Viser arkivet for stikkord arnehenriksen

Drammen stasjon

Drammen er et av landets viktigste jernbaneknutepunkter. Det begynte med Randsfjordbanen, som åpnet fra Drammen til Vikersund i 1866 og ble fullført til Randsfjord i 1868. Siden kom Drammenbanen fra Kristiania i 1872, og i 1881 åpnet Vestfoldbanen (eller Jarlsbergbanen) fra Drammen til Larvik (og videre til Skien året etter). I våre dager går også Bergensbanen over Drammen, langs mye av den traseen som ble kalt (og forsåvidt kalles) Randsfjordbanen.

Den opprinnelige stasjonsbygningen (på hovedbildet) ble tegnet av Georg Bull og hadde opprinnelig to etasjer. Ifølge Artemisia.no ble den oppført i 1863, og stasjonen åpnet altså i 1866. Bygningen fikk påbygget en ekstra etasje på 1920-tallet, og her har man respektert den opprinnelige stilen, i motsetning til i Trondheim, der Balthazar Langes stasjonsbygning fikk en tredjeetasje med andre vinduer. Det sies i boken «Neste stasjon» at bygningen en gang i tiden var forbundet med en vognhall i tre. Denne opprinnelige bygningen huser i dag Peppes pizza, mens dagens stasjonsbygning er tilbygget ved siden av, som ble tegnet av Aasmund Dahl og Arne Henriksen og oppført i 1977.

Jernbanemessig er det mye annet å finne i Drammensområdet enn selve stasjonen, ikke minst den store verkstedsbebyggelsen og alle sporene ved Sundland, som det finnes noen bilder av her i sonen. Dette skal stort sett få hvile i denne omgang. Det kan imidlertid nevnes at det en periode var sporbrudd i Drammen. Opprinnelig var alle banene vest for Oslo smalsporet (1067 mm), før de ble lagt om til normalspor (1435 mm). Først ut var Randsfjordbanen, som ble lagt om i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen (som da gikk over Roa til Hønefoss), mens Drammenbanens normalspor åpnet først i 1920 og Vestfoldbanen ble normalsporet mange år senere. De som besøker Jernbanemuseet på Hamar, vil se et stillverkshus fra Drammen. Av “historiske” begivenheter ellers kan vi nevne jernbaneulykken i Drammen i 1923.

Nærmere vår egen tid ble plattformene modernisert og fikk nye plattformtak ca. 2005. Det var så en periode med ombygging av spor- og signalanlegg som trakk noe ut i tid. I 2009 begynte imidlertid Flytoget å trafikkere strekningen fra Drammen til Gardermoen. Deretter var det på tide å gjøre noe med bygninger og publikumsområder. Det ble for eksempel meldt om dårlig fremkommelighet for bevegelseshemmede. Stasjonen gjennomgikk en ombygging og oppussing i perioden september 2010 til juni 2011, med åpning 15. juni (under byjubileet). Prosjektet har ifølge Jernbaneverket kostet nærmere 60 millioner kroner. I tillegg svis det av adskillige millioner til opprusting av Strømsø torg like utenfor, og det kan synes som om man endelig er blitt enige om å sette i gang med å bygge parkeringshus ikke så langt unna.

Bulls bygning har fått en litt annen farge enn den har hatt i de senere år. Detaljer omkring utbyggingen ellers er nevnt i diverse medieomtale. Stasjonen har fem spor for passasjertrafikk med undergang (trapp eller trinnfri, ev. med heis) til to plattformer med spor 2-5. Et inntrykk av togavganger og servicetilbud får man hos Jernbaneverket og i NSBs rutetabeller.

Drammen stasjon ligger 42 km fra Oslo S (52,86 km fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé via Spikkestad) og 2,2 moh. Blant andre steder som har oppslag om stasjonen, kan nevnes Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Det finnes dessuten en rekke gamle bilder, tegninger og skisser på denne nettsiden.

Slependen stasjon

Slependen holdeplass på Drammenbanen ligger i grensetraktene mellom Bærum og Asker, litt vest for Sandvika og 15,82 km fra Oslo S. Det åpnet stoppested her så tidlig som 1873. Navnet ble da skrevet Slæbenden, så Slæbende fra ca. 1874, Slæbenden fra 1894 og altså Slependen fra 1921. Status har vært holdeplass siden 1970.

