Viser arkivet for stikkord porsgrunn

Porsgrunn stasjon

Porsgrunn stasjon (skrevet «Porsgrund» før 1930) åpnet i 1882 da Vestfoldbanen ble forlenget fra Larvik til Skien. Banen var da smalsporet, men strekningene opp til Skien og senere ned til Larvik ble lagt om til normalspor i forbindelse med sammenkoblingen med Bratsbergbanen omkring 1917, da det ikke minst ble viktig for Norsk hydro å frakte gods fra Rjukanområdet uten omlasting.

Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1882 ble tegnet av Balthazar Lange. Dagens bygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og tatt i bruk i 1960. Den gamle bygningen ble revet i 1962.

Porsgrunn trafikkeres av Vestfoldbanen mellom Skien og Osloområdet og av Bratsbergbanen opp til Notodden. Ved stasjonen er det også buss- og drosjeholdeplass. Venterommet er i bruk, og det selges billetter hos Narvesen og fra automat. Øvrig tjenestetilbud er skildret hos Jernbaneverket og NSB.

Porsgrunn stasjon er 190,12 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 5,7 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Eidanger stasjon

Eidanger stasjon på Vestfoldbanen åpnet i 1882 med strekningen Larvik-Skien. Stasjonen ble fjernstyrt i 1971 og ubemannet i 1987, alt ifølge Banedata 2004. I tillegg åpnet Bratsbergbanen herfra til Notodden i 1917, og Eidanger er også forgreningsstasjon for Brevikbanen, der det riktignok er slutt på passasjertrafikken. Det vil si: Det er i det hele tatt slutt på passasjertrafikken på Eidanger, og stasjonen er derfor heller ikke omtalt hos NSB og Jernbaneverket.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Balthazar Lange og representerer hans mellomstasjon av 3. klasse. Den hadde i utgangspunktet langt takutspring, men er bygget om gjennom årene. I dag er stasjonsområdet stengt av med gjerde, uten at undertegnede vet hva slags virksomhet stasjonsbygningene brukes til.

Eidanger stasjon er 192,60 km fra Oslo V, regnet over Drammenbanens gamle strekning samt Vestfoldbanen. Via Kongsberg, Hjuksebø og Skien (altså Bratsbergbanen, men stadig fra Oslo V over gamle Drammenbanen) er kilometertallet 193,39. Høyden over havet er 39,4 meter. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Brevik stasjon

Brevik stasjon åpnet med Brevikbanen (en sidelinje til Vestfoldbanen fra Eidanger) den 16. oktober 1895. Det vil si: Det er mulig at trafikken åpnet da, mens den formelle åpningen var dagen før. Ved den anledning var kong Oscar II til stede. Stasjonsbygning, uthus (av mur) og godshus (av tre) er tegnet av Paul Due. I banens tidlige dager var passasjertrafikken (mellom Brevik og Skien) av vel så stor betydning som godstrafikken, og den nådde ifølge boken «Glemte spor» et toppunkt i 1920. Men også etter omlegging til normalspor og elektrifisering var det bra med aktivitet, og antall daglige avganger i hver retning var hele 19 i 1957. Så ble lokaltrafikken sterkt redusert fra februar 1964, uten at det oppgis noen grunn (men se også her). Det var slutt på persontrafikk i 1968. Da taubanen til sementfabrikken ble nedlagt på 1970-tallet, gikk transporten over på jernbanen, men den går nå ikke inn til Brevik sentrum. Dette kan synes noe underlig gitt de topografiske og trafikale utfordringene på stedet (men se her). Uansett er det ikke spor ved den nedlagte stasjonen, som er fredet (og i privat eie). Det har også vært lokstall og svingskive her, ifølge Banedata 2004.

Posisjonen oppgis til 202,62 km, og stasjonen er 11,6 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og engelsk Wikipedia samt noen gamle bilder her.

Oklungen stasjon

Aaklungen stasjon på Vestfoldbanen åpnet i 1882 med strekningen Larvik-Skien og skiftet navn til Oklungen i 1921. Stasjonen fikk sikringsanlegg i 1956 og ble fjernstyrt i 1971 og ubetjent i 1972, alt ifølge Banedata 2004, som dessuten forteller at en dobbel vokterbolig her (dvs. for to familier; den var tegnet av Balthazar Lange) ble revet i 1985. Eneste bygning ved stasjonen i dag er et lite stillverkshus. Det finnes imidlertid et leskur for passasjerene.

Er det persontrafikk her? Så vidt, faktisk. Både NSB og Jernbaneverket har oppslag om Oklungen, og sistnevnte oppgir at enkelte avganger stopper på Oklungen. Leser man rutetabellene hos NSB nøye, ser man også at noen få avganger stopper etter behov på Oklungen (og tilsvarende, men enda færre, på nabostasjonene Kjose og Eikenes). Ellers er det ingen bekvemmeligheter her, og plattformen er lav og sliten. Togene kan imidlertid krysse. Strekningen som sådan er ganske svingete — og langt unna lyntogstandard. I 2008 ble det meldt om sporbrudd på Oklungen, i 2010 var det rasfare med stenging i området, og i 2012 slo lynet ned. I 2007 ble det meldt at vrange passasjerer ble dumpet på Oklungen.

Oklungen stasjon er 182,16 km fra Oslo V (over Drammenbanens gamle strekning samt Vestfoldbanen) og 45,1 moh. Norsk jernbaneklubb har bilde av huset som en gang stod her. Oppslag finnes også hos Wikipedia og Jernbane.net.

