Viser arkivet for stikkord tinnosbanen

Tinnoset stasjon

Tinnoset stasjon åpnet den 9. juni 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen. Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til holdeplass den 27. mai 1988 og oppgradert til stasjon igjen fra 1. januar 1990. Så fulgte nedleggelse året etter.

Selv flere tiår etter at driften ble nedlagt, lar man seg imponere av stasjonsanlegget, som i likhet med de andre stasjonene langs banen ble tegnet av Thorvald Astrup. Banen ble primært bygget for å frakte gjødsel og annet fra Norsk Hydros produksjonsanlegg i Rjukanområdet ned til fjorden ved Grenland. Det gikk altså ferge mellom Mæl og Tinnoset. Tinnsjø er demmet opp med flere meter, og skifting av vogner ombord på og av fergene var en krevende oppgave som ble sett på som noe av en manndomsprøve for jernbanefolk.

Selve stasjonsbygningen er åpenbart laftet. Den er fredet, og ifølge Banedata er den solgt og altså i privat eie. Ifølge Varden leies den imidlertid ut av Jernbaneverket og fikk ny beboer i 2014. For øvrig finnes en rekke andre bygninger, og en besøkende må bruke historiekunnskaper og fantasi for å forstå hva de forskjellige byggene var til. En rekke gamle jernbanevogner står hensatt på sidesporene.

Stasjonens posisjon oppgis til 175,12 km. fra Oslo V (via Kongsberg og Hjuksebø) og 194 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Gransherad stasjon

Gransherad stasjon åpnet den 9. august 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen, skjønt banen ble visstnok tatt i bruk allerede fra den 18. februar. Før 1922 ble navnet skrevet «Gransherred». Statusen ble nedgradert til stoppested den 10. juni 1968 og holdeplass 1. august samme år. Det var slutt på trafikken i 1991, men Gransherad er fortsatt oppført med status sidespor i 2016-utgaven av Jernbaneverkets Network Statement.

Stasjonsbygningen var en ombygget brakke som ble besluttet revet. Det sies imidlertid at han som fikk rivingsoppdraget, forelsket seg i bygningen og fikk flytte den hjem til Hørte i Sauherad. Dette skal ifølge ifølge «Banedata 2004» ha skjedd i 1986, og Norsk jernbaneklubb har et bilde av den i Sauherad fra 1989.

Nord for sporene i østkant av sidesporet står stasjonsmesterboligen. Ved første øyekast kan den forveksles med stasjonsbygningen, men det er forskjeller i detaljene. NJK har bilder av den fra 1988 og 2003. Den er fredet, og ifølge NRK er det bevilget midler til istandsetting, men bygningen er i svært dårlig stand. Eldre bilder fra stasjonsområdet finnes bl.a. her og her, og med billedsøk på nettet kan du finne flere.

I stasjonsområdet i dag ser vi først og fremst noen morkne rester av en treplattform mellom sporene inni skogen, og kryssingssporet er ikke komplett. Mellom trærne står dessuten et falleferdig leskur. Stasjonsskiltet er flyttet over på det lokale husflidslagets bygning sør for planovergangen vest for stasjonen.

Gransherad stasjon var 170,45 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 187 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Boken om Rjukanbanen har også litt stoff om driften av banen.

Leskuret har ikke vært brukt på en stund.

Gransherad husflidslag har overtatt stasjonsskiltet.

Planovergang vest for stasjonen.

Planovergang der fylkesvei 601 (Årlifossvegen) krysser Tinnosbanen, et stykke sørøst for Årlifoss holdeplass.

Notodden nye stasjon

Notodden gamle stasjon var åpnet med Tinnosbanen i 1909. Linjen ned fra Tinnoset gjorde imidlertid en sving vestover mot sentrum på nordsiden av Heddalsvatnet og bort til stasjonen. Skulle Bratsbergbanen kobles sammen med Tinnosbanen der, måtte togene ha skiftet regning på Notodden. Det ville ha vært upraktisk. Da sammenkoblingen faktisk skjedde i 1917, ble det derfor anlagt ny trasé gjennom byen med ny stasjon et stykke øst for den gamle.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Ifølge boken «Neste stasjon» tegnet Gerhard Fischer sammen med kontorets leder Gudmund Hoel selve stasjonsbygningen, mens Hoel krediteres for godshuset og omformerstasjonen (trafoen). Byggeåret skal være 1917 (1920 for trafoen), og det tilføyes «ifølge inskripsjon 1919». Banedata 2004 opererer med 1918 som byggeår for selve stasjonsbygningen, men angir 15. desember 1917 som åpningsdato for stasjonen. Godshuset nordvest for stasjonsbygningen er også fra 1917 og i samme stil., Det fikk et tilbygg i 1930, men det merker man ikke. Ved stasjonen finnes også bl.a. en lokstall og en svingskive.

