Viser arkivet for stikkord ofotbanen

  • jernbane
  • jern ofotbanen
  • jern ofoten
  • jern magnor
  • BERGENSBANEN
  • jern narvik
  • jern Lillehammer
  • jern myrdal wilse

Straumsnes stasjon - Ofotbanen

Straumsnes stasjon – 177,8 m.o.h

Strømsnes som stasjonen opprinnelig het, ble anlagt i 1902. Stasjonen skiftet navn til Straumsnes i 1967. Den hadde opprinnelig kun to krysningsspor. Det ble imidlertid snart etablert et tredje gjennomkjøringsspor, hensettesporet sammen med et ekstra stikkspor fra spor 1 for hensetting av vogner i vestre ende av stasjonen. Den første stasjonsbygningen var utført som en vanlig vokterbolig. Folketelling 1910 Strømsnes jernbanestation På vestre side av stasjonsbygningen sto ei anleggsbrakke av stein, som senere ble brukt som grunnmur for en vokterbolig. Folketelling 1910 Strømsnes Vogterbolig På bakken nedenfor ble det bygd fjøs. På østre side av stasjonen sto et vanntårn. Det ble revet etter at banen ble elektrifisert. Stasjonsbygningen ble etterhvert påbygd, og det ble plass til en ny stasjonsleilighet i 2. etasje. I forbindelse med kampene i 1940, ble stasjonsbygningen, vokterboligen på stasjonen og en vokterbolig nedenfor linja nedbrent 30.4.
Så snart kampene var over i 1940 ble det ført opp en ny vokterbolig i funkis stil, med en grunnflate på 126 m2. I 1944 ble det bygd en ny ekspeditørbolig på stasjonen med to leiligheter. Huset ble i 1984 solgt til priva te.

Mer om Straumsnes stasjon i Nils Brennviks artikkel i Årboka for Ofoten Museum 2001: [1]

Kilde; Gamle Narvik.no her er også flere foto og lenker

Se også film på Nrk.no hvor man flyr over hele jernbanetraséen, Straumsnes passeres ved 44 sek.

Vokterbolig til høyre – linjen mot Sverige.

Wikipedia om stasjonen – samt flere lenker.

Bjørnfjell stasjon - Ofotbanen

Bjørnfjell stasjon er norsk grensestasjon

Bjørnfjell stasjon, km 4o,43 er norsk grensestasjon og ble oppført i 1925 og ombygget til funkisstil i 1939. Den ligger 413 m.o.h.

Nye Bjørnfjell stasjon, km 40,4, ble opprettet i 1925 etter at Ofotbanen ble elektrifisert i 1923. Stasjonsbygningen ble flyttet hit i fra den nedlagte Djupvik stasjon på km 8,0. Dagestad flyttet fryseriet sitt fra Gamle til Nye Bjørnfjell.

Stasjonen ble et populært utfartsområde for Narvik-folk etter at NSB innførte ordningen med “billigtog” i 1925. . Ei ytterligere styrking av nye Bjørnfjell som utfartsted skjedde i 1937 da den tidligere stasjonsbygningen på Gamle Bjørnfjell ble revet og ført opp på her som Bjørnfjell Turiststasjon. Stasjonsbygningen på Bjørnfjell ble ombygd i funkisstil i 1939, med større kontorer og venterom, og med stasjonsmesterleilighet i 2. etasje.Samtidig ble også telegrafistboligen også ombygd. I 1940 kom Bjørnfjell kraftig i fokus. Et kompani fra IR 13 ledet av major Omdal, som hadde marsjert ut fra Narvik 9. april, ble 16. april angrepet av tyske styrker. 16 mann ble såret og brakt over til Sverige. 6 offiserer og 45 soldater ble tatt til fange. Noen av de norske styrkene klarte å komme seg tilbake til Setermoen, mens resten av kompaniet toks seg over til Sverige. To mann falt under kampene på Bjørnfjell stasjon. En falt under speiding på Katteratfjellet. En falt ved øvre ende av Pettersenvannet, en falt utenfor tunnelen øst for Solheimsbrakka, og en falt på myra mellom Bjørnfjell og grensen. En minnebauta er reist på stasjonen til minne om hendelsen. De tyske tapene var n død og syv sårede. Høsten 1957 begynte arbeidet med å bygge et tilbygg til stasjonsbygningen mot øst. Tilbygget skylle brukes til godsoppevaring. Det hadde tidligere vært gjort i bygningen på vestsiden som i stedet skulle få flere skibokser for publikum. OT 3.12.1957.

Kilde;Gamle Narvik – hentet fra nettet, se lenke under.
Flere bilder og info på Kulturminnesiden.

Jernbaneverket om Bjørnfjell stasjon.

Bildeserie med 11 bilder — bla ved å trykke på pilene

Infoskilt om rallarvei.

Bjørnfjell stasjon from Knut Georg Flo on Vimeo.

Ofotbanen

Katterat stasjon — Foto: Staffan Lindstrøm

Ofotbanen er nok mer kjent for malmtransporten enn for persontrafikken. Det er kanskje ikke så rart, for antall tonn gods som fraktes årlig på denne banen, er større enn for all annen godstrafikk på bane til sammen i dette landet. Banen forbinder Kiruna med havnen i Narvik, men her skal vi konsentrere oss om strekningen på norsk side og til Riksgrensen stasjon, som er så vidt over på svensk side.

Ofotbanen åpnet for trafikk i 1902, selv om den offisielle åpningen skjedde året etter. Den ble elektrifisert i 1923. Strekningen fra Narvik havn til Riksgrensen er på drøyt 42 km — som et maratonløp — og har en høydeforskjell på over 500 meter. Undertegnede har ikke reist med banen, men bilder fra strekningen viser et praktfullt landskap.

På listen nedenfor har vi tatt med stasjonene som er med i Jernbaneverkets oppslag om banen samt et par nedlagte stasjoner som det er grunn til å tro finnes der fortsatt, og Narvik havn. Andre bilder fra strekningen er også velkommen.

Skildringen her bygger hovedsakelig på oppslaget i Wikipedia, og det finnes oppslag om banen også Norsk jernbaneklubb og hos Jernbanet.net. Se også denne skildringen av banens historie.

Narvik havn
Øvre Kleiva: vokterbolig i Digitalt museum
Narvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23; damplokomotivet Bifrost: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30
Minnestøtte ved Narvik stasjon
Straumsnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; historiske: 1, 2, 3, 4, 5
Rombak: 1, 2; vanntårn: 1, 2; utsikt
Horisontalen blokkpost
Katterat: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Norddalen tunnel
Norddalsbrua: 1, 2 (på gammel trasé)
Søsterbekk: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Haugfjell
Bjørnfjell: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; overbygg; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Riksgränsen (Sverige): 1, 2, 3, 4, 5, 6; med passasjertog: 1, 2, 3; undergang; historisk bilde
Malmtog: 1, 2

Andre bilder fra banen: 1, 2

(Se også albumene Ofotbanen, Jernbanebroer og Historiske bilder)

Annonse