Viser arkivet for stikkord sandermosen

Sandermosen stasjon

Sandermosen stasjon på Gjøvikbanen ble nedlagt i 2006. Den hadde da vært ubetjent i mange år, og stasjonsbygget ble vel ikke brukt i togsammenheng de senere årene. Men toget stoppet altså her en gang i tiden, og stasjonen er i Oslo Byleksikon kalt Oslos mest øde stasjon.

Opprinnelig var det krysningsspor her ved åpningen av denne delen av Gjøvikbanen i 1900. Stedet ble gjort om til stoppested ved åpningen av Bergensbanen i 1909 og oppgradert til stasjon rundt 1912. Etter nedleggelsen er det blitt et kulturelt senter her med skulpturpark. I disse dager er det aktuelt å verne stasjonen.

Stasjonen er i Nordmarka, et stykke nord for Maridalsvannet og øst for Dausjøen, i et OK område for sykling der et bjerkebelte bryter opp det som ellers kunne ha blitt monoton barskog, litt før man kommer til stasjonen sørfra. Litt lenger nord, mot Snippen stasjon, er det endel boliger.

Aksel Sandemose, som opprinnelig het Axel Nielsen, tok sitt etternavn etter Sandermosen, som var hans mors hjemsted. Og barnebarnet Iben Sandemose har utgitt en erindringsbok med tittelen «Ugler i Sandermosen» der faren og farfaren omtales.

Vi befinner oss 15,85 km fra Oslo S og 230,6 moh. Ellers finnes det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i Oslo byleksikon.

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Annonse