Viser arkivet for stikkord vestfold, privatbaner

Holmestrand lokstall (HVB)

Holmestrand-Vittingfossbanen hadde eget stasjonsanlegg i Holmestrand på østsiden av Vestfoldbanen (Jarlsbergbanen før 1930). Det var forbindelsesspor mellom banene nord og sør for sentrum. Terrenget i området er nokså bratt, og Nils Carl Aspenberg beskriver traseen i boken «Glemte spor», og forteller at det krevdes sikksakkjøring med rygging ut fra stasjonen sørover (se trasébeskrivelse i Wikipedia) før toget skiftet retning og kjørte oppover de bratte bakkene inn i landet mot Hillestad og forbi. Ikke så langt fra Reversen, der toget snudde, lå den avbildede lokstallen, som i dag huser Sentrum Bil (adresse: Skolegaten 44). Det kan se ut til at bygningen er blitt utvidet sørover.

Som nevnt i oppslaget om banen var det ikke så lenge det stod på: Banen åpnet i 1902, og persontrafikken ble nedlagt i 1931 og banen som sådan i 1938. Så vidt jeg vet, er dette eneste spor etter banen i selve Holmestrand, skjønt det skal finnes en gjengrodd tunnel i området, og det er mulig at noen av dagens veier følger den tidligere traseen.

Sandefjord stasjon

Trafikken på Sandefjord stasjon startet den 7. desember 1881, samtidig med Jarlsbergbanen (Vestfoldbanen) fra Drammen til Larvik. Det sies at dette var en av de første stasjonsbygningene Balthazar Lange tegnet for banen, og den minner mye om Holmestrand stasjon. Det var åpenbart ikke murtvang i Sandefjord, og bygningen er derfor av tre — med de tverrgavlene vi finner i Holmestrand (og med en ekstra tverrgavl mot bysiden). Bygningen er ikke like monumental som stasjonsbygningene i Tønsberg og Larvik, som for øvrig var betydelig større byer enn Sandefjord i sin tid. Stasjonen har også et godshus som er oppført omtrent samtidig. Ifølge boken «Neste stasjon» er det ikke kjent hvem som tegnet det. Det skal ha blitt kraftig ombygget på 1960-tallet, men er tilbakeført til nær opprinnelig stand. Selve stasjonsbygningen karakteriseres som kraftig ombygget, men med originalelementer.

Alle Vestfoldbanens passasjertog (Inter City) stopper i Sandefjord, og billettsalget er hos Narvesen. Ellers finner vi det vi forventer på en bystasjon av en viss størrelse: Venterom, billettautomater, parkering, sykkelstativ, WC samt buss og drosje like ved. I likhet med i Larvik er det ikke undergang ut til mellomplattformen, men passasjerene krysser spor 1 og 2 for å komme dit. En rask titt hos Jernbaneverket gir imidlertid inntrykk av at de fleste (alle?) togene stopper ved spor 1.

Sandefjord stasjon er 139,52 km fra Oslo og 14,5 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB, Rom eiendom og Jernbane.net. Eldre bilder viser fargeendringer siden 1990-tallet, og enda eldre bilder her viser at bygningen har vært staffert med bånd med kontrastfarge, samt at den hadde lange takutspring og i det hele tatt så festligere ut før. Det er også avbildet et slags uthus som ikke er å se lenger (på Narvesen-siden av stasjonsbygningen).

Larvik stasjon

Jarlsbergbanen (nå Vestfoldbanen) fra Drammen til Larvik ble høytidelig åpnet den 13. oktober 1881, med vanlig drift fra 7. desember samme år. Året etter ble banen forlenget til Skien. De fleste stasjonsbygningene ble oppført i tre, men det kom to monumentale (om ikke fryktelig store) murbygninger, nemlig i Larvik og Tønsberg. De er relativt like, men har speilvendt planløsning, og Tønsberg har siden fått ny stasjon. Arkitekten er Balthazar Lange, som for det aller meste av stasjonene langs banen. Stasjonsbygningen er i dag fredet (jf. vernelisten). Sommeren 2012 pusses den opp og er ikke så fotogen.

Stasjonsnavnet ble skrevet Laurvig i begynnelsen, Laurvik fra 1891 og Larvik fra 1894. Stasjonen har det meste av det vi forventer av en stasjon i disse dager, som venterom, billettautomater, toalett, parkering, sykkestativ osv. Billetter selges hos Narvesen, og det er buss og drosje i nærheten. Her stopper altså Vestfoldbanens tog mellom Skien og Lillehammer, skjønt noen tog snur her i Larvik. Uvanlig nok for en bystasjon krysser passasjerer over sporet for å nå mellomplattformen. Slik er det også i Sandefjord, men ellers er det jo stort sett undergang i disse dager.

