Viser arkivet for stikkord nittedal

  • Nittedal-jernbanestasjonen
  • GRAVEHALSEN
  • Bergensbanen – Myrdal
  • Vinstra st.
  • jern Nesbyen-jernbanestation

Hakadal stasjon

Hakedal stasjon ved Gjøvikbanen åpnet i 1900, samtidig som banen åpnet til Røykenvik og to år før den ble forlenget til Gjøvik. I 1922 ble navnet endret til Hakadal. For oslofolk er denne stasjonen et populært utgangspunkt for turer. Man kan for eksempel ha med seg sykkel om sommeren og ski om vinteren og komme seg inn i Nordmarka og forbi vann som Elvann, Langvann, Trehørningen og Helgeren på vei tilbake til byen.

Stasjonsbygning og uthus / godshus ser ut til å være tegnet av Paul Due og er av typer som vi kjenner fra andre stasjoner langs Gjøvikbanen. Nord på perrongen står et stort rødt bygg som jeg antar har vært godshus. Som en rekke andre steder har det tydeligvis vært flere spor i bruk en gang i tiden, men behovene endrer seg.

I likhet med andre stasjoner i området er Hakadal i dag ubetjent og fjernstyrt. Venterommet er formiddagsåpent i vinterhalvåret, men det er ikke noe billettsalg her. I Oslo-enden av perrongen er det en gangbro over jernbanelinjen. Her stopper lokaltogene mellom Osloområdet og Jaren samt enkelte tog som snur her i Hakadal, men ikke Gjøviktogene.

Hakadal stasjon ligger 32,07 km fra Oslo S og 166,6 moh. Som vanlig er det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Åneby stasjon

Åneby stoppested på Gjøvikbanen åpnet i 1905 og ble oppgradert til stasjon i 1945. Stasjonen har vært fjernstyrt siden begynnelsen av 70-tallet og er ubetjent. Venterommet i stasjonsbygningen (tegnet av Gerhard Fischer) brukes ikke. I stedet er de reisende henvist til leskur. Det finnes ikke billettautomat her, bare stemplingsautomat (eller validator). Spor 2 nås fra midtplattform via planovergang.

Vi befinner oss 27,73 km fra Oslo S og 204,6 moh, i Nittedal kommune. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Nittedalsporten og Rom eiendom.

Nittedal stasjon

Nittedal stoppested åpnet i 1900 og ble oppgradert til stasjon i 1903. Den har vært fjernstyrt siden 1971 og ubemannet siden 2002. Stasjonen ligger langs en del av Gjøvikbanen som går en en annen retning enn banens hovedretning, så stedsansen kan fort bli satt på prøve. Stasjonsbygningen ble i likhet med flere andre på banen tegnet av Paul Armin Due. Den sies å være av Flikkeid-typen, for prototypen var Flikkeid stasjon (revet 1988) på Flekkefjordbanen.

Stasjonen ble pusset opp i 1993. Selv om den er ubetjent, har den vinteråpent venterom. Ellers er det leskur som ly mot været, og det finnes et sykkelskur og innfartsparkering. Her er det billettautomater. Det er planovergang via trappetrinn til midtplattformen, og ellers kan sporene krysses via trappeovergang eller via undergang.

Vi befinner oss 24,26 km fra Oslo S og 235,8 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Nittedalsporten, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Alternativ vinkel

Fra broen

Vestfra

Leskur

Sykkelskur

Sykkelskur

Trappeovergang

Trappeovergang

Trappeovergang

Elnes stasjon

Elnes holdeplass på Gjøvikbanen ble opprettet i 1932 ifølge de fleste kilder, skjønt Norsk jernbaneklubb sier 1939 på nettstedet. Holdeplassen ble i likhet med en rekke andre på banen nedlagt den 11. juni 2006. Her er det bare en kort treplattform med leskur — ingen stasjonsbygning og ikke noe dobbeltspor.

Vi befinner oss like nord for Hakadal og 34,48 km fra Oslo S. Holdeplassen var tidligere et aktuelt utgangspunkt for markaturer, men nå må man enten gå av på Hakadal eller ta bilen og parkere på oversiden av jernbaneundergangen her.

Det finnes oppslag om stedet hos Wikipedia, Jernbane.net og Nittedalsporten.

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Annonse