…uten å stoppe, slik det gjerne går.

Bratsbergbanen

Skien nye stasjon på Nylende — Foto: Tore Skifjeld

Bratsbergbanen åpnet i 1917. Det har variert noe hva som inkluderes i betegnelsen. For våre formål bruker vi det om strekningen fra Eidanger til Notodden. Banen forbinder Vestfoldbanen med Sørlandsbanen, og det er i grunnen slik banen trafikkeres: som et bindeledd mellom disse to større banene. NSB trafikkerer for tiden strekningen Porsgrunn-Notodden med noen få avganger daglig. Traseen mellom Nordagutu og Hjuksebø er felles med Sørlandsbanen, men det er bare på Nordagutu det er omstigningsmulighet. Selv om banen ble elektrifisert i 1936, trafikkeres den av diesellokomotiver. Notodden kollektivterminal er endestasjon i disse dager, men ellers er det ved Notodden stasjon forbindelse med den p.t. trafikkløse Tinnosbanen, som til tider har vært regnet som en del av Bratsbergbanen.

Bare noen av stasjonene og holdeplassene langs banen brukes som stoppesteder i dag. Dette er omtalt i Wikipedia-oppslaget om banen, og det er ellers oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Strekningen er dessuten skildret i en rekke oppslag på dette nettstedet.

Utover stoppesteder som er i bruk, finnes det fortsatt en rekke stasjonsbygninger der ute, og vi har tatt med et utvalg stasjoner der det antas at det fortsatt står bygninger. Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Det er for øvrig startet en folkeaksjon for Bratsbergbanen.

Eidanger: 1, 2, 3; 1992; 1993
Porsgrunn: ny bygning: 1, 2, 3; gammel bygning: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Borgestad: 1992, 2012
Eikonrød: 1, 2
Follestad
Skien N: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Hoppestad
Nisterud: 1993
Valebø: ca. 1990; 2008: 1, 2, 3, 4, 4; 2015
Dalsvatn
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Trykkerud
Tveitan
Tinnegrend: 2007: 1, 2; 2010: 1, 2, 3; 2015
Notodden (nye): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2
Notodden kollektivterminal: 1, 2

Vestfoldbanen

Larvik stasjon på Vestfoldbanen — Foto: Nils-Karl Westlie

Vestfoldbanen går fra Drammen gjennom Vestfold og til Skien, en strekning på 148 km. Strekningen Drammen-Larvik åpnet i 1881 og Larvik-Skien i 1882. Som flere andre baner var Vestfoldbanen først smalsporet, men den ble lagt om til normalspor etterhvert. For Vestfoldbanen tok det imidlertid lengre tid enn for endel andre baner: Først i 1949 var omleggingen fullført (se video).

Vestfoldbanen kan betraktes som en fortsettelse av Drammenbanen sørover (i likhet med Sørlandsbanen). Den trafikkeres for en stor del av Inter City-tog fra Lillehammer, som altså kjører gjennom Oslo. Det sies ellers at kapasiteten på banen er sprengt, og det jobbes for dobbeltspor og høyhastighetstog. Flere steder langs banen har det vært traséomlegginger, og det kommer nok også flere etterhvert.

En rekke sidebaner er mer eller mindre nedlagt: Hortenlinjen, Brevikbanen, Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Vittingfossbanen. (De to sistnevnte var riktignok privatbaner uten direkte sammenkobling med Vestfoldbanen.) Fra Porsgrunn forbinder Bratsbergbanen Vestfoldbanen med Sørlandsbanen på Nordagutu.

Stasjonsbygningene langs banen er for en stor del tegnet av Balthazar Lange.

Vestfoldbanen er omtalt hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, NSB, Nebysamlingene og Jernbane.net. NSB har side med rutetabeller. Dessuten finnes en rekke videoer på You Tube, for eksempel denne.

Se også denne filmen fra kjøring med banen.

Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26
Drammen til Skoger
Skoger: 1, 2; historisk bilde
Galleberg
Sande; ny stasjon: 1, 2; tidligere stasjon med plattform; tidligere stasjon nå: 1, 2; historiske: 1
Holmestrand: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; vekt; historiske bilder: 1, 2, 3
Nykirke kryssingsspor
Nykirke stasjon
Skoppum: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; interiør: 1, 2; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3
Barkåker: 1, 2, 3
Tønsberg (Knapløkken): 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Tønsberg gamle; historiske bilder: 1
Sem: 1993, 2015; historiske bilder: 1
Stokke
Råstad: 1992
Sandefjord: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Lauve (tidl. Løve og Tjølling): 1, 2, 3, 4
Larvik: 1, 2, 3, 4; i 1992; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Kjose: 1, 2, 3, 4
Eikenes: historisk bilde
Oklungen: 1, 2
Eidanger: 1, 2, 3; 1992; 1993
Porsgrunn: ny bygning: 1, 2, 3; gammel bygning: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Borgestad: 1992, 2012
Eikonrød: 1, 2
Skien G
Skien N: 1, 2, 3, 4, 5

Ombygging av trasé forbi Barkåker
Andre bilder knyttet til banen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
(Se også albumene Planoverganger, Jernbanebroer, Materiell, Småplukk, Linjelangs, Mellom stasjonene, Vestfold og Historiske bilder)

Annonse