Stasjonen er 158,66 km fra Oslo og 1,7 moh. Det finnes oppslag om Larvik stasjon blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Jernbane.net. Det er også en rekke gamle bilder her.

Togstall i det fjerne

Kryssing til mellomplattform

Mot Skien

Horten stasjon

Horten stasjon var naturligvis endestasjon på Hortenlinjen og åpnet samtidig med linjen, som åpnet samtidig med Vestfoldbanen til Larvik. Stasjonen fikk en relativt stor stasjonsbygning i tre tegnet spesielt for den av Balthazar Lange. Det poengteres i boken «Neste stasjon» at Horten ikke ble kjøpstad før i 1906, men ble tilgodesett med et stort stasjonsanlegg pga. sin status som endestasjon og transitthavn med tollfunksjoner. Et oppslag om stasjonen hos Borreminne (Historielaget) viser også en lokstall, og det fremgår at det ble gjort om noe på stasjonen gjennom årene. Blant annet ble fine detaljer fjernet.

Den opprinnelige stasjonsbygningen brant og ble revet i 1973, noen år etter at passasjertrafikken var nedlagt. Ekspedisjonen ble da flyttet til godsbygningen. Som nevnt i oppslaget om banen ble det etterhvert slutt også på godstrafikken, og sporene er altså revet opp på banen. Men i området rundt Horten er de tildels beholdt — som stemningsskapende faktor? Det går havnespor litt forbi selve stasjonen og bak hotell Horten brygge, der et par blomsterkasser er plassert som buffere. Skilt på stasjonsbygningen kunngjør at den er tilholdssted for Viking terminal. Like ved legger Bastøyfergene til.

Horten stasjon er/var ca. 7 km fra Skoppum og 2,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net — og her i sonen. Også her finnes det enkelte gamle bilder.

Barkåker stasjon

Barkaker stasjon åpnet med Vestfoldbanen til Larvik i 1881 og ble kalt Barkaaker fra 1894 og Barkåker fra 1921. Bygningene er som ellers på banen tegnet av Balthazar Lange, og stasjonen er bygget etter normal for mellomstasjon av fjerde klasse (se tegninger på denne siden). Stasjonen fikk ifølge «Banedata 2004» sikringsanlegg i 1962 og ble fjernstyrt i 1971. I 1978 var det slutt på bemanning og persontrafikk. Banedata konstaterer tørt: «solgt; flyttet vekk fra sporet». Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva som ligger i dette, men i 2011 var det en betydelig omlegging av traseen med anleggelse av dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg. Prosjektet er forklart i tekst hos Jernbaneverket her, her og her, og denne videoen viser hva det dreier seg om. Se også dette oppslaget her i sonen.

En plakat på selve stasjonsbygningen (det finnes også et godshus) reklamerer for Snekkerkompaniet, som ser ut til å holde til her. Tidligere leide Vestfoldavdelingen av Norsk jernbaneklubb lokale her.

Posisjonen oppgis til 108,20 km — ifølge Norsk jernbaneklubb fra Oslo V, mens Wikipedia ser ut til å ta utgangspunkt i Oslo S.

Borre stasjon

Borre stasjon åpnet med Hortenlinjen i 1881, med ordinær drift fra 7. desember, akkurat som Vestfoldbanen til Larvik. Det er/var eneste stasjon mellom Skoppum og Horten, men som Wikipedia-oppslaget om Hortenlinjen viser, var det også noen holdeplasser. Borre stasjon ligger i en stikkvei inn fra Kirkebakken, like nordøst for Borre kirke.

Ifølge «Banedata 2004» har status variert noe gjennom årene: stoppested fra 1923, stasjon igjen fra 1938, stoppested fra 1962 og holdeplass fra 1964. Stasjonsbygningen ble som på Vestfoldbanen tegnet av Balthazar Lange og representerer hans mellomstasjon av tredje klasse (98 kvm). Den har godsrom inntil ekspedisjonslokalet, slik det var vanlig på småstasjonene. Som oppslaget hos Norsk jernbaneklubb viser, har bygningen hatt en annen farge tidligere.

Som nevnt i oppslaget om linjen var det slutt på persontrafikk i 1967 og godstrafikk i 2002, og sporene ble besluttet revet opp rundt 2008, så nå ligger stasjonen der nærmest strandet. Det ser ut til at den er tilholdssted for Horten & Omegn Veteranvognklubb. Bygningen er oppført på vernelisten.

