Viser arkivet for stikkord tønsberg

Sem stasjon

Sem stasjon åpnet med Jarlsbergbanen (fra 1930 Vestfoldbanen) den 7. desember 1881. Skrivemåten ble endret til Sæm i 1891 og tilbake til Sem i 1894. Strekningen fikk sikringsanlegg i 1957 og ble fjernstyrt i 1971. Det kan se ut til at det var slutt på persontrafikken i 1978, men at det fortsatt var bemanning for godstrafikk frem til 1982.

Bygningstypen er ifølge boken Neste stasjon Balthazar Langes mellomstasjon av 2. klasse, som er brukt også flere andre steder på strekningen (Skoger, Adal og Stokke) samt på Østfoldbanens østre linje (Rakkestad, Askim, Spydeberg). Bygningen hadde opprinnelig større takutspring, slik det var vanlig i sin tid. Stasjonsanlegget stod ifølge Banedata 2004 klart til åpningen i 1881. Dessverre brant stasjonsbygningen den 4. juni 2013, og drøyt to år senere har bygningen fortsatt en stygt brannskadet vegg mot sør. Har bygningen i det hele tatt noen fremtid? (Den er oppført på vernelisten.)

Stasjonsområdet ellers vitner om større aktivitet i gamle dager, men fremstår i dag som forfallent og spøkelsesaktig. Flere sidespor later ikke til å være farbare, og kryssingssporet har fortsatt tresviller. Er det i bruk?

Sem stasjon er 121,03 km fra Oslo V og 14 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Rom eiendom.

  • JERN TØNSBERG -jernbanestasjon
  • JERN -polcirkelen
  • JERN Moss

Barkåker stasjon

Barkaker stasjon åpnet med Vestfoldbanen til Larvik i 1881 og ble kalt Barkaaker fra 1894 og Barkåker fra 1921. Bygningene er som ellers på banen tegnet av Balthazar Lange, og stasjonen er bygget etter normal for mellomstasjon av fjerde klasse (se tegninger på denne siden). Stasjonen fikk ifølge «Banedata 2004» sikringsanlegg i 1962 og ble fjernstyrt i 1971. I 1978 var det slutt på bemanning og persontrafikk. Banedata konstaterer tørt: «solgt; flyttet vekk fra sporet». Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva som ligger i dette, men i 2011 var det en betydelig omlegging av traseen med anleggelse av dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg. Prosjektet er forklart i tekst hos Jernbaneverket her, her og her, og denne videoen viser hva det dreier seg om. Se også dette oppslaget her i sonen.

En plakat på selve stasjonsbygningen (det finnes også et godshus) reklamerer for Snekkerkompaniet, som ser ut til å holde til her. Tidligere leide Vestfoldavdelingen av Norsk jernbaneklubb lokale her.

Posisjonen oppgis til 108,20 km — ifølge Norsk jernbaneklubb fra Oslo V, mens Wikipedia ser ut til å ta utgangspunkt i Oslo S.

Tønsberg stasjon

Tønsberg hadde først stasjon et annet sted i byen, men den 1. oktober 1915 åpnet en ny jernbanetrasé gjennom byen som gjorde at togene slapp å snu. Samtidig åpnet den nåværende stasjonen, som ser ut til å ha samme beliggenhet som den tidligere stasjonen for Tønsberg-Eidsfossbanen. Den karakteristiske stasjonsbygningen av tegl er tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel. Den består av to deler med nokså høyt og bratt saltak. I 1995 ble stasjonen bygget om og bygget ut, og den fikk de publikumsarealene den har i dag, altså en kombinasjon av gammelt og nytt, slik vi ser ved en rekke større stasjoner.

Her finner vi det vi forventer ved en bystasjon: venterom, buss (rutebilstasjon et par hundre meter unna), drosje, parkering, sykkelstativ, toalett osv. Billettsalg skjer i regi av Narvesen, og det finnes automater og validatorer. Det er fysisk mulig — men forbudt — å krysse over sporet til plattformen for spor 2 og 3. Det er altså undergang med trapp eller heis.

Den som har kjørt i Tønsberg i rushtiden, vet hvor ineffektiv trafikkavviklingen kan være, og jernbanesløyfen får en god del av skylden. I 2002 vedtok faktisk bystyret å fjerne sløyfen og bare ha et sidespor. Dette møtte imidlertid motbør fra jernbanehold og er ikke gjennomført. Men diskusjonen fortsetter. Noen vil at jernbanen skal legges helt utenom Tønsberg by, andre snakker om nedgraving av sløyfen eller deler av den. Se for eksempel her og her.

