Viser arkivet for stikkord tinnoset

Tinnoset stasjon

Tinnoset stasjon åpnet den 9. juni 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen. Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til holdeplass den 27. mai 1988 og oppgradert til stasjon igjen fra 1. januar 1990. Så fulgte nedleggelse året etter.

Selv flere tiår etter at driften ble nedlagt, lar man seg imponere av stasjonsanlegget, som i likhet med de andre stasjonene langs banen ble tegnet av Thorvald Astrup. Banen ble primært bygget for å frakte gjødsel og annet fra Norsk Hydros produksjonsanlegg i Rjukanområdet ned til fjorden ved Grenland. Det gikk altså ferge mellom Mæl og Tinnoset. Tinnsjø er demmet opp med flere meter, og skifting av vogner ombord på og av fergene var en krevende oppgave som ble sett på som noe av en manndomsprøve for jernbanefolk.

Selve stasjonsbygningen er åpenbart laftet. Den er fredet, og ifølge Banedata er den solgt og altså i privat eie. Ifølge Varden leies den imidlertid ut av Jernbaneverket og fikk ny beboer i 2014. For øvrig finnes en rekke andre bygninger, og en besøkende må bruke historiekunnskaper og fantasi for å forstå hva de forskjellige byggene var til. En rekke gamle jernbanevogner står hensatt på sidesporene.

Stasjonens posisjon oppgis til 175,12 km. fra Oslo V (via Kongsberg og Hjuksebø) og 194 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Tinnosbanen

Tinnoset stasjon — Foto: Ragnhild Irene Westberg

Tinnosbanen kunne betraktes som en fortsettelse av Bratsbergbanen nordover fra Notodden — om det ikke hadde vært for at Tinnosbanen åpnet først.

Tinnosbanen går fra Notodden til Tinnoset og åpnet i 1909. Den var normalsporet fra starten og ble elektrifisert allerede i 1911. Tinnosbanens historie henger sammen med Rjukanbanen. Norsk Hydros virksomhet på Rjukan skapte et stort transportbehov langs denne strekningen, idet råstoffer ble transportert fra Rjukan og ned til Grenland. Fra Rjukanbanens østende på Mæl gikk det ferge til Tinnoset, i sørenden av Tinnsjø. Mange husker vel historiebøkenes fortellinger om sabotøraksjonen mot DF Hydro, som fraktet tungtvann, under den annen verdenskrig.

Tinnosbanen var i begynnelsen privatbane for Norsk Transportaktieselskap, men tilhørte fra 1920 Tinnoset-Porsgrunnbanen (TPB). Det er nok derfor Jernbane.net og Norsk jernbaneklubb har slått sammen Tinnosbanen og Bratsbergbanen i sine oversikter. I 1955 overtok staten. Ordinær trafikk opphørte i 1991, men Jernbaneverket meldte våren 2009 at banen skulle settes i stand til hundreårsjubileet. Dette har sammenheng med at Rjukan og jernbaneforbindelsen med Grenland søkes opptatt på UNESCOs verdensarvliste. Se ellers Jernbaneverkets liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer.

Alle stasjonsbygninger ved Tinnosbanen ble i sin tid tegnet av Thorvald Astrup, men stasjonen på Notodden fikk avløsning etter ganske kort tid da traseen ble lagt om i forbindelse med åpningen av Bratsbergbanen. De to banene fikk da felles stasjon øst for den gamle.

Dette nettstedet har en rekke skildringer fra banen, og det finnes oppslag også i Wikipedia og Wikitude.

Notodden (nye): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2
Notodden (gamle): 1, 2; historisk bilde
Tinfos Øvre: 1, 2
Lienvegen: 1, 2
Lisleherad: 1, 2, 3, 4, 5
Storemo: 1, 2, 3
Grønvollfoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; tidligere farge; omgivelser: 1, 2
Grønvollfoss S tunnel
Årlifoss: 1, 2, 3, 4
Rugholt: 1, 2, 3
Gransherad: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2
Tinnoset: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21;
togmateriell: 1, 2, 3, 4; MF Storegut: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell og Planoverganger)

Annonse