Viser arkivet for stikkord nsb, arkitektkontor

Sem stasjon

Sem stasjon åpnet med Jarlsbergbanen (fra 1930 Vestfoldbanen) den 7. desember 1881. Skrivemåten ble endret til Sæm i 1891 og tilbake til Sem i 1894. Strekningen fikk sikringsanlegg i 1957 og ble fjernstyrt i 1971. Det kan se ut til at det var slutt på persontrafikken i 1978, men at det fortsatt var bemanning for godstrafikk frem til 1982.

Bygningstypen er ifølge boken Neste stasjon Balthazar Langes mellomstasjon av 2. klasse, som er brukt også flere andre steder på strekningen (Skoger, Adal og Stokke) samt på Østfoldbanens østre linje (Rakkestad, Askim, Spydeberg). Bygningen hadde opprinnelig større takutspring, slik det var vanlig i sin tid. Stasjonsanlegget stod ifølge Banedata 2004 klart til åpningen i 1881. Dessverre brant stasjonsbygningen den 4. juni 2013, og drøyt to år senere har bygningen fortsatt en stygt brannskadet vegg mot sør. Har bygningen i det hele tatt noen fremtid? (Den er oppført på vernelisten.)

Stasjonsområdet ellers vitner om større aktivitet i gamle dager, men fremstår i dag som forfallent og spøkelsesaktig. Flere sidespor later ikke til å være farbare, og kryssingssporet har fortsatt tresviller. Er det i bruk?

Sem stasjon er 121,03 km fra Oslo V og 14 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Rom eiendom.

Gransherad stasjon

Gransherad stasjon åpnet den 9. august 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen, skjønt banen ble visstnok tatt i bruk allerede fra den 18. februar. Før 1922 ble navnet skrevet «Gransherred». Statusen ble nedgradert til stoppested den 10. juni 1968 og holdeplass 1. august samme år. Det var slutt på trafikken i 1991, men Gransherad er fortsatt oppført med status sidespor i 2016-utgaven av Jernbaneverkets Network Statement.

Stasjonsbygningen var en ombygget brakke som ble besluttet revet. Det sies imidlertid at han som fikk rivingsoppdraget, forelsket seg i bygningen og fikk flytte den hjem til Hørte i Sauherad. Dette skal ifølge ifølge «Banedata 2004» ha skjedd i 1986, og Norsk jernbaneklubb har et bilde av den i Sauherad fra 1989.

Nord for sporene i østkant av sidesporet står stasjonsmesterboligen. Ved første øyekast kan den forveksles med stasjonsbygningen, men det er forskjeller i detaljene. NJK har bilder av den fra 1988 og 2003. Den er fredet, og ifølge NRK er det bevilget midler til istandsetting, men bygningen er i svært dårlig stand. Eldre bilder fra stasjonsområdet finnes bl.a. her og her, og med billedsøk på nettet kan du finne flere.

I stasjonsområdet i dag ser vi først og fremst noen morkne rester av en treplattform mellom sporene inni skogen, og kryssingssporet er ikke komplett. Mellom trærne står dessuten et falleferdig leskur. Stasjonsskiltet er flyttet over på det lokale husflidslagets bygning sør for planovergangen vest for stasjonen.

Gransherad stasjon var 170,45 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 187 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Boken om Rjukanbanen har også litt stoff om driften av banen.

Leskuret har ikke vært brukt på en stund.

Gransherad husflidslag har overtatt stasjonsskiltet.

Planovergang vest for stasjonen.

Porsgrunn stasjon

Porsgrunn stasjon (skrevet «Porsgrund» før 1930) åpnet i 1882 da Vestfoldbanen ble forlenget fra Larvik til Skien. Banen var da smalsporet, men strekningene opp til Skien og senere ned til Larvik ble lagt om til normalspor i forbindelse med sammenkoblingen med Bratsbergbanen omkring 1917, da det ikke minst ble viktig for Norsk hydro å frakte gods fra Rjukanområdet uten omlasting.

Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1882 ble tegnet av Balthazar Lange. Dagens bygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og tatt i bruk i 1960. Den gamle bygningen ble revet i 1962.

Porsgrunn trafikkeres av Vestfoldbanen mellom Skien og Osloområdet og av Bratsbergbanen opp til Notodden. Ved stasjonen er det også buss- og drosjeholdeplass. Venterommet er i bruk, og det selges billetter hos Narvesen og fra automat. Øvrig tjenestetilbud er skildret hos Jernbaneverket og NSB.

Porsgrunn stasjon er 190,12 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 5,7 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Harestua holdeplass

Furumo holdeplass i nordkant av Harestua ble opprettet i 1984 på grunn av stor boligbygging i området. Den hadde en kort treplattform og et leskur, og lokaltogene på Gjøvikbanen stoppet der. I april 2012 stengte denne holdeplassen for utbygging av ny hovedholdeplass for Harestua-området. Denne åpnet i desember samme år og ble i begynnelsen kalt Furumo, men skiftet navn til Harestua etter et års tid. Den tidligere Harestua stasjon heter nå Monsrud kryssingsspor, og det er bare enkeltspor ved nye Harestua holdeplass.

Holdeplassen har lang plattform og stor parkeringsplass samt et ikke fryktelig stort leskur til ly mot været. Bak leskuret er det snuplass. Vegetasjonen i området er trimmet kraftig, så stedet er ikke til å kjenne igjen fra tidligere. Det er anlagt en ny fylkesvei (nr. 24) opp fra fylkesvei 16 nær riksvei 4. Holdeplassen er ubetjent og uten billettautomat, men har validator. Til tross for at NSB nekter for det, finnes det sykkelstativ på stedet. Det har tak, og det har ifølge Jernbaneverket plass til 25 sykler.

Posisjonen oppgis til den samme som for gamle Furumo holdeplass: 45,75 km fra Oslo S og 277 moh. Også Wikipedia har et oppslag om holdeplassen, og i denne sonen har Kjell Olav Haga rapportert om holdeplassen her og i flere av de gamle oppslagene. Jernbaneverket skriver litt om bakgrunnen for at ny holdeplass ble anlagt.

Charlottenberg stasjon

Charlottenberg stasjon tas med her som avslutning på Grensebanen, forlengelsen av Kongsvingerbanen mot Sverige. Dette er imidlertid litt misvisende rent trafikkmessig: På norsk side er det ikke anledning til å gå på og av toget mellom Kongsvinger og grensen. Derimot driver Svenska Tågkompaniet lokaltrafikk mellom Kongsvinger og Karlstad, og SJs tog mellom Oslo og Stockholm stopper her.

La oss gjennomgå historien raskt: Kongsvingerbanen åpnet fra Christiania til Kongsvinger i 1862, og Grensebanen på norsk side og frem til Charlottenberg stod klar i 1865. På svensk side snakker man om Värmlandsbanan. Det var drift frem til Arvika fra 1867 og Karlstad i 1871. Høytidelig åpning av hele strekningen fra Kongsvinger til Karlstad skjedde 16. juni 1871.

Charlottenberg stasjon er 142,86 km fra Oslo S, 48,58 km fra Kongsvinger, 6,6 km fra riksgrensen og 103,2 km fra Karlstad samt 125,5 moh.

Andre oppslag er å finne i Wikipedia (flere språkversjoner) samt hos Jernbaneverket, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Bøverbru stasjon

Bøverbru stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble oppdgradert til stasjon i 1916, ifølge Banedata 2004. Dette er en status den skal ha mistet i 1963, da persontrafikken ble nedlagt, og det fortelles videre om slutt på bemanning i 1982. Jeg tolker det slik at godstrafikken her sluttet noen år før den ble nedlagt på banen som sådan i 1987. Det er ingen spor ved stasjonsbygningen, men rester av spor finnes litt nærmere Reinsvoll, på sørsiden av fylkevei 246.

Ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og er fra da banen åpnet. Ifølge Banedata fikk den tilbygget bolig i 1916 og ble solgt i 1985. I dag huser den en brukt- og antikvitetsforretning.

Bøverbru stasjon er 3,99 km fra Reinsvoll, 17,98 km fra Skreia, 110,58 km fra Oslo og 361 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Kraby stasjon

Kraby stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble nedgradert til holdeplass i 1963, da persontrafikken generelt ble nedlagt på banen. Banedata 2004 opplyser imidlertid at Kraby var betjent i en overgangsfase på grunn av ekspedisjon for Postverket. Godstrafikken for banen ble som kjent nedlagt i 1987, og sporene i området er revet opp.

Den relativt beskjedne ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due. Den er fra da banen åpnet, og ser ut til å være bevart i god stand. Så fikk da også Anna Christine Årstad Fortidsminneforeningens vernepris for sitt restaureringsarbeid i 2002, jubileumsåret for det som aldri ble noe egentlig jubileum. NRK-oppslaget forteller mer fra stasjonens historie. I dag ligger stasjonsbygningen med uthus/privet litt for seg selv langs den tidligere traseen, som nå er gang- og sykkelvei. Denne krysser blant annet fylkesvei 74 og kan formodentlig følges et godt stykke i begge retninger fra det nedlagte stoppestedet. Bygningene ligger på sørsiden av sportraseen, men også på nordsiden er det rester av lasterampe.

Et skilt på bygningen samt Banedata 2004 forteller at vi er 16,12 km fra Reinsvoll, 5,85 km fra Skreia, ca. 33 km fra Gjøvik, 122,77 km fra Oslo og 218 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Tettere innpå

Fra motsatt side

Østfra

Vestfra

Uthus/privet

Rester av lasterampe på nordsiden

  • El18 2247 på Sarpsbrua — Persontog Oslo S – Halden på Sarpsbrua
  • 18 2247 inn i Sarpsborg 26 sept.2014. — Siste oppdatering av El18 nye fargelogo. Sølv/Antrasitt grå
  • RB 1 Bygd i Skabo 1911. — Norsk Transportaktieselskab kjøpte i 1911 og 1912 tre store og to små elektriske lokomotiver fra Skabo/AEG. Det ene lokomotivet fikk navnet i serien Rj.B.1 . Loket hadde fire aksler og veide 44 tonn. Hadde to pantografer, to hovedtransformatorer og fire el-motorer som dre…
  • NSB Skd 217.117 — NSB Skd 217.117 ble bygd av Kronstad i 1959 med en Rolls-Royce C6SFL dieselmotor på 215 hk. Twin Disc hydraulisk gear. Lengde 9,03 m. Akselavstand 4 m. Tjenestevekt 20,4 tonn. 60 km/t.
  • Mz 1415 Jernbaneverket — Jernbaneverkets Mz 1415, var utstilt på Hamar 7 september 2014
  • NSB El1 2001 RjB 14 og El 10 2508 — I 1966 kjøpte Rjukanbanen NSB El1 2001, som var bygget i 1922 og fikk betegnelsen RjB 14. El 10 2508 er bygget av ASEA, ASJ, Per Kure,Thune
  • Di3 616+628+602 på Hamar. — På Jernbanemuseets dag 7 september, stilte disse tre villig opp for fotografering utenfor ringstallen på Hamar

Nodeland stasjon

Nodeland er et ganske typisk eksempel på en stasjon som har en “gammel” stasjonsbygning, men som er oppgradert relativt nylig i samsvