Viser arkivet for stikkord neslandsvatn

Selv om Kragerøbanen er nedlagt, er det fortsatt igjen noen kilometer av skinnegangen, her på nordsiden av Neslandsvatn på vei mot Kragerø. Ved Farsjø stasjon er det imidlertid full stopp.

Neslandsvatn stasjon

Neslandsvatn stasjon var forgreningsstasjon mellom Sørlandsbanen og Kragerøbanen inntil sistnevnte ble nedlagt på slutten av 1980-tallet.

Stasjonen åpnet i desember 1927 med strekningen Lunde-Kragerø. Da neste del av Sørlandsbanen åpnet i 1935, fortsatte den fra Neslandsvatn mot Nelaug og Arendal, og linjen ned til Kragerø ble en sidelinje. Selv om den nå er nedlagt, ligger skinnegangen der fortsatt ut fra stasjonområdet og til et sted mellom Farsjø og Sannidal — om enn til dels gjengrodd. På Neslandsvatn har Kragerøbanen sporet nærmest stasjonsbygningen, som kalles spor 3, mens Sørlandsbanens tog går på sporene utenfor, som kalles spor 1 og 2. Jernbaneverkets oppslag tyder på at passasjertogene stort sett bruker spor 1, så da er det vel godstogene som benytter spor 2. Utenfor dette er det tre spor til som alle ser ut til å være buttspor, samt et spor på østsiden. Alle disse buttsporene har adkomst nordfra. Her var det nok mer aktivitet i gamle dager.

Bygningene ble tegnet ved NSBs arkitektkontor, uten at «Banedata 2004» oppgir noen konkret arkitekt. Lignende stasjonsbygninger ellers på strekningen tilskrives imidlertid kontorets leder Gudmund Hoel i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997). I tillegg til selve stasjonsbygningen, som også ser ut til å inkorporere tilbygg for godsekspedisjon, er det et par bygninger på nordsiden samt en lang og smal bygning noe lenger sør der Kragerøbanen og Sørlandsbanen skiller lag. Ifølge Banedata er svingskiven bevart, men ikke lokstallen som stod her. Hvis dette stemmer, må det avlange bygget ha erstattet lokstallen, for det finnes knapt annen plass rundt svingskiven, bare en fjellklippe. Undertegnede har uansett ikke funnet gamle bilder som viser noe annet bygg på stedet. Et par bygninger enda lenger sør kan også tenkes å ha hatt med stasjonen å gjøre. Ellers viser gamle bilder hos Norsk jernbaneklubb at stasjonsbygningen har skiftet farge flere ganger. Ifølge Rom eiendom inneholder stasjonsbygningen venterom, kontorer og utleieleilighet.

Neslandsvatn har åpent venterom alle dager, men ingen billettautomat eller annen form for billettsalg. Antall parkeringsplasser oppgis til 40, men det er ikke noe sykkelstativ. Det er bussforbindelse til Kragerø, men visstnok bare for enkelte avganger.

Neslandsvatn stasjon er 220,76 km fra Oslo og 72,6 moh. Andre oppslag er å finne hos Wikipedia, NSB og Jernbane.net.

Vi følger Kragerøbanen på nordsiden av Neslandsvatn (stavet Neslandsvann hos Statkart). Her er fortsettelsen. (Her er forrige bilde på veien fra Neslandsvatn.)

Vi fortsetter ferden ut fra Neslandsvatn stasjon mot Kragerø. Litt lenger frem følger banen sjøen Neslandsvatn.

Vi ser stasjonsområdetNeslandsvatn i bakgrunnen, og banen fortsetter mot Kragerø bak fotografens rygg.

Her ved Neslandsvatn stasjon tar Kragerøbanen (eller Kragerølinjen) av fra Sørlandsbanen, langs sporet som svinger ut til venstre.

Kragerøbanen

Kragerø stasjon — Foto: Øivind Vegard Larsen

Kragerøbanen (eller Kragerølinjen) er en nedlagt jernbanestrekning i Telemark, mellom Neslandsvatn og Kragerø. Strekningen åpnet i 1927 og utgjorde en stund sørenden av Sørlandsbanen. Sørlandsbanen ble utbygget etappevis og inkorporerte til dels eksisterende banestrekninger, og i 1935 ble den forlenget videre fra Neslandsvatn til Nelaug og Arendal. Dermed ble det som siden er blitt kalt Kragerøbanen, en sidebane. Det dreide seg om 26,62 km, ifølge Wikipedia-oppslaget om banen, med 15 stasjoner (steder med togstopp).

Som flere andre slike sidebaner fikk Kragerøbanen etterhvert problemer med trafikkgrunnlag og lønnsomhet. Persontrafikken ble da også nedlagt ved utgangen av 1988. Etter dette er skinnegangen mellom Sannidal og Kragerø revet opp og riksveien forbedret. Kragerø stasjon brukes nå som turistkontor og busstasjon.

Det finnes oppslag om banen hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Du kan også kose deg med denne videoen på Youtube. Dessuten har Roy Olsen skildret strekningen både før og etter nedleggelsen. Se f.eks. disse tre: 1, 2, 3.

Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Saga
Merkebekk: 1991
Farsjø: 1992, 2012
Sannidal; 1991; 2012
Vadfoss
Kragerø: 1993; 2012: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3

Andre bilder fra banen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Annonse