Borre stasjon er 3,53 km fra Skoppum, 3,44 km fra Horten og 25,9 moh. Andre oppslag om den er å finne hos Artemisia.no og Jernbane.net.

…på Horten brygge. Det vil si: Sporene er jo revet opp lenge før man kommer hit, så man må kjøre landeveien for å få med seg denne gjenværende sporstubben, som skal skape litt jernbanestemning her nede ved sjøen.

Tønsberg stasjon

Tønsberg hadde først stasjon et annet sted i byen, men den 1. oktober 1915 åpnet en ny jernbanetrasé gjennom byen som gjorde at togene slapp å snu. Samtidig åpnet den nåværende stasjonen, som ser ut til å ha samme beliggenhet som den tidligere stasjonen for Tønsberg-Eidsfossbanen. Den karakteristiske stasjonsbygningen av tegl er tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel. Den består av to deler med nokså høyt og bratt saltak. I 1995 ble stasjonen bygget om og bygget ut, og den fikk de publikumsarealene den har i dag, altså en kombinasjon av gammelt og nytt, slik vi ser ved en rekke større stasjoner.

Her finner vi det vi forventer ved en bystasjon: venterom, buss (rutebilstasjon et par hundre meter unna), drosje, parkering, sykkelstativ, toalett osv. Billettsalg skjer i regi av Narvesen, og det finnes automater og validatorer. Det er fysisk mulig — men forbudt — å krysse over sporet til plattformen for spor 2 og 3. Det er altså undergang med trapp eller heis.

Den som har kjørt i Tønsberg i rushtiden, vet hvor ineffektiv trafikkavviklingen kan være, og jernbanesløyfen får en god del av skylden. I 2002 vedtok faktisk bystyret å fjerne sløyfen og bare ha et sidespor. Dette møtte imidlertid motbør fra jernbanehold og er ikke gjennomført. Men diskusjonen fortsetter. Noen vil at jernbanen skal legges helt utenom Tønsberg by, andre snakker om nedgraving av sløyfen eller deler av den. Se for eksempel her og her.

Nøyaktig kilometerposisjon for stasjonen oppgis ofte til 115,68 km, men mens Jernbaneverket sier at dette er fra Oslo S, sier Norsk jernbaneklubb at det er fra Oslo V. Andre kilometertall forekommer også, og det har dessuten vært omlegginger på Vestfoldbanen. Høyden over havet er det større enighet om: 14,5 meter. Det finnes ellers oppslag om stasjonen blant annet hos Wikipedia, NSB og Rom eiendom samt i bøker som «Banedata 2004» og «Neste stasjon». Jernbane.net gjengir dessuten bilder av svingskive og lastekran.

Undergang til mellomplattform

Mellom spor 2 og 3

Sett fra planovergangen

Planovergang like ved Tønsberg stasjon

Tønsberg gamle stasjon

Tønsberg by har alltid voldt jernbaneplanleggerne hodebry, for ikke å si hodepine. Hadde de kunnet, ville de nok gjerne ha anlagt jernbanen først og byen etterpå. Traseen til Vestfoldbanen har da også blitt lagt om gjennom og rundt byen. Den avbildede bygningen var Tønsbergs første stasjonsbygning. Den ble tegnet av Balthazar Lange og åpnet med banen den 13. oktober 1881 med kong Oscar II til stede. Det var murtvang i Tønsberg, og bygningen er av pusset tegl. Stilen kan vel kalles nyrenessanse, og bygningen kan minne mye om Larvik stasjon (også tegnet av Lange), men har speilvendt plan. Både Tønsberg og Larvik skal være inspirert av områdets herregårdsarkitektur.

Bygningen har adresse Nedre Langgate 50 og ligger litt sør for Slottsfjelltunnelen, som var jernbanetunnel i gamle dager, men er veitunnel nå. Det er gjennom den man gjerne kjører når man kommer fra E18 og skal utover mot Nøtterøy og Tjøme. Et sidespor forbandt stasjonen med resten av Vestfoldbanen. I 1915 åpnet den nåværende Tønsberg stasjon på Knapløkken langs en ny trasé som går i en stor bue gjennom byen, slik at toget slipper å snu. Den gamle stasjonsbygningen ble solgt til Vestfold Kraftselskap (nå en del av Skagerak Energi) i 1921 og har siden det vært brukt til forskjellige formål.

Tønsberg gamle stasjon lå 115,55 km fra Oslo V. Det finnes oppslag om den også hos Artemisia.no og Norsk jernbaneklubb.

Annonse