Det her vært flere ombygginger. Ved den store ombyggingen av Drammenbanen ble den gamle stasjonsbygningen revet. Det er mulig at plattformen ble gjort lengre ved samme anledning, for «Banedata 2004» melder om en liten endring i kilometringen. Stasjonsbygningen fra den gang ble revet i 1960, året etter at det ble oppført en ny (tegnet ved NSBs arkitektkontor) i forbindelse med omlegging til dobbeltspor på strekningen. Denne ble så revet etter at dagens holdeplass stod klar.

Dagens holdeplass fikk sin form i 1993 (ved Arne Henriksen) og ble liggende ca. 400 meter nærmere Sandvika enn den gamle. Jong holdeplass ble nedlagt ved samme anledning. Bilder hos Norsk jernbaneklubb viser hvordan den tidligere holdeplassen så ut.

Slependen holdeplass er ubetjent og trafikkeres av lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad.

Oppslag om holdeplassen finnes også hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Sandvika stasjon

Sandviken stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og ble kalt Sandvika fra 1922. De som så den opprinnelige stasjonen, ville neppe ha gjenkjent dagens stasjon, selv om det later til at Georg Bulls gamle bygning fortsatt er å finne i området, om enn i lett modernisert versjon. Stasjonen er endret mye opp gjennom årene. En bygning av Gudmund Hoel fra 1916 (iflg. «Neste stasjon») eller 1919 (iflg. «Banedata 2004») måtte i 1993 vike for dagens stasjonsanlegg, som er tegnet av Arne Henriksen. Det samme gjaldt et hus fra 1961 mellom spor 3 og 4. Derimot er Bjarne Friis Baastads stillverkshus fra 1923 bevart. Det sies å være enestående i sitt slag i Norge.

Jernbanelinjen gjennom Sandvika ligger på et hevet nivå, og selv om linjen deler tettstedet i to, er det flere krysningsmuligheter enn før. Stasjonsområdet ligner mer på et moderne kommunikasjonsknutepunkt enn på tidligere tiders småbystasjoner med stasjonsbygg. Stasjonshall og andre funksjoner er lagt under selve sporene. Det er bussholdeplass, drosjeholdeplass og avgiftsbelagt parkering i tilknytning til stasjonen.

Her stopper en rekke lokaltog, fjerntog og flytog. Dette fremgår av Jernbaneverkets oversikt, som også viser togtider. Ellers er det rutetabeller hos NSB og Flytoget. Mye av trafikken gjennom stasjonen går for øvrig over Askerbanen.

Sandvika stasjon er 13,19 km fra Oslo V eller 14,14 km fra Oslo S og 12 moh. Foruten i allerede siterte kilder finnes det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Rom eiendom (nåværende stsjon og gammel bygning).

Skøyen stasjon

Tyskestranden stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og endret navn til Bygdø i 1876, Skøien i 1903 og Skøyen i 1921.

Opprinnelig hadde stasjonen en bygning i sveitserstil tegnet av Georg Bull. Denne kan ses på bilder hos Norsk jernbaneklubb: Den var formodentlig slik i en tidlig fase og ble siden ombygget slik og slik. Ifølge «Banedata 2004» ble denne bygningen revet ved omleggingen til dobbeltspor og elektrisk drift rundt 1915-16, mens NJK sier på nettstedet at den ble flyttet, uten å angi hvor.

Ved nevnte omlegging ble stasjonen flyttet et par hundre meter ut av byen og fikk nytt utseende med ekspedisjonshus på plattformen mellom sporene og stasjonsmesterbolig (tegnet av Eivind Gleditsch ved NSBs arkitektkontor) på gateplan med inngang til stasjonsanlegget (se hovedbildet). Sistnevnte bygning er nær identisk med tilsvarende på Bestun stasjon. Da Oslotunnelen åpnet i 1980, ble stasjonen fjernstyrt fra Oslo S. Stasjonen ble betydlig ombygget etter planer av Arne Henriksen til åpningen av Gardermobanen. Blant annet ble den utvidet til fire spor og fikk utgang mot Hoffsveien. Gleditsch’ bygning ble imidlertid bevart.

Skøyen er eneste stasjon med passasjertrafikk i Oslo vest. Her stopper det meste, inkludert åtte lokaltogruter, hvorav fire har Skøyen som endestasjon. Jernbaneverkets oppslag gir et inntrykk av dette, og NSB har rutetabeller. Også Flytoget stopper her. Ellers antas Skøyen å bli koblet til Askerbanen — muligens i 2015.

Skøyen stasjon sies å være 3,38 km fra Oslo V eller 4,38 km fra Oslo S og 8 moh. Det er oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB, og Rom eiendom samt i Oslo byleksikon.

Holmlia stasjon

Holmlia stasjon på Østfoldbanen åpnet i 1932, men dagens holdeplass — like ved siden av Holmlia senter — er fra 1982 og ligger 350 meter nærmere Oslo enn den gamle. Den ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Arne Henriksen og mottok arkitekturprisen Houends fonds diplom i 1988.

Vi befinner oss 9,85 km fra Oslo S. Lokaltogene mellom Skøyen og Ski stopper her. Det gjør også togene til Mysen, som ellers ikke stopper mellom Oslo S og Ski.

Stasjonen er tilrettelagt for bevegelseshemmede med heis ned til plattformen. Det finnes oppslag om den hos Wikipedia, NSB, Jernbaneverket og Norsk jernbaneklubb. Sistnevnte har også bilde av den gamle holdeplassen fra før 1982.

Lillestrøm stasjon

Lillestrøm stasjon ligger ved Hovedbanen, Gardermorbanen og Kongsvingerbanen. Dette er stasjonen der alle tog stopper, både Flytoget (som har dette som eneste stoppested mellom Oslo og Gardermoen), fjerntog og en rekke lokaltog (både gjennom Romeriksporten og langs Hovedbanen).

Stasjonen ble åpnet med Hovedbanen i 1854 og hadde da en stasjonsbygning av Schirmer og von Hanno på Vestisiden av Nitelva. Denne stasjonsbygningen skal ha eksistert som privatbolig frem til 1987, og det skal fortsatt være mulig å spore opp et pakkhus ifølge boken Neste stasjon.

I forbindelse med åpningen av Kongsvingerbanen i 1862 ble stasjonsanlegget konsentrert til østsiden av Nitelva, og ny stasjonsbygning (visstnok også av Schirmer og von Hanno) ble oppført. Bygningen på bildene her (tegnet av Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) ble ifølge Banedata 2004 oppført i 1930 og skal ha blitt tatt i bruk den 5. november 1934, og den gamle bygningen ble revet. Hoels bygning står på vernelisten.

Senere er stasjonsområdet grundig bygget om i forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen. Den bygningen som faktisk brukes i dag, er tegnet av Arne Henriksen og åpnet i 1998. Linjene fra Gardermobanen (gjennom Romeriksporten) og Hovedbanen (fra Strømmen/Sagdalen) kommer sammen ved Lillestrøm stasjon for siden å følge delvis samme trasé, delvis adskilte traseer nordover. Det er rutebilstasjon like ved stasjonen. Det nye stasjonsanlegget (som ennå ikke ikke er avbildet her) er grundigere beskrevet i et par av kildene nevnt nedenfor.

Et tidligere takoverbygg herfra befinner seg forresten på Maihaugen.

16. juni 2011 inntraff en ulykke ved stasjonen der en person ble påkjørt av Flytoget og døde.

Lillestrøm stasjon er 20,95 km fra Oslo og 109 moh.

Annen omtale på nettet:

Fra siden mot togene.

Hovedbanen

Eidsvoll stasjon — Den nedlagte stasjonen, en gang endestasjon på Norges første jernbanestrekning.

Hovedbanen, fra Oslo til Eidsvoll, er Norges eldste jernbanelinje. Den åpnet offisielt den 1. september 1854, men var i full drift en måned tidligere. Ting tyder på at byggingen tok et par år, for i denne skildringen sies det at jernbanen kom til Strømmen i 1852, og et annet sted nevnes det at det foregikk persontransport til Strømmen mer enn et år før den offisielle åpningen av banen samt godstrafikk noe før det. Strømmen kan dermed i en viss forstand sies å ha vært den første nordlige endestasjonen. Banen ble i sin tid finansiert delvis med britisk kapital, og ble i begynnelsen drevet av konsortiet Norsk Hoved-Jernbane (NHJ), før staten ved NSB overtok i 1926.

Dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm åpnet i 1903 og mellom Oslo Ø og Bryn i 1904. Strekningen Oslo Ø-Lillestrøm ble elektrifisert i 1927 og Lillestrøm-Eidsvoll i 1953.

De opprinnelige bygningene langs Hovedbanen ble tegnet av Schirmer og von Hanno, men de er for en stor del enten bygget om til det ugjenkjennelige eller erstattet med nye bygninger. Kløftabygningen kan imidlertid beundres på Jernbanemuseet på Hamar. Oslo Ø står naturligvis fremdeles, men har ikke sin opprinnelige form. Dette er i det hele tatt en strekning der mye er blitt endret siden åpningen.

Etter at Gardermobanen— som går parallelt langs det meste av strekningen — åpnet, har Hovedbanen mistet mye av sin betydning for persontrafikken. Fjerntogene (unntatt nattogene) følger Gardermobanen, og det går lokaltog over Gardermobanen til nye Eidsvoll stasjon. Lokaltogene på Hovedbanen går nå bare til Dal (fra Drammen, men mellom Oslo og Lillestrøm går de gjennom Romeriksporten). Fra desember 2012 går lokalogene fra Lillestrøm igjen til Spikkestad på Spikkestadlinjen. Godstogene ser ut til å være henvist til Hovedbanen, som dermed fungerer som en avlastning for Gardermobanen og bidrar til at passasjertrafikken der kan avvikles mer effektivt. Rutetabeller er å finne hos NSB.

Det kan nevnes at Hovedbanen i sin tid hadde en sidebane som nå er nedlagt. Det dreier som om den gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen (se også Jernbane.net).

Det er oppslag om Hovedbanen også hos Wikipeda, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Det står litt om banen også i bøkene «Neste stasjon» (Gyldendal,1997) og «Banedata 2004» (utgitt av Norsk jernbaneklubb) samt i generell jernbanelitteratur.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Bryn: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Alna
Nyland
Grorud; i 1993; historiske bilder: 1
Haugenstua
Høybråten
Lørenskog; utkledd som Sesam stasjon; historiske bilder: 1, 2, 3
Hanaborg
Fjellhamar
Strømmen: 1, 2, 3, 4, 5; 1991; historiske bilder: 1
Sagdalen: 1, 2
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Leirsund; tidligere farge (gammel bygning)
Frogner
Lindeberg: nåværende stasjon, stasjonsbygning (brant 2006)
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Jessheim: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordby
Hauerseter: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Dal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; historiske bilder: 1, 2, 3
Varud: 1, 2
Bøn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2
Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell, Linjelangs, Småplukk, Oslo og Historiske bilder)

Kongsvingerbanen

Hagatypen (av Schirmer og von Hanno) er brukt på flere stasjoner på Kongsvingerbanen

For våre formål defineres Kongsvingerbanen som strekningen fra Lillestrøm til Kongsvinger samt den fortsettelsen til Charlottenberg som gjerne kalles Grensebanen.

Kongsvingerbanen åpnet 3. oktober 1862 og var normalsporet fra starten av. Grensebanen ble satt i drift i 1865 og høytidelig åpnet i 1871, da forbindelsen på svensk side var klar. Strekningen ble elektrifisert i 1951. Banen mellom Lillestrøm og Kongsvinger har for en stor del stasjonsbygninger som ble tegnet av Schirmer og von Hanno, mens Grensebanens stasjoner ble tegnet av Georg Bull.

En vesentlig del av trafikken er lokaltog mellom Oslo og Årnes. Fra 2012 er det faktisk bare Skarnes som har togstopp mellom Årnes og Kongsvinger, og ingen av stasjonene på Grensebanen har lenger togstopp. Dette er skildret i en rapport hos Jernbaneverket, der det blant annet gjengis trafikkstatistikk og diskuteres mulig fremtidig utvikling (og avvikling). På Kongsvinger kan man bytte til svenske tog for lokaltrafikk i Värmland.

Kongsvingerbanen og stasjonene på den er ellers omtalt i bøker som Banedata 2004 og Neste stasjon, og bygningsmassen er dessuten beskrevet i et par bind utgitt av NSB i 1992. På nettet finnes omtale hos Wikipedia, Norsk jermbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Rutetider er å finne hos NSB. Se også Roy Olsens skildringer her, her og her.

Det ble feiret 150-årsjubileum for Kongsvingerbanen i 2012.

Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Tuen
Nerdrum
Fetsund; historiske bilder: 1, 2, 3
Svingen: 1, 2
Guttersrud
Sørumsand: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Blaker: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Rånåsfoss: 1, 2, 3, 4, 5
Auli
Haga
Bodung: 1, 2
Årnes: 1, 2; historiske bilder: 1
Seterstøa: 1, 2, 3, 4, 5
Disenå: 1, 2, 3, 4, 5
Skarnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Sander: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske: 1, 2, 3, 4
Galterud: 1, 2, 3, 4, 5
Kongsvinger: 1, 2, 3, 4; historiske:
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 23, 24, 25, 26, 27, 28
Granli: 1, 2, 3
Åbogen: 1, 2, 3, 4, 5
Matrand: 1, 2, 3, 4, 5
Skotterud: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Magnor: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 6, 7, 8, 9, 10
Riksgrensen: 1, 2
Charlottenberg

Andre bilder fra banen:
Lokaltogsett ved Oslo S
Utsikt nordover fra Åbogen plo

(Se ellers albumene Planoverganger, Linjelangs, Hedmark og Historiske bilder)

Moelv stasjon

Moelven stasjon på Dovrebanen åpnet med strekningen Hamar-Tretten i 1894, og navnet ble forenklet til Moelv i 1922.

I likhet med andre stasjoner på strekningen fikk Moelv bygninger som var tegnet av Paul Due. Selve stasjonsbygningen var av samme type som Kirkenær stasjon (på Solørbanen), og det finnes også et laftet ilgodshus. Sistnevnte står fortsatt, men selve stasjonsbygningen ble revet i 1981, da dagens stasjonsbygning ble oppført. Vi får tro den var i dårlig stand.

Dagens stasjonsbygning i tegl, tre og glass ble tegnet av Arne Henriksen ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1981. Henriksen har vunnet jernbanearkitekturprisen «Brunel Award» for den, og den er allerede oppført på vernelisten.

Strekningen ble fjernstyrt i 1966, ifølge Banedata 2004, som også forteller at stasjonen har vært ubemannet siden 1997. Det er imidlertid fortsatt venterom her, selv om billettsalget er overlatt til Narvesen. Her stopper Inter City-togene mellom Lillehammer og Vestfoldbanen samt nattogene mellom Oslo og Trondheim og togene til og fra Dombås, men ikke ekspresstogene, jf. NSBs rutetabeller. Buss og taxi stopper like ved stasjonen. I 2012 ble stasjonsområdet oppgradert med skikkelig plattform også på vestsiden av sporet og undergang mellom plattformene. Offisiell åpning var 1. november.

Vi befinner oss 155,95 km fra Oslo S og 147,3 moh. Det er ellers oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Arkivportalen og Rom eiendom.

Eidsvoll stasjon (ny)

Denne stasjonen ble bygget til åpningen av Gardermobanen i 1998 og avløste da den gamle Eidsvoll stasjon, som ligger et par hundre meter unna på Hovedbanen og nå ikke brukes som stasjon lenger. Vi er akkurat ved forgreningen der Gardermoen møter Hovedbanen og går over i Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) nordover.

Stasjonen ble tegnet av Arne Henriksen, og den er 67,86 km fra Oslo, 127,2 moh. Her snur lokaltogene fra Kongsberg. Billettsalget besørges av Narvesen og billettautomater, og ved stasjonen er bussholdeplass, drosjeholdeplass og parkeringsplass av en viss størrelse. For øvrig er tjenestetilbudet skildret hos Jernbaneverket og NSB. Andre oppslag om stasjonen finnes hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Annonse