Viser arkivet for stikkord nationaltheatret

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Nationaltheatret stasjon

Utgang mot Vika

Nationaltheatret stasjon ligger dypt nede i jorden ved T-banestasjonen med samme navn, men altså dypere enn denne. Den ble åpnet i forbindelse med Oslotunnelen i 1980. Da var det bare to spor gjennom tunnelen og forbi stasjonen, noe som snart viste seg å være for lite. Dette er siden utvidet til fire, og det sies at kapasiteten for lengst er sprengt.

Stasjonen har tre utganger: mot Ruseløkkveien, mot selve Nationaltheatret og mot Parkveien (krysset mot Henrik Ibsens gate, tidligere Drammensveien). Nationaltheater-utgangen er mer eller mindre felles med T-baneastasjonens utgang, og for å komme til utgangen i Parkveien må man forlate plattformen i motsatt ende og gå et lite stykke samt ta to rulletrapper for å komme opp til gatenivået. Sistnevnte utgang ble åpnet i 1999 samtidig med tunnelutvidelsen — av kongen. I hallen like innenfor inngangen er det et kraftig ekko, et lite underholdningsmoment for barn i alle aldre.

Nationaltheatret skal være Norges nest mest trafikkerte jernbanestasjon, bare overgått av Oslo S, som er 1,4 km unna. En rekke tog stopper her, både lokaltog, regionaltog og endel fjerntog. Rutetabeller finnes hos NSB, og for øvrig er det oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia (se også engelsk versjon), Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Utgang mot Karl Johan

Utgang mot Parkveien

Stasjonshall

Se og bli sett

Ingen avganger i dag?

Til togene

Ned trappen

Opp trappen

Plattform

Utgang mot vest

Rulletrapp mot vest

Ekkohallen i vest

Drammenbanen

Drammen stasjon

Drammenbanen betegner, ikke overraskende, jernbanelinjen fra Oslo til Drammen. Den åpnet den 7. oktober 1872. Da gikk den fra Oslo V og var, som mange av våre jernbaner på den tiden, smalsporet. Ved åpningen forbandt den landets hovedstad med Randsfjordbanen, som var åpnet trinnvis fra Drammen til Randsfjord (Jevnaker) i perioden 1866-1868.

I dag føles det mer naturlig å tenke på Drammenbanen som første del av Bergensbanen, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen ut av Oslo. Sistnevnte åpnet fra Drammen til Larvik i 1881 og ble forlenget til Skien i 1882. Den var da også smalsporet.

Omleggingen av de vestlige jernbanestrekningene til normalspor begynte med Bergensbanen og Randsfjordbanen til førstnevntes åpning i 1909. Drammenbanen ble radikalt oppgradert rundt den første verdenskrig og frem til begynnelsen av 1920-tallet med omlegging til normal sporvidde, dobbeltspor (i første omgang på strekningen Oslo-Sandvika) og elektrisk drift. Vestfoldfbanen ble lagt om betydelig senere.

Opprinnelig hadde banen en helt annen trasé enn nå mellom Asker og Brakerøya. I 1973 ble imidlertid Lieråstunnelen åpnet og reisetiden kortet drastisk ned. Den gamle strekningen kalles nå Spikkestadlinjen og har et eget oppslag. En annen trafikkmessig forbedring er byggingen av
Askerbanen på dobbeltspor i tunnel parallelt med deler av Drammenbanen. Strekningen Sandvika-Asker åpnet i 2005, og Lysaker-Sandvika åpnet den 2. september 2011. Det ser ut til at bare lokaltogene på Drammenbanen følger den gamle strekningen mellom Asker og Lysaker. Ikke noe tilsvarende er gjort for strekningen Lysaker-Oslo. Der ser man ut til å avvente en eventuell utvidelse av Oslotunnelen.

Med Oslotunnelen er Vestbanen forsvunnet og Drammenbanen med forlengelser koblet sammen med resten av jernbanenettet på en forholdsvis effektiv måte. Vi tar likevel med stasjoner på den grenen som går fra Vestbanen til like ved Skøyen, i dette oppslaget.

Noen ord om kilometerposisjoner: Jernbaneverket oppgir stasjonenes avstand til Oslo S etter dagens trasé. Ellers varierer praksis noe. «Banedata 2004» har dobbelt bokholderi (Oslo V og Oslo S) for stasjonene ut til Asker, mens det ser ut til at kilometringen forbi Lieråstunnelen er basert på den gamle traseen over Spikkestad.

Oppslag om Drammenbanen finnes blant annet hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Rutetider er å finne hos NSB.

Oslo S; flere bilder: 1
Nationaltheatret: 1, 2
Elisenberg
Oslo V: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3
Skarpsno
Skøyen: 1, 2
Bestun
Lysaker; tidligere stasjonsbygning
Myra
Stabekk; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Strand
Høvik: 1, 2
Ramstad
Blommenholm: 1, 2
Sandvika; stillverkshus
Jong
Slependen
Billingstad
Hvalstad: 1, 2
Vakås
Høn: 1, 2
Asker: 1, 2, 3, 4, 5; 1993 (bygning nr. 2); historiske bilder (eldste bygning): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Lier (Tuverud)
Brakerøya
Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26

(Se også albumene Jernbanemuseet og Småplukk, rundt omkring)

Annonse