Viser arkivet for stikkord nordagutu

Nordagutu stasjon

Nordagutu stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917, men er i dag kanskje bedre kjent som stasjon på Sørlandsbanen, som åpnet hit fra Kongsberg i 1920. Et par år senere ble banen forlenget til Gvarv. Nordagutu er p.t. eneste forbindelsesstasjon mellom de to banene, selv om de går parallelt herfra og opp til Hjuksebø.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor i 1915 og signert kontorets leder, Gudmund Hoel, ifølge boken Neste stasjon, mens et skilt på stasjonen krediterer også Niels Winge Grimnes. Dette er fra en tidlig fase i arkitektkontorets historie der nybarokken ble stadig enklere i detaljeringen på veien mot nyklassisisme. I stasjonsbygningen er flere funksjoner ført sammen i ett kompleks (ekspedisjonsbygning, godshus og privet, og det har også vært restaurant her). Ved siden av stasjonsbygningen er Møllargutparken med et monument over Myllarguten utført av Hans Holmen og avduket i 1940. I 2005 var det her en åpningsseremoni for Møllargutstien. Nordvest for Møllargutparken er et trafoanlegg. Stasjonsbygningen er vernet, og også uthus og trafo er oppført på vernelisten og midlertidig fredet. Det har også vært lokstall og svingskive på Nordagutu.

Venterommet er i bruk og åpent store deler av tiden. Der kan man studere bilder fra stasjonens historie. Rutetider og servicetilbud kan studeres hos Jernbaneverket. Stasjonen er 145,95 km fra Oslo V og 112,1 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom samt i Banedata 2004.

Bratsbergbanen

Skien nye stasjon på Nylende — Foto: Tore Skifjeld

Bratsbergbanen åpnet i 1917. Det har variert noe hva som inkluderes i betegnelsen. For våre formål bruker vi det om strekningen fra Eidanger til Notodden. Banen forbinder Vestfoldbanen med Sørlandsbanen, og det er i grunnen slik banen trafikkeres: som et bindeledd mellom disse to større banene. NSB trafikkerer for tiden strekningen Porsgrunn-Notodden med noen få avganger daglig. Traseen mellom Nordagutu og Hjuksebø er felles med Sørlandsbanen, men det er bare på Nordagutu det er omstigningsmulighet. Selv om banen ble elektrifisert i 1936, trafikkeres den av diesellokomotiver. Notodden kollektivterminal er endestasjon i disse dager, men ellers er det ved Notodden stasjon forbindelse med den p.t. trafikkløse Tinnosbanen, som til tider har vært regnet som en del av Bratsbergbanen.

Bare noen av stasjonene og holdeplassene langs banen brukes som stoppesteder i dag. Dette er omtalt i Wikipedia-oppslaget om banen, og det er ellers oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Strekningen er dessuten skildret i en rekke oppslag på dette nettstedet.

Utover stoppesteder som er i bruk, finnes det fortsatt en rekke stasjonsbygninger der ute, og vi har tatt med et utvalg stasjoner der det antas at det fortsatt står bygninger. Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Det er for øvrig startet en folkeaksjon for Bratsbergbanen.

Eidanger: 1, 2, 3; 1992; 1993
Porsgrunn: ny bygning: 1, 2, 3; gammel bygning: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Borgestad: 1992, 2012
Eikonrød: 1, 2
Follestad
Skien N: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Hoppestad
Nisterud: 1993
Valebø: ca. 1990; 2008: 1, 2, 3, 4, 4; 2015
Dalsvatn
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Trykkerud
Tveitan
Tinnegrend: 2007: 1, 2; 2010: 1, 2, 3; 2015
Notodden (nye): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2
Notodden kollektivterminal: 1, 2

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Annonse