for dagens stasjonsanlegg, som er tegnet av Arne Henriksen. Det samme gjaldt et hus fra 1961 mellom spor 3 og 4. Derimot er Bjarne Friis Baastads stillverkshus fra 1923 bevart. Det sies å være enestående i sitt slag i Norge.

Jernbanelinjen gjennom Sandvika ligger på et hevet nivå, og selv om linjen deler tettstedet i to, er det flere krysningsmuligheter enn før. Stasjonsområdet ligner mer på et moderne kommunikasjonsknutepunkt enn på tidligere tiders småbystasjoner med stasjonsbygg. Stasjonshall og andre funksjoner er lagt under selve sporene. Det er bussholdeplass, drosjeholdeplass og avgiftsbelagt parkering i tilknytning til stasjonen.

Her stopper en rekke lokaltog, fjerntog og flytog. Dette fremgår av Jernbaneverkets oversikt, som også viser togtider. Ellers er det rutetabeller hos NSB og Flytoget. Mye av trafikken gjennom stasjonen går for øvrig over Askerbanen.

Sandvika stasjon er 13,19 km fra Oslo V eller 14,14 km fra Oslo S og 12 moh. Foruten i allerede siterte kilder finnes det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Rom eiendom (nåværende stsjon og gammel bygning).

Lysaker stasjon

Lysaker stasjon åpnet opprinnelig sammen med Drammenbanen i 1872, men den er blitt ganske mye forandret opp gjennom årene, særlig i det siste. Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull og brant i 1914. Den kan studeres her. Så fikk stasjonen en ny bygning tegnet ved NSBs arkitektkontor, og den ble revet i 1987, ifølge «Banedata 2004», som sier at det etter dette var ekspedisjonshus på plattformen. Det er imidlertid mulig at dette stod der før stasjonsbygningen ble revet, for et slikt hus er avbildet på 1970-tallet hos Norsk jernbaneklubb.

Dagens stasjonsanlegg åpnet i august 2009. Det er nå fire spor på stasjonen, og det meste (alt?) av tog stopper her, inkludert Flytoget og en rekke fjern- og lokaltog. Stasjonen sies i Wikipedia å være Norges tredje mest trafikkerte. Ifølge Jernbaneverket har 25000 mennesker sin arbeidsplass mindre enn 800 meter fra stasjonen. Stasjonen er ubetjent, men har billettautomater, og plattformene er tilgjengelige for bevegelseshemmede. Servicefunksjonene er nå i området under sporene. Stasjonen er knyttet til Askerbanen, slik at de fleste tog kan unngå småholdeplassene på strekningen Lysaker /bulletin/show/562803_asker-stasjon">Asker. Forlengelse av denne videre mot Oslo er p.t. på diskusjonsstadiet. Det er ellers snakk om at det skal bli trikk til Fornebu. Stasjonen har fått mye skryt, men i etterkant av fullføringen var det en rettssak om oppgjøret mellom hovedentreprenøren og Jernbaneverket.

Lysaker sies å være 6,02 km Oslo V eller 7,00 km fra Oslo S og 7,5 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Jernbane.net, NSB og Bygg uten grenser. En rekke gamle bilder er å finne her, og den som søker på nettet, vil også finne mange bilder fra byggeperioden.

Skøyen stasjon

Tyskestranden stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og endret navn til Bygdø i 1876, Skøien i 1903 og Skøyen i 1921.

Opprinnelig hadde stasjonen en bygning i sveitserstil tegnet av Georg Bull. Denne kan ses på bilder hos Norsk jernbaneklubb: Den var formodentlig slik i en tidlig fase og ble siden ombygget slik og slik. Ifølge «Banedata 2004» ble denne bygningen revet ved omleggingen til dobbeltspor og elektrisk drift rundt 1915-16, mens NJK sier på nettstedet at den ble flyttet, uten å angi hvor.

Ved nevnte omlegging ble stasjonen flyttet et par hundre meter ut av byen og fikk nytt utseende med ekspedisjonshus på plattformen mellom sporene og stasjonsmesterbolig (tegnet av Eivind Gleditsch ved NSBs arkitektkontor) på gateplan med inngang til stasjonsanlegget (se hovedbildet). Sistnevnte bygning er nær identisk med tilsvarende på Bestun stasjon. Da Oslotunnelen åpnet i 1980, ble stasjonen fjernstyrt fra Oslo S. Stasjonen ble betydlig ombygget etter planer av Arne Henriksen til åpningen av Gardermobanen. Blant annet ble den utvidet til fire spor og fikk utgang mot Hoffsveien. Gleditsch’ bygning ble imidlertid bevart.