Denne stasjonen ble i 2004 avløst av Notodden kollektivterminal (eller skysstasjon), en holdeplass som er plassert like ved den gamle stasjonen langs et kaispor som ble anlagt sørfra i 1917. Stasjonen er imidlertid fortsatt Notoddens stolthet på jernbanefronten og et valfartssted for jernbaneentusiaster, som man ser av alle bildene her i sonen. Stasjonsområdet ble påført store skader under flommen i 2011, men er siden satt i stand.

Egentlig er det litt absurd å kalle en så gammel stasjon ny, og spør man folk lokalt etter den gamle stasjonen, kan man risikere å bli sendt hit til den såkalt nye, som er 145,72 km fra Oslo V og 31 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net (kalt bare «Notodden») samt ganske sikkert flere andre steder.

Notodden gamle stasjon

Notodden er en liten by med flere jernbanestasjoner: cirka to stasjoner og en holdeplass. Notodden gamle stasjon ble tegnet av Thorvald Astrup og oppført i 1908-09 til åpningen av Tinnosbanen. Den opprinnelige traseen ned fra Tinnoset gjorde en sving vestover langs Heddalsvatnets nordbredd, og det er i dette området (i Hydroparken) vi finner den gamle stasjonsbygningen.

Allerede i 1917 ble traseen lagt om for sammenkobling med Bratsbergbanen, og ny stasjon ble oppført lenger øst. Den gamle bygningen står imidlertid fortsatt, til glede for mang en jernbaneentusiast, men er tilsynelatende ikke så godt kjent blant Notoddens befolkning. Etter linjeomleggingen på Notodden har bygget vært brukt som kontorbygg, ifølge et skilt på stedet.

I 2004 var det ny linjeomlegging på Notodden. Nå ledes sporet sørfra bort forbi den gamle stasjonsbygningen, men den nye holdeplassen som er anlagt (ofte kalt Notodden kollektivterminal, skjønt det står skysstasjon ved bussen like ved) ligger litt vest for den gamle stasjonsbygningen. I 2009 ble det feiret jubileum for Tinnosbanen og Rjukanbanen.

I tilfelle det interesserer noen, kan det opplyses at stasjonens posisjon i oppgis til 146,22 km fra Oslo V (for den nye holdeplassen like ved) og ca. 31 moh. Det finnes oppslag om Notodden gamle stasjon også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Lisleherad stasjon

I likhet med Tinnosbanen generelt åpnet Lisleherad stasjon den 9. august 1909. Status ble nedgradert til stoppested i 1961 og holdeplass i 1970, og etter at det ble slutt på regulær trafikk på banen i 1991, har det neppe vært mye jernbaneaktivitet her. Navnet var forøvrig Lilleherred før 1. januar 1922 og så Litleherad frem til oktober samme år.

I begynnelsen ble billetter solgt i vokterboligen, som siden er revet. I motsetning til andre stasjoner langs banen, som har eller hadde stasjonsbygninger tegnet av Thorvald Astrup, har Lisleherad en stasjonsbygning fra 1930 av Veggli-typen — tegnet ved NSBs arkitektkontor og signert Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Ifølge Banedata 2004 er bygningen solgt. (Det kan legges til at boken om Rjukanbanen har en annen versjon og hevder at bygningen er en ombygget arbeidsbrakke tegnet av Astrup.)

Lisleherad stasjon er 5,3 km fra Notodden, 24,1 km fra Tinnoset, 151,02 km fra Oslo V og 134 moh. Andre oppslag er å finne bl.a hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Rjukanbanen

Mæl stasjon på Rjukanbanen — Foto: Tore Nilsen

Rjukanbanen, også kalt Vestfjorddalsbanen, går fra Mæl ved Tinnsjø til Rjukan — en strekning på rundt 16 kilometer. Banen ble anlagt i forbindelse med Norsk Hydros anlegg på Rjukan pga. behovet for å frakte råvarer til anlegget i Grenland (Porsgrunn). Rjukanbanen var forbundet med Tinnosbanen via en tre mils fergestrekning over Tinnsjø, trafikkert først med dampfergen Rjukanfoss, så Hydro, som ble sprengt under krigen i en berømt sabotøraksjon.

