Viser arkivet for stikkord oppland

Harestua holdeplass

Furumo holdeplass i nordkant av Harestua ble opprettet i 1984 på grunn av stor boligbygging i området. Den hadde en kort treplattform og et leskur, og lokaltogene på Gjøvikbanen stoppet der. I april 2012 stengte denne holdeplassen for utbygging av ny hovedholdeplass for Harestua-området. Denne åpnet i desember samme år og ble i begynnelsen kalt Furumo, men skiftet navn til Harestua etter et års tid. Den tidligere Harestua stasjon heter nå Monsrud kryssingsspor, og det er bare enkeltspor ved nye Harestua holdeplass.

Holdeplassen har lang plattform og stor parkeringsplass samt et ikke fryktelig stort leskur til ly mot været. Bak leskuret er det snuplass. Vegetasjonen i området er trimmet kraftig, så stedet er ikke til å kjenne igjen fra tidligere. Det er anlagt en ny fylkesvei (nr. 24) opp fra fylkesvei 16 nær riksvei 4. Holdeplassen er ubetjent og uten billettautomat, men har validator. Til tross for at NSB nekter for det, finnes det sykkelstativ på stedet. Det har tak, og det har ifølge Jernbaneverket plass til 25 sykler.

Posisjonen oppgis til den samme som for gamle Furumo holdeplass: 45,75 km fra Oslo S og 277 moh. Også Wikipedia har et oppslag om holdeplassen, og i denne sonen har Kjell Olav Haga rapportert om holdeplassen her og i flere av de gamle oppslagene. Jernbaneverket skriver litt om bakgrunnen for at ny holdeplass ble anlagt.

Bøverbru stasjon

Bøverbru stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble oppdgradert til stasjon i 1916, ifølge Banedata 2004. Dette er en status den skal ha mistet i 1963, da persontrafikken ble nedlagt, og det fortelles videre om slutt på bemanning i 1982. Jeg tolker det slik at godstrafikken her sluttet noen år før den ble nedlagt på banen som sådan i 1987. Det er ingen spor ved stasjonsbygningen, men rester av spor finnes litt nærmere Reinsvoll, på sørsiden av fylkevei 246.

Ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og er fra da banen åpnet. Ifølge Banedata fikk den tilbygget bolig i 1916 og ble solgt i 1985. I dag huser den en brukt- og antikvitetsforretning.

Bøverbru stasjon er 3,99 km fra Reinsvoll, 17,98 km fra Skreia, 110,58 km fra Oslo og 361 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Kraby stasjon

Kraby stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble nedgradert til holdeplass i 1963, da persontrafikken generelt ble nedlagt på banen. Banedata 2004 opplyser imidlertid at Kraby var betjent i en overgangsfase på grunn av ekspedisjon for Postverket. Godstrafikken for banen ble som kjent nedlagt i 1987, og sporene i området er revet opp.

Den relativt beskjedne ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due. Den er fra da banen åpnet, og ser ut til å være bevart i god stand. Så fikk da også Anna Christine Årstad Fortidsminneforeningens vernepris for sitt restaureringsarbeid i 2002, jubileumsåret for det som aldri ble noe egentlig jubileum. NRK-oppslaget forteller mer fra stasjonens historie. I dag ligger stasjonsbygningen med uthus/privet litt for seg selv langs den tidligere traseen, som nå er gang- og sykkelvei. Denne krysser blant annet fylkesvei 74 og kan formodentlig følges et godt stykke i begge retninger fra det nedlagte stoppestedet. Bygningene ligger på sørsiden av sportraseen, men også på nordsiden er det rester av lasterampe.

Et skilt på bygningen samt Banedata 2004 forteller at vi er 16,12 km fra Reinsvoll, 5,85 km fra Skreia, ca. 33 km fra Gjøvik, 122,77 km fra Oslo og 218 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Tettere innpå

Fra motsatt side

Østfra

Vestfra

Uthus/privet

Rester av lasterampe på nordsiden

Eina stasjon

Eina stasjon er et eksempel på et fenomen vi kan kalle museumsstasjon. Aktiviteten er beskjeden i dag, men stasjonsanlegget vitner om at det skjedde mye mer her i gamle dager. Stasjonen ble opprettet i 1901, året før Gjøvikbanen ble ført helt frem til Gjøvik. I 1902 åpnet Landsbanen herfra til Dokka. Den ble i løpet av få år forlenget til Fagernes og kalt Valdesbanen. Eina utviklet seg som en typisk stasjonsby.