Skøyen er eneste stasjon med passasjertrafikk i Oslo vest. Her stopper det meste, inkludert åtte lokaltogruter, hvorav fire har Skøyen som endestasjon. Jernbaneverkets oppslag gir et inntrykk av dette, og NSB har rutetabeller. Også Flytoget stopper her. Ellers antas Skøyen å bli koblet til Askerbanen — muligens i 2015.

Skøyen stasjon sies å være 3,38 km fra Oslo V eller 4,38 km fra Oslo S og 8 moh. Det er oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB, og Rom eiendom samt i Oslo byleksikon.

Drammenbanen

Drammen stasjon

Drammenbanen betegner, ikke overraskende, jernbanelinjen fra Oslo til Drammen. Den åpnet den 7. oktober 1872. Da gikk den fra Oslo V og var, som mange av våre jernbaner på den tiden, smalsporet. Ved åpningen forbandt den landets hovedstad med Randsfjordbanen, som var åpnet trinnvis fra Drammen til Randsfjord (Jevnaker) i perioden 1866-1868.

I dag føles det mer naturlig å tenke på Drammenbanen som første del av Bergensbanen, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen ut av Oslo. Sistnevnte åpnet fra Drammen til Larvik i 1881 og ble forlenget til Skien i 1882. Den var da også smalsporet.

Omleggingen av de vestlige jernbanestrekningene til normalspor begynte med Bergensbanen og Randsfjordbanen til førstnevntes åpning i 1909. Drammenbanen ble radikalt oppgradert rundt den første verdenskrig og frem til begynnelsen av 1920-tallet med omlegging til normal sporvidde, dobbeltspor (i første omgang på strekningen Oslo-Sandvika) og elektrisk drift. Vestfoldfbanen ble lagt om betydelig senere.

Opprinnelig hadde banen en helt annen trasé enn nå mellom Asker og Brakerøya. I 1973 ble imidlertid Lieråstunnelen åpnet og reisetiden kortet drastisk ned. Den gamle strekningen kalles nå Spikkestadlinjen og har et eget oppslag. En annen trafikkmessig forbedring er byggingen av
Askerbanen på dobbeltspor i tunnel parallelt med deler av Drammenbanen. Strekningen Sandvika-Asker åpnet i 2005, og Lysaker-Sandvika åpnet den 2. september 2011. Det ser ut til at bare lokaltogene på Drammenbanen følger den gamle strekningen mellom Asker og Lysaker. Ikke noe tilsvarende er gjort for strekningen Lysaker-Oslo. Der ser man ut til å avvente en eventuell utvidelse av Oslotunnelen.

Med Oslotunnelen er Vestbanen forsvunnet og Drammenbanen med forlengelser koblet sammen med resten av jernbanenettet på en forholdsvis effektiv måte. Vi tar likevel med stasjoner på den grenen som går fra Vestbanen til like ved Skøyen, i dette oppslaget.

Noen ord om kilometerposisjoner: Jernbaneverket oppgir stasjonenes avstand til Oslo S etter dagens trasé. Ellers varierer praksis noe. «Banedata 2004» har dobbelt bokholderi (Oslo V og Oslo S) for stasjonene ut til Asker, mens det ser ut til at kilometringen forbi Lieråstunnelen er basert på den gamle traseen over Spikkestad.

Oppslag om Drammenbanen finnes blant annet hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Rutetider er å finne hos NSB.

Oslo S; flere bilder: 1
Nationaltheatret: 1, 2
Elisenberg
Oslo V: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3
Skarpsno
Skøyen: 1, 2
Bestun
Lysaker; tidligere stasjonsbygning
Myra
Stabekk; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Strand
Høvik: 1, 2
Ramstad
Blommenholm: 1, 2
Sandvika; stillverkshus
Jong
Slependen
Billingstad
Hvalstad: 1, 2
Vakås
Høn: 1, 2
Asker: 1, 2, 3, 4, 5; 1993 (bygning nr. 2); historiske bilder (eldste bygning): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Lier (Tuverud)
Brakerøya
Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26

(Se også albumene Jernbanemuseet og Småplukk, rundt omkring)

Annonse