Siste ordinære avgang på Rjukanbanen gikk i 1991. Siden har det vært forsøkt å drive museumsjernbane her, tilsynelatende med varierende hell. Per 2013 drives banen av Norsk Industriarbeidermuseum, som har litt stoff om banen på sitt nettsted. Jernbaneverket skriver også litt om istandsettingen til hundreårsjubileet i 2009. Fergene Storegut og Ammonia er fredet av Riksantikvaren sammen med en rekke stasjoner på Tinnosbanen. Rjukanbanen er oppført på Unescos tentative liste over bevaringsverdige kulturminner.

Det finnes oppslag om Rjukanbanen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Ellers er det utgitt en egen bok om banen, skrevet av Gary Payton og Trond Lepperød: «Rjukanbanen: På sporet av et industrieventyr» (Maana forlag, 1995).

Mæl: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20; interiør; MF Ammonia: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; togmateriell: 1, 2, 3, 4, 5, omgivelser: 1, 2; historiske bilder: 1, 2
Ingolfsland: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Rjukan: 1, 2, 3, 4, 5; interiør; lokstall: 1, 2, 3; togmateriell: 1, 2, 3, 4
Spor mot Vemork

Flere bilder fra banen: 1

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Linjelangs og Tog og jernbanemateriell)

Tinnosbanen

Tinnoset stasjon — Foto: Ragnhild Irene Westberg

Tinnosbanen kunne betraktes som en fortsettelse av Bratsbergbanen nordover fra Notodden — om det ikke hadde vært for at Tinnosbanen åpnet først.

Tinnosbanen går fra Notodden til Tinnoset og åpnet i 1909. Den var normalsporet fra starten og ble elektrifisert allerede i 1911. Tinnosbanens historie henger sammen med Rjukanbanen. Norsk Hydros virksomhet på Rjukan skapte et stort transportbehov langs denne strekningen, idet råstoffer ble transportert fra Rjukan og ned til Grenland. Fra Rjukanbanens østende på Mæl gikk det ferge til Tinnoset, i sørenden av Tinnsjø. Mange husker vel historiebøkenes fortellinger om sabotøraksjonen mot DF Hydro, som fraktet tungtvann, under den annen verdenskrig.

Tinnosbanen var i begynnelsen privatbane for Norsk Transportaktieselskap, men tilhørte fra 1920 Tinnoset-Porsgrunnbanen (TPB). Det er nok derfor Jernbane.net og Norsk jernbaneklubb har slått sammen Tinnosbanen og Bratsbergbanen i sine oversikter. I 1955 overtok staten. Ordinær trafikk opphørte i 1991, men Jernbaneverket meldte våren 2009 at banen skulle settes i stand til hundreårsjubileet. Dette har sammenheng med at Rjukan og jernbaneforbindelsen med Grenland søkes opptatt på UNESCOs verdensarvliste. Se ellers Jernbaneverkets liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer.

Alle stasjonsbygninger ved Tinnosbanen ble i sin tid tegnet av Thorvald Astrup, men stasjonen på Notodden fikk avløsning etter ganske kort tid da traseen ble lagt om i forbindelse med åpningen av Bratsbergbanen. De to banene fikk da felles stasjon øst for den gamle.

Dette nettstedet har en rekke skildringer fra banen, og det finnes oppslag også i Wikipedia og Wikitude.

Notodden (nye): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2
Notodden (gamle): 1, 2; historisk bilde
Tinfos Øvre: 1, 2
Lienvegen: 1, 2
Lisleherad: 1, 2, 3, 4, 5
Storemo: 1, 2, 3
Grønvollfoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; tidligere farge; omgivelser: 1, 2
Grønvollfoss S tunnel
Årlifoss: 1, 2, 3, 4
Rugholt: 1, 2, 3
Gransherad: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2
Tinnoset: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21;
togmateriell: 1, 2, 3, 4; MF Storegut: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell og Planoverganger)

Annonse