Den flotte dragestilsbygningen og resten av anlegget ble tegnet av Paul Due. Stasjonsbygning (3. klasse), uthus, privet og godshus ble oppført på østsiden av sporene. Privetet er siden revet, og en periode var det også en Narvesen-kiosk på perrongen. Den fikk etterhvert et tilbygg, men er altså revet. Nåværende godshus ser ut til å være fra 1945. Nordøst for stasjonsbygningen står nå et avlangt bygg fra 1962-63 (tegnet av Arvid Sundby og Helge Seierstad ved NSBs arkitektkontor) med bl.a. relérom, telerom, lager og garasje.

På vestsiden av sporene ble det oppført kullskur, lokstall, vognremisse, vanntårn og svingskive for Valdresbanen. Lokstallen ble utvidet (c/o Jens Flor og Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) på 1920-tallet. I 1955 brant lokstallen og ble erstattet med en ny lokstall kombinert med velferdsbygg (tegnet av Arvid Sundby og Arnold Aalberg ved NSBs arkitektkontor). Vanntårnet er revet.

Stasjonen fikk også flere lasteramper og en mengde spor, og sporområdet ble utvidet på 1920-tallet og lagt om rundt 1960. Stasjonsområdet hadde i sin tid et hageanlegg som var prisbelønnet. Ved stasjonen var det tidligere postkontor, og i tilknytning til stasjonen var det dampsag, høvleri og to hoteller: Eina hotell og Fjordheim hotell. Det var motorbåttrafikk på Einavatnet om sommeren.

Valdresbanens passasjertrafikk ble som kjent nedlagt ved årsskiftet 1988/89 og godstrafikken mellom Eina og Dokka et tiår etterpå, men Gjøvikbanen består. Antall reisende i gjennomsnitt per døgn er 82, ifølge Jernbaneverket. Ifølge boken om Gjøvikbanen (2009) er det fortsatt lokalt stillverk her, ikke fjernstyring, og strømforsyningen på denne delen av banen sies å være dårlig. Stasjonen har ikke billettsalg eller billettautomat, men venterommet er vinteråpent, ifølge NSB og Jernbaneverket. (Det var stengt for ombygging da undertegnede var innom.) Ifølge Wikipedia krysser ikke togene på Eina.

Eina stasjon er 100,89 km fra Oslo og 401,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Alternativ vinkel

Uthus

Lokstall med velferdsbygg

Godshus

Planovergang

Brukes dette lenger?

Frya industrispor

Hit, men ikke lenger: Sidesporet ender rett vest for Frya.

Det er lett å glemme at mye av jernbaneutbyggingen skyldes forskjellige former for industridrift, som ofte utgjorde en vesentlig del av det økonomiske grunnlaget for jernbanen. Langs banene finner vi en rekke sidespor til forskjellige bedrifter, men ikke alle er i bruk i dag. Elven Frya danner grensen mellom Ringebu og Sør-Fron kommuner. Mye av bebyggelsen i området ligger på Sør-Fron-siden, mens Frya industriområde er i Ringebu.

Ved 246,79 km tar et sidespor av fra Dovrebanen — eller tok, for det er ikke så mye trafikk her i dag. Sporet er for en stor del gjengrodd, men ikke fjernet. Det går langs Fryavegen, mellom Frya flyplass (også kalt Ringebu flyplass) og Frya leir (nedlagt militærleir der det ble holdt russiske fanger under krigen; nå er det motell, camping mm. på stedet). Blant bedrifter ellers i området er et Tine-meieri som produserer bl.a. yoghurt og rømme, samt en nedlagt kornsilo (jf. GD). Se også denne reportasjen.

Det nedlagte industrisporet krysser Frya parallelt med hovedsporet, men så er det slutt. Ellers finnes enkelte ting også langs hovedsporet for jernbaneinteresserte, deriblant en vokterbolig ved 247,55 km, bro over Frya ved 247,69 km og en banebu ved 247,72 km. Ved 248,63 km, altså på Sør-Fron-siden, ble Frya stoppested anlagt i 1926, for så å bli nedgradert til holdeplass i 1959 og nedlagt i 1966. Undertegnede har ikke sett rester etter holdeplassen, men har heller ikke speidet langs sporet, som så vidt jeg husker, er inngjerdet.

Også Jernbane.net har bilder fra det nedlagte industrisporet.

Dokka stasjon

Første del av Valdresbanen åpnet frem til Dokka i 1902, før banen ble forlenget til Tonsåsen året etter og siden til Leira og Fagernes. Dokka var hovedstasjon for Valdresbanen i privatbanetiden, altså før NSB overtok i 1937. Det ser i det hele tatt ut til at Dokka som tettsted vokste godt med jernbanen. Stedet er fortsatt et slags kommunikasjonsknutepunkt, men jernbanen er det dårlig stelt med i disse dager.

