Viser arkivet for stikkord unesco

Rjukanbanen

Mæl stasjon på Rjukanbanen — Foto: Tore Nilsen

Rjukanbanen, også kalt Vestfjorddalsbanen, går fra Mæl ved Tinnsjø til Rjukan — en strekning på rundt 16 kilometer. Banen ble anlagt i forbindelse med Norsk Hydros anlegg på Rjukan pga. behovet for å frakte råvarer til anlegget i Grenland (Porsgrunn). Rjukanbanen var forbundet med Tinnosbanen via en tre mils fergestrekning over Tinnsjø, trafikkert først med dampfergen Rjukanfoss, så Hydro, som ble sprengt under krigen i en berømt sabotøraksjon.

Siste ordinære avgang på Rjukanbanen gikk i 1991. Siden har det vært forsøkt å drive museumsjernbane her, tilsynelatende med varierende hell. Per 2013 drives banen av Norsk Industriarbeidermuseum, som har litt stoff om banen på sitt nettsted. Jernbaneverket skriver også litt om istandsettingen til hundreårsjubileet i 2009. Fergene Storegut og Ammonia er fredet av Riksantikvaren sammen med en rekke stasjoner på Tinnosbanen. Rjukanbanen er oppført på Unescos tentative liste over bevaringsverdige kulturminner.

Det finnes oppslag om Rjukanbanen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Ellers er det utgitt en egen bok om banen, skrevet av Gary Payton og Trond Lepperød: «Rjukanbanen: På sporet av et industrieventyr» (Maana forlag, 1995).

Mæl: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20; interiør; MF Ammonia: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; togmateriell: 1, 2, 3, 4, 5, omgivelser: 1, 2; historiske bilder: 1, 2
Ingolfsland: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Rjukan: 1, 2, 3, 4, 5; interiør; lokstall: 1, 2, 3; togmateriell: 1, 2, 3, 4
Spor mot Vemork

Flere bilder fra banen: 1

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Linjelangs og Tog og jernbanemateriell)

Tinnosbanen

Tinnoset stasjon — Foto: Ragnhild Irene Westberg

Tinnosbanen kunne betraktes som en fortsettelse av Bratsbergbanen nordover fra Notodden — om det ikke hadde vært for at Tinnosbanen åpnet først.

Tinnosbanen går fra Notodden til Tinnoset og åpnet i 1909. Den var normalsporet fra starten og ble elektrifisert allerede i 1911. Tinnosbanens historie henger sammen med Rjukanbanen. Norsk Hydros virksomhet på Rjukan skapte et stort transportbehov langs denne strekningen, idet råstoffer ble transportert fra Rjukan og ned til Grenland. Fra Rjukanbanens østende på Mæl gikk det ferge til Tinnoset, i sørenden av Tinnsjø. Mange husker vel historiebøkenes fortellinger om sabotøraksjonen mot DF Hydro, som fraktet tungtvann, under den annen verdenskrig.

Tinnosbanen var i begynnelsen privatbane for Norsk Transportaktieselskap, men tilhørte fra 1920 Tinnoset-Porsgrunnbanen (TPB). Det er nok derfor Jernbane.net og Norsk jernbaneklubb har slått sammen Tinnosbanen og Bratsbergbanen i sine oversikter. I 1955 overtok staten. Ordinær trafikk opphørte i 1991, men Jernbaneverket meldte våren 2009 at banen skulle settes i stand til hundreårsjubileet. Dette har sammenheng med at Rjukan og jernbaneforbindelsen med Grenland søkes opptatt på UNESCOs verdensarvliste. Se ellers Jernbaneverkets liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer.

Alle stasjonsbygninger ved Tinnosbanen ble i sin tid tegnet av Thorvald Astrup, men stasjonen på Notodden fikk avløsning etter ganske kort tid da traseen ble lagt om i forbindelse med åpningen av Bratsbergbanen. De to banene fikk da felles stasjon øst for den gamle.

Dette nettstedet har en rekke skildringer fra banen, og det finnes oppslag også i Wikipedia og Wikitude.

Notodden (nye): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2
Notodden (gamle): 1, 2; historisk bilde
Tinfos Øvre: 1, 2
Lienvegen: 1, 2
Lisleherad: 1, 2, 3, 4, 5
Storemo: 1, 2, 3
Grønvollfoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; tidligere farge; omgivelser: 1, 2
Grønvollfoss S tunnel
Årlifoss: 1, 2, 3, 4
Rugholt: 1, 2, 3
Gransherad: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2
Tinnoset: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21;
togmateriell: 1, 2, 3, 4; MF Storegut: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell og Planoverganger)

Annonse