Viser arkivet for stikkord nelaug

Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i Neste stasjon (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; 1991: 1, 2
Simonstad; historiske bilder: 1
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1992, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1991: 1, 2, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Nelaug stasjon

Den opprinnelige Nelaug stasjon (ved innsjøen med samme navn) åpnet den 18. desember 1910 og lå omtrent en kilometer lenger opp på Arendalsbanen (altså vekk fra Arendal). Posisjonen oppgis til 282,5 km fra Oslo V, mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. Oppslaget på Jernbane.net tyder på at det ikke er så mye igjen av bygninger ved den tidligere stasjonen. Stasjonsbygningen (tegnet av Harald Kaas) ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-Grovane og forbandt Sørlandsbanen med Setesdalsbanen. Resultatet ses på kartet som to jernbanelinjer som krysser hverandre, omtrent som for Hønefoss stasjon.

Nelaugs «claim to fame» er altså som forgreningsstasjon mellom Arendalsbanen og Sørlandsbanen, men stasjonen ligger egentlig ganske bortgjemt til, en halv mils avstikker fra fylkesvei 415. Det sies at lokalsamfunnet (som har eget nettsted) vokste opp rundt stasjonen. På det meste var det rundt 30 ansatte her; i dag er det 6. Det sies på Nelaug.no at stasjonen ikke er fjernstyrt. Derfor er den betjent av Jernbaneverket, som undertegnede så da et godstog passerte. Billettsalg finnes ikke, men venterommet er fortsatt i bruk, og det er bussholdeplass og landhandel i nærheten.

Dagens stasjon ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokstall (og svingskive) mellom sporene mot Kristiansand og Åmli, og på “sjøsiden” av sporene ved selve stasjonen er et vanntårn i betong. I retning Arendal/Oslo er et forholdsvis stort bygg som nok har (eller har hatt) med lasting av gods å gjøre, og det er et lite uthus nær perrongen. Også enkelte andre bygninger i nærheten kan tenkes å ha hatt tilknytning til stasjonen. To sidespor på nordsiden går inn i berget.

Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra Arendal og 141,1 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb (ny, gammel), Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom — samt i Banedata 2004.

Alternativ vinkel

Endeveggen

Mot Oslo og Arendal

Mot Oslo og Arendal

Mot Nelaugvatnet

Lokstall i det fjerne

Spor inn i berget

Vanntårn av betong

Alternativ til toget

Godstog på vei

Godstog kommer nærmere

Godstog passerer

Arendalsbanen

Arendal stasjon — Foto: Anne L. Sem

Arendalsbanens storhetstid var fra 1935 til 1938, da Arendal en kort stund fungerte som endestasjon på Sørlandsbanen. Banen ble imidlertid bygget som selvstendig bane. Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908, og forlengelsen til Åmli i 1910. I 1913 ble det forbindelse til Treungen i Nissedal kommune i Telemark, og banen har også gått under betegnelsen Treungenbanen (eller Arendal-Åmli-Treungenbanen). Strekningen Arendal-Nelaug ble lagt om fra smalspor til normalspor i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Så var det sporbrudd ved Nelaug i en årrekke, før strekningen mellom Nelaug og Treungen også fikk normalspor i 1946. Den ble imidlertid nedlagt i 1967. Denne strekningen har et eget oppslag.

Den gjenstående banen mellom Nelaug og Arendal er i dag en sidebane til Sørlandsbanen, og den har vært nedleggelsestruet i mange tiår. Likevel drives det persontrafikk den dag i dag, selv om det var et kort opphold på begynnelsen av 2000-tallet. Rutetabell kan lastes ned her. Banen ble elektrifisert så sent som i 1995 og trafikkeres av motorvognsett av type 69 som kjøres enmannsbetjent. Fra Rise gikk en gang Grimstadbanen — til Grimstad, naturligvis — men den ble nedlagt i 1961.

Stasjonene på strekningen ble for det meste tegnet av Paul Armin Due i hans siste periode som jernbanearkitekt. Det gjelder blant annet selve Arendal stasjon, som var dårlig fundamentert og ble revet på 1920-tallet og erstattet med en bygning av Gudmund Hoel med samme mål. Holdeplassene ble tegnet av Harald Kaas. Ellers er det karakteristisk for banen at det fortsatt står en rekke vanntårn her, og store deler av strekningen har fortsatt tresviller, mens de på mange andre baner er byttet ut med betongsviller.

Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. desember 2010, på dagen hundre år etter at banen ble åpnet frem til Åmli.

De som vil vite mer om banen, bør lese boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, grimstad og Treungen» (Norsk Jernbaneklubb, 1989). Det finnes også noe omtale i Banedata 2004 samt i boken Neste stasjon. Bygningsregistreringen fra 1980-tallet er publisert i denne boken.

Oppslag om banen er å finne på nettet hos Arendalsbanens venner, Store Norske, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene.

Se også denne filmen fra NRK (men det er litt beklagelig at de ikke har klart å skille mellom Paul Due og sønnen Paul Armin Due).

Nelaug; 1991: 1, 2
Flaten; tidligere farge
Haugsjå: historisk bilde
Bøylefossbru: 1991
Bøylestad: 1, 2, 3, 4; tidligere farge
Eivindstad
Froland: 1, 2; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2
Blakstad nye
Blakstad gamle; tidligere utseende; historiske bilder: 1, 2
Rise: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; vanntårn; togsett: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Rossedalen: 1, 2, 3, 4; 1992
Bråstad
Stoa
Arendal: 1, 2, 3; med tog: 1, 2, 3
historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18

(Se også albumene Linjelangs og Planoverganger)

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Annonse