Viser arkivet for stikkord roa

Roa stasjon

Roa stasjon åpnet med Bergensbanen i 1909, men i den senere tid har passasjertogene på Bergensbanen kjørt via Drammen, mens mye av godstrafikken går over det som nå ofte kalles Roa-Hønefosslinjen.

Stasjonsbygningene er tegnet av Paul Armin Due, og den sies å være av Moi-typen, i likhet med stasjoner som Nesbyen og Ål. Det var i sin tid både restaurant og banemesterkontor her — samt flere spor enn i dag.

Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men den har ikke billettsalg. Derimot har den venterom, og alle tog på Gjøvikbanen stopper her. Bygningene brukes mest til andre formål. For eksempel er det kontorlokaler i det tidligere godshuset. På bildet under er det gjort klart til feiring av hundreårsjubileet for Bergensbanen. Som bilder i flere oppslag viser, har stasjonsbygningen vært rosa tidligere og gul før det igjen.

Vi befinner oss 57,74 km fra Oslo S og 313,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Godshus — Feiring av hundreårsjubileum for Bergensbanen er på gang.

Roa-Hønefosslinjen

Jevnaker stasjon

Det vi nå kaller Roa-Hønefosslinjen, var opprinnelig en del av Bergensbanen og åpnet i 1909. Bergenstogene kjørte fra Oslo Ø på Gjøvikbanen til Roa og deretter via Jevnaker til Hønefoss og så mot Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen ble imidlertid Bergensbanen lagt om og går nå via Drammen (og Hønefoss). Dermed er Roa-Hønefosslinjen blitt en slags bakevje, men godstogene mellom Oslo og Bergen bruker fortsatt denne strekningen. Persontrafikk går her bare når det trengs avlastning pga. problemer andre steder, eller ved spesielle arrangementer. Gjenværende stasjonsbygninger brukes da også til andre formål enn persontrafikk.

Jernbaneverket melder om utbedring av skinnegangen våren 2009. Kapasitetsbegrensningen for godstrafikken skyldes nå få krysningsspor på Gjøvikbanen. Ellers planlegges Ringeriksbanen, uten at det synes å være avsatt midler til den ennå.

Stasjonsbygningene på strekningen er tegnet av Paul Armin Due.

Det finnes oppslag om linjen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Det finnes også en rekke andre skildringer fra banen:1, 2, 3, 4.

Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Kalvsjø
Grindvoll; i 1991; i 2009: 1, 2, 3, 4; ommaling i 2011; nyere: 1, 2; historiske bilder: 1
Gunstad
Jevnaker: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (tidligere farge); historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Kistefoss
Viul: 1, 2
Hval: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991: 1, 2; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Hønen
Hønefoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; togstall; tog: 1, 2; tidligere bygning;
andre historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

(Se også albumene Jernbanebroer, Linjelangs og Historiske bilder)

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

  • Roa stasjon-3 — Roa på Hadeland, tidligere stasjon på Bergensbanen, før omleggingen av traséen på 1990-tallet. Administrasjonssenteret, Roa, ligger 55km nord for Oslo, 67km sør for Gjøvik og 30km vest for Gardermoen.
  • Roa stasjon-2 — Roa stasjon I dag et stopp på Gjøvikbanen. Fra Jernbaneverket.
  • Roa stasjon-1 — Staselig stasjonsbygning – Roa stasjon
  • Roa stasjon-4 — Roa-Hønefoss linjen
Annonse