Viser arkivet for stikkord reinsvoll

Reinsvoll stasjon

Reinsvolden stoppested på Gjøvikbanen åpnet i 1901 og skiftet navn til Reinsvold i 1902 og Reinsvoll i 1921. Status ble oppgradert til stasjon ved den offisielle åpningen i 1902.

Det har vært litt uklart hvem som tegnet stasjonsbygningen på Reinsvoll. Litteraturen har gjerne gitt Paul Due æren, men forfatterne av boken om Gjøvikbanen (Baneforlaget, 2009) mener at det er sønnen, Paul Armin Due, som står bak. Dette stemmer godt med bygningens jugendstil. Denne bygningen er omgitt av privet og uthus. Flere steder avbildes også et godshus som undertegnede ikke har observert på stedet, skjønt det står på en liste hos Rom eiendom.

Skreiabanen (åpnet 1902, nedlagt 1987) gikk herfra. Det sies at mye av trafikken på stasjonen forsvant med nedleggelsen av persontrafikken på Skreiabanen i 1963. Reinsvoll ble ubetjent i 1990 og nedgradert til holdeplass i 1991. Det ser ikke ut til at de reisende tilbys venterom, og det er heller ingen billettautomat her.

Vi befinner oss 106,65 km fra Oslo S. 356,1 moh. Det er oppslag om holdeplassen også hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Skreiabanen

Skreia stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Skreiabanen åpnet i 1902, men rakk aldri å fylle hundre år. Passasjertrafikken ble nedlagt i 1963 og godstrafikken i 1987, og i februar 1988 ble banen formelt nedlagt. I dag er det meste av skinnegangen fra Reinsvoll til Skreia fjernet, men det finnes noen rester her og der.

Skreia stasjon ble tegnet av Paul Due, mens de opprinnelige mellomstasjonsbygningene ble tegnet av sønnen Paul Armin Due. Lena har imidlertid fått ny bygning etter det, og Kolbu stasjon brant i 2004. Bilitt og Vennevoll er for lengst borte, men er dokumentert i litteratur andre steder.

Her er en skildring av en tur langs deler av banen. Banen og dens stasjoner er ellers omtalt hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Store Norske og Nebysamlingene. Ellers anbefales boken om Gjøvikbanen for den som vil vite mer om Skreiabanen.

Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Bøverbru: 1, 2, 3
Narum: Digitalt museum
Kolbu: 1991; 2016; historiske bilder: 1, 2
Lena: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Kraby: 1, 2; 1991; historiske bilder: 1
Bilitt: Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Digitalt museum
Vennevoll: Norsk jernbaneklubb, Digitalt museum
Skreia: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Andre bilder fra banen: Skinner ved Bøverbru

Annonse