Ved siden av Eina har Dokka det største stasjonanlegget på banen. Den opprinnelige stasjonsbygningen (se også her) er revet, og den nåværende er fra 1944. Dessuten finnes en rekke andre bygninger og anlegg. Svingskive og togstall er fortsatt å se, og det er formodentlig noen av bygningene rundt sistnevnte som har fungert som verksted. Et stort, brunt bygg vest for selve stasjonsbygningen er revet på 2000-tallet, og tidligere var det meieri like ved togstallene. Øst for stasjonsbygningen er en lang lasterampe og flere bygninger som ser ut som de har vært brukt til håndtering av gods av ymse slag. Det gror igjen i stasjonsområdet, men en seteløs dresin står ved siden av stasjonsbygningen og minner om at noen har lyst til å sykle her. (Se denne reportasjen.) Det ser ut til at turistkontoret og frivillighetssentralen holder til i stasjonsbygningen. Det er også et skilt for Nye Valdresbanen, og det er dresinpark i nærheten. Se ellers dette om utviklingen av stasjonsområdet.

Dokka stasjon er 47,02 km fra Eina, 147,91 km fra Oslo S og 148,5 moh. Stoff om stasjonen er å finnen også hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia samt i bøker som «Valdresbanen», «Glemte spor» og «Banedata 2004».

Tonsåsen stasjon

Valdresbanen ble forlenget fra Dokka til Tonsåsen med vanlig drift fra 1. november 1903, selv om den høytidelige åpningen ikke skjedde før 29. september 1906, da for hele banen frem til Fagernes. Navnet ble skrevet «Tonsaasen» før 1921. Her er vi nær banens høyeste punkt, 682 moh, godt over 500 meter høyere enn Odnes. Det var for øvrig en linjeomlegging litt øst for Tonsåsen på 1950-tallet. Tonsåsen tunnel har siden gjort sitt til at en rasfarlig strekning unngås.

Stasjonsbygningen kan vel betegnes som mellomstor for banen. Det var butikk og bakeriutsalg samt poståpneri på Tonsåsen i sin tid, og stasjonen skal ha hatt en viss betydning for turisttrafikk til Etnedal og Sør-Aurdal. I tillegg har det vært en god del tømmertransport her. Stasjonen ble ubetjent i 1984, og bygningen ble solgt samme år, ifølge «Banedata 2004». I dag er stasjonen tilholdssted for designerne Arne og Carlos. Stasjonsbygningen har skiftet farge flere ganger og var under oppussing da undertegnede fôr forbi. Nord for stasjonen er en planovergang der fylkesvei 219 krysser banen

Tonsåsen stasjon er 77,48 km fra Eina og 178,37 km fra Oslo S. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia (samt her i sonen). Se også denne skildringen av dresinsykling i området.

Planovergang like ved Tonsåsen stasjonValdresbanen.

Fra andre vinkler:

Odnes stasjon

Stasjonen lå formodentlig bak til høyre der et sted.

Valdresbanens laveste punkt er ved Odnes stasjon. Stasjonen åpnet med banen i 1902, og navnet ble skrevet Odnæs det første året eller så. Stasjonens plassering ser ut til å ha vært like øst for der bildene er tatt, helt inntil Land sag og høvleri, men det er privat eiendom. I dag er stasjonsbygningen borte vekk. Odnes ble nedgradert til holdeplass i 1968 og til sidespor ved (mer eller mindre) driftsstopp på banen.

Det foreligger litt avvikende fremstillinger av stasjonsbygningens historie. Den skal ha stått klar til åpningen av banen, men ifølge boken om Valdresbanen ble den gamle bygningen revet da NSB overtok driften, og ny bygning ble oppført. Dette bekreftes riktignok ikke i «Banedata 2004» og heller ikke hos Arkivnett Oppland, som forteller om en laftet bygning på 55 kvadratmeter. Dette ble senere utvidet med et venterom på 4,35 kvm. Bygningen brant i 2001, ifølge Banedata.

Odnes skal ha hatt større betydning før jernbanens tid, da det var båtanløp med skifte til hest eller omvendt. Siden overtok Dokka som lokalt sentrum. Land sag og høvleri har holdt det gående også etter at Valdresbanen, men er det fortsatt drift? Lokalavisen meldte i februar 2013 om fare for tap av arbeidsplasser, og i mars ble anlegget meldt nedlagt. I april ble det så meldt at drift skulle igangsettes igjen, uten at noe mer er meldt. En båtforening holder til like ved. En tilfeldig besøkende ser først og fremst et stengt fabrikkområde og en planovergang over et enkeltspor som er i ferd med å gro litt igjen. Det er ikke bedre nærmere Dokka.

Odnes stasjon er 140,20 km fra Oslo S og 139 moh. Norsk jernbaneklubb har flere bilder av stasjonsbygningen i sitt oppslag, og det gjelder også Jernbane.net.

Annonse