Nøyaktig kilometerposisjon for stasjonen oppgis ofte til 115,68 km, men mens Jernbaneverket sier at dette er fra Oslo S, sier Norsk jernbaneklubb at det er fra Oslo V. Andre kilometertall forekommer også, og det har dessuten vært omlegginger på Vestfoldbanen. Høyden over havet er det større enighet om: 14,5 meter. Det finnes ellers oppslag om stasjonen blant annet hos Wikipedia, NSB og Rom eiendom samt i bøker som «Banedata 2004» og «Neste stasjon». Jernbane.net gjengir dessuten bilder av svingskive og lastekran.

Undergang til mellomplattform

Mellom spor 2 og 3

Sett fra planovergangen

Planovergang like ved Tønsberg stasjon

Tønsberg gamle stasjon

Tønsberg by har alltid voldt jernbaneplanleggerne hodebry, for ikke å si hodepine. Hadde de kunnet, ville de nok gjerne ha anlagt jernbanen først og byen etterpå. Traseen til Vestfoldbanen har da også blitt lagt om gjennom og rundt byen. Den avbildede bygningen var Tønsbergs første stasjonsbygning. Den ble tegnet av Balthazar Lange og åpnet med banen den 13. oktober 1881 med kong Oscar II til stede. Det var murtvang i Tønsberg, og bygningen er av pusset tegl. Stilen kan vel kalles nyrenessanse, og bygningen kan minne mye om Larvik stasjon (også tegnet av Lange), men har speilvendt plan. Både Tønsberg og Larvik skal være inspirert av områdets herregårdsarkitektur.

Bygningen har adresse Nedre Langgate 50 og ligger litt sør for Slottsfjelltunnelen, som var jernbanetunnel i gamle dager, men er veitunnel nå. Det er gjennom den man gjerne kjører når man kommer fra E18 og skal utover mot Nøtterøy og Tjøme. Et sidespor forbandt stasjonen med resten av Vestfoldbanen. I 1915 åpnet den nåværende Tønsberg stasjon på Knapløkken langs en ny trasé som går i en stor bue gjennom byen, slik at toget slipper å snu. Den gamle stasjonsbygningen ble solgt til Vestfold Kraftselskap (nå en del av Skagerak Energi) i 1921 og har siden det vært brukt til forskjellige formål.

Tønsberg gamle stasjon lå 115,55 km fra Oslo V. Det finnes oppslag om den også hos Artemisia.no og Norsk jernbaneklubb.

Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Vittingfossbanen

Ramnes stasjon (rekonstruert) — Foto: Anne Strand

Tønsberg-Eidsfossbanen (TEB) var en smalsporet privatbane som gikk mellom Tønsberg og Eidsfoss, en strekning på 48,1 km. Banen åpnet formelt den 18. oktober 1901, og ordinær drift begynte tre dager senere. Litteraturen angir to motivasjoner for byggingen: Eidsfos Jernverk — som produserte støpejernsovner, landbruksmaskiner og jernbanevogner — og reaksjoner fra indre deler av fylket på at Vestfoldbanen ble lagt til kysten. Banen hadde fra 1915 felles stasjon med NSB (eller Drammen-Skiensbanen) i Tønsberg, etter at det tidligere hadde vært separate stasjoner. (Se også denne diskusjonen om traseene i området.) 6 km mellom Hildestad og Hof ble også brukt av Holmestrand-Vittingfossbanen. På Google Maps finnes et trasékart for TEB.

Holmestrand-Vittingfossbanen (HVB) gikk, som navnet sier, mellom Holmestrand og Hvittingfoss. Det var en privatbane som først og fremst ble bygget for å betjene Vittingfos Træsliberi (Vittingfos Brug). Banen åpnet i 1902 og var smalsporet. Holmestrand-Vittingfossbanen hadde egen stasjon i Holmestrand. Ved Gausen, 1 km sør for stasjonen, var det forbindelsesspor til NSB, og fra 1910 var det også et forbindelsesspor ved havnen.

I 1927 fikk de to banene felles driftsbestyrer, og de ble sammenslått i A/S Vestfold Privatbaner fra 1934. Persontrafikken på HVB ble nedlagt i 1931. Godstrafikken var fra 1935 innstilt i perioder med driftsstans ved Vittingfos Brug. Begge banene ble nedlagt den 1. juni 1938.

Fra HVB stod stasjonsbygningen i Hvittingfoss til 2013 (da den brant ned), og lokstallen i Holmestrand er i dag bilverksted. Ellers finnes tunnelrester nær Holmestrand og rester av en bro ved Sundbyfoss (på fellesstrekningen). Fra TEB finnes fortsatt lokstallen på Eidsfoss og vanntårnet på Freste / Fresti, mens Revetal stasjon i dag huser kafé og Fossan er bolighus. Ellers var altså Tønsberg stasjon i sin tid fellesstasjon. Øvrige stasjoner later til å være revet, ifølge boken «Banedata 2004» (utgitt av Norsk jernbaneklubb), men det skal være rester etter brokar her og der.

Det har imidlertid startet opp museumsdrift i regi av Museumsforeningen Vestfold Privatbaner, som har oppført 150 meter med skinnegang langs en del av det som var Holmestrand-Vittingfossbanen. I anlegget inngår en kopi av Ramnes stasjon (opprinnelig på Tønsberg-Eidsfossbanen), og det er bygget en utedo etter originaltegninger og gjenoppført en dresinbu fra Svinevoll stasjon. Dessuten er det bygget plattform og overganger. På åpne dager drives det dresinkjøring.

De to banestrekningene er skildret i Nils Carl Aspenbergs bok «Glemte spor. Historien om sidebanenes tragiske liv» (Baneforlaget, 1994), og Norsk jernbaneklubb skildrer en tur langs de to banene i 2008.

Andre oppslag om banene på nettet:

Ellers finnes det gamle bilder på nettet her og her.

Stasjoner:

Tønsberg: 1, 2, 3, 4
Revetal
Fossan
Eidsfoss: historiske bilder: 1, 2
Lokstall ved Eidsfoss: 1, 2, 3

Holmestrand: historiske bilder: 1, 2
Holmestrand lokstall
Hvittingfoss

Ramnes (nye): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

Vestfoldbanen

Larvik stasjon på Vestfoldbanen — Foto: Nils-Karl Westlie

Vestfoldbanen går fra Drammen gjennom Vestfold og til Skien, en strekning på 148 km. Strekningen Drammen-Larvik åpnet i 1881 og Larvik-Skien i 1882. Som flere andre baner var Vestfoldbanen først smalsporet, men den ble lagt om til normalspor etterhvert. For Vestfoldbanen tok det imidlertid lengre tid enn for endel andre baner: Først i 1949 var omleggingen fullført (se video).

Vestfoldbanen kan betraktes som en fortsettelse av Drammenbanen sørover (i likhet med Sørlandsbanen). Den trafikkeres for en stor del av Inter City-tog fra Lillehammer, som altså kjører gjennom Oslo. Det sies ellers at kapasiteten på banen er sprengt, og det jobbes for dobbeltspor og høyhastighetstog. Flere steder langs banen har det vært traséomlegginger, og det kommer nok også flere etterhvert.

En rekke sidebaner er mer eller mindre nedlagt: Hortenlinjen, Brevikbanen, Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Vittingfossbanen. (De to sistnevnte var riktignok privatbaner uten direkte sammenkobling med Vestfoldbanen.) Fra Porsgrunn forbinder Bratsbergbanen Vestfoldbanen med Sørlandsbanen på Nordagutu.

Stasjonsbygningene langs banen er for en stor del tegnet av Balthazar Lange.

Vestfoldbanen er omtalt hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, NSB, Nebysamlingene og Jernbane.net. NSB har side med rutetabeller. Dessuten finnes en rekke videoer på You Tube, for eksempel denne.

Se også denne filmen fra kjøring med banen.

Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26
Drammen til Skoger
Skoger: 1, 2; historisk bilde
Galleberg
Sande; ny stasjon: 1, 2; tidligere stasjon med plattform; tidligere stasjon nå: 1, 2; historiske: 1
Holmestrand: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; vekt; historiske bilder: 1, 2, 3
Nykirke kryssingsspor
Nykirke stasjon
Skoppum: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; interiør: 1, 2; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3
Barkåker: 1, 2, 3
Tønsberg (Knapløkken): 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Tønsberg gamle; historiske bilder: 1
Sem: 1993, 2015; historiske bilder: 1
Stokke
Råstad: 1992
Sandefjord: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Lauve (tidl. Løve og Tjølling): 1, 2, 3, 4
Larvik: 1, 2, 3, 4; i 1992; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Kjose: 1, 2, 3, 4
Eikenes: historisk bilde
Oklungen: 1, 2
Eidanger: 1, 2, 3; 1992; 1993
Porsgrunn: ny bygning: 1, 2, 3; gammel bygning: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Borgestad: 1992, 2012
Eikonrød: 1, 2
Skien G
Skien N: 1, 2, 3, 4, 5

Ombygging av trasé forbi Barkåker
Andre bilder knyttet til banen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
(Se også albumene Planoverganger, Jernbanebroer, Materiell, Småplukk, Linjelangs, Mellom stasjonene, Vestfold og Historiske bilder)

Annonse