Viser arkivet for stikkord arendalsbanen

Eivindstad planovergang og holdeplass

Bildene er fra planovergangen der en sidevei til fylkesvei 157 krysser Arendalsbanen ved Eivindstad. Vi er i Froland kommune, like nord for Eivindstad kraftstasjon. Det har en gang i tiden vært en holdeplass like ved her, skjønt det er vanskelig å fastslå nøyaktig plassering i dag uten presis avstandsmåling. Posisjonen oppgis i Banedata 2004 til 20,21 km fra Arendal (mot 18,10 km for Froland og 24,33  km for Bøylefoss; mellom Eivindstad og Bøylefoss har det vært enda to holdeplasser).

Ifølge Banedata ble det i 1938 opprettet en holdeplass med navnet Kraftanlegget Evenstad. Navnet ble endret til Evenstad kraftanlegg i 1942 og Eivindstad i 1946. Holdeplassen ble nedlagt i 1997, og vi får anta at det bare var en kort treplattform på stedet uten bygning. Ihvertfall er ingen bygning nevnt i Banedata, og holdeplassen er ikke en gang omtalt i boken «Togbytte på Nelaug», som handler om jernbanen mellom Arendal/Grimstad og Treungen. Heller ikke Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stedet, men holdeplassen er tatt med på baneoversikten i Nebysamlingene og Wikipedia.

Undertegnede hører gjerne fra folk som vet mer om den nedlagte holdeplassen (ikke minst nøyaktig plassering).

Stoa stasjon

Stoa er faktisk en ny holdeplass på Arendalsbanen, som ellers har vært omtalt som nedleggingstruet fra tid til annen, mens driften er blitt opprettholdt ved hjelp av lokale bevilgninger. Holdeplassen ligger ved Stoa senter (se også her) i utkanten av Arendal. Den åpnet offisielt den 18. august 2008, men ble tatt i bruk allerede 19. juli samme år under båtracet Norwegian Grand Prix. (Ifølge Banedata 2004 lå det en holdeplass ved samme posisjon fra 1937 til 1938.)

Det er ingen stasjonsbygning eller billettautomat ved denne ubetjente holdeplassen, men det er leskur og tilgjengelighet for funksjonshemmede. Siden holdeplassen er ved et kjøpesenter, er det ikke overraskende parkeringsplass og kafé i nærheten. Vi har altså å gjøre med en relativt typisk jernbaneholdeplass av vår tid, om enn atypisk for Arendalsbanen, der søte små hus er normen.

Stoa holdeplass ligger 2,94 km fra Arendal stasjon (og 313,79 km fra Oslo, om det nå skulle ha noens interesse). Den unge alderen gjør nok sitt til at holdeplassen ikke er funnet verdig et oppslag hos Norsk jernbaneklubb, men det finnes oppslag om den hos Wikipedia, NSB og Jernbaneverket.

Mot Arendal

Mot Nelaug

Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i Neste stasjon (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; 1991: 1, 2
Simonstad; historiske bilder: 1
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1992, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1991: 1, 2, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Rise stasjon

Rise er stasstasjonen på Arendalsbanen. Her er et relativt intakt og velholdt stasjonsanlegg fra banens glansdager, og stasjonen er tilholdssted for Arendalsbanens venner. På vei fra Arendal til Nelaug er dette siste stasjon i Arendal kommune før grensen til Froland.

Stasjonen ble anlagt i forbindelse med Arendalsbanen, men siden åpningen av den drøyde noe (ikke minst som følge av lokaliseringsstriden omkring Arendal stasjon), gikk den første togtrafikken hit over Grimstadbanen, som åpnet i 1907. Først året etter åpnet Arendalsbanen, og ifølge litteraturen var det omstigning mellom banene her. Det var altså ikke noe direktetog mellom Grimstad og Arendal (eller for den saks skyld mellom Grimstad og Nelaug eller Åmli / Treungen). I disse dager er det bare Arendalsbanens tog som stopper, og stasjonen er ubetjent (siden 1983) og uten billetautomat og venterom. Det er forresten mulig at vi burde kalle Rise en holdeplass. Kryssing er neppe mulig, for alle sidesporene er blindspor med manuelle sporveksler.

Stasjonsanlegget ble tegnet av Paul Armin Due. Det omfatter i tillegg til stasjonsbygning også privet samt et vanntårn litt nord for plattformen. Vanntårn er det flere av langs Arendalsbanen, men bare det ved Rise er i gjennomført jugendstil. Det er ukjent for undertegnede om et par små bygninger vis-à-vis vanntårnet har (eller har hatt) noe med stasjonen å gjøre, men de er ikke omtalt i boken «Neste stasjon», som for øvrig daterer bygningene ved stasjonen til 1910. Privetbygningen sies å være av Heskestadtypen (jf. Flekkefjordbanen), og vanntårnet har sin dobbeltgjenger på Flikkeid. Også stasjonsbygningen er av Flikekid-typen. Stasjonsanlegget er fredet. Foruten at Arendalsbanens venner holder til i stasjonsbygningen, står det et togsett med logoen deres på et sidespor her.

Rise stasjon er 10,19 km fra Arendal, 307,44 km fra Oslo og 44,8 moh. Andre oppslag er å finne hos Arendalsbanens venner, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket — samt, naturligvis i Banedata 2004.

Flaten stasjon

Flaten stoppested på Arendalsbanen åpnet med banen den 18. desember 1910. Ifølge Banedata 2004 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass i 1958, men samtidig fortelles det at den ble betjent som stasjon i sommermånedene fra 1956 til 1961. Det er blitt sagt at holdeplassen kan bli nedlagt i 2015 hvis ikke plattformen oppgraderes, men per 2016 er den fortsatt i bruk, ifølge rutetabell hos NSB.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas og brant i 1962. Da ble bygningen fra gamle Nelaug stasjon (som var av samme type) flyttet til Flaten. Nelaug hadde fått ny stasjon litt lenger sør i 1935 da Sørlandsbanen åpnet frem dit. I tillegg finnes det fortsatt et vanntårn litt nord for holdeplassen. Det er tegnet av Kaas. Det er ikke dobbeltspor på stedet.

Stedet som sådan ligger ganske bortgjemt til som flere andre langs Arendalsbanen. Det er ca. 7 km kjøring til fylkesvei 415, mens avstanden fra Nelaug langs banen er rundt 4,5 km. Flaten er 31,76 km fra Arendal, 285,46 km fra Oslo og 140,4 moh. Det finnes oppslag om Flaten holdeplass også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, Jernbaneverket, men ikke hos NSB. Det er også omtale på Nelaug.no.

Froland stasjon

Froland stasjon åpnet med Arendal-Frolandsbanen den 23. november 1908. Siden er banen forlenget videre innover i landet, men i dag går trafikken til Nelaug og sporet til Simonstad.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due og er av Flikkeid-typen. Den ser i dag ut til å være privatbolig, og den har åpenbart vært malt om siden 1990-tallet. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1970 og har enkeltspor, altså ingen kryssing. Det er ingen billettautomat, men togene stopper. Det er planovergang litt sør for holdeplassen.

Vi befinner oss 18,1 km fra Arendal, 299,51 km fra Oslo og 408 moh. Banedata 2004, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB og Jernbaneverket har alle oppslag om holdeplassen.

Planovergang sør for Froland stasjon

Rossedalen stasjon

Rossedalen holdeplass på Arendalsbanen åpnet den 1. mai 1911 og ble nedlagt den 8. juni 1997. Det ser imidlertid ut til at den lille ekspedisjonsbygningen vedlikeholdes. Den ble i sin tid tegnet av Harald Kaas, og det dreier seg om et enkelt, lite kassehus som minner om det på Bøylestad.

Den nedlagte holdeplassen er 7,86 km fra Arendal (et par kilometer nærmere Arendal enn Rise stasjon) og 70 moh. Avstanden fra Oslo sies å være 309,77 km. Oppslag om Rossedalen finnes også hos Norsk jernbaneklubb.

Blakstad stasjon

Blakstad stasjon på Arendalsbanen ble åpnet i 1908, nedgradert til stoppested i 1958 og holdeplass i 1971 (ifølge «Banedata 2004») før den ble nedlagt i 1989 og avløst av en ny holdeplass rundt en kilometer lenger nord. Bygningene ved den nedlagte stasjonen er nå privathus og ser ut til å ha vært gjort på på litt gjennom tidene. Den nedlagte stasjonen er 14,11 km fra Arendal (og visstnok 303,51 km fra Oslo V), ikke langt fra en planovergang der fylkesvei 42 krysser banen. Høyden over havet sier å være 46 meter.

Stasjonsbygning og privet ble tegnet av Paul Armin Due, og vi har å gjøre med Flikkeid-typen. Som det fremgår av dette bildet, har stasjonsbygningen blitt malt om. Den er siden solgt, og ser i dag ut til åvære privatbolig. Norsk jernbaneklubb har felles oppslag for den nedlagte stasjonen og holdeplassen med samme navn som avløste den. Banedata 2004 omtaler stasjonen og banen.

Privet?

Blakstad holdeplass

Blakstad holdeplass på Arendalsbanen ble åpnet i 1989, og ved samme anledning ble gamle Blakstad stasjon, omtrent en kilometer lenger sør, nedlagt. Nedlagt ble også Blakstad bru holdeplass (300 meter sør) og Hurv holdeplass (700 meter nord), ifølge Jernbaneverket. (Se ellers Nebysamlingene for oversikt over banen.)

Her er det leskur og enkeltspor — og togstopp. Det er parkeringsplass til ti biler ifølge Jernbaneverket, og lokalbussen stopper her. Vi befinner oss 15,12 km fra Arendal stasjon og 302,5 km fra Oslo. Høyden over havet er 46,4 meter. Det finnes oppslag om holdeplassen også hos NSB og Wikipedia. Norsk jernbaneklubb har felles oppslag for holdeplassen og den nedlagte stasjonen med samme navn. Banedata 2004 omtaler holdeplassen og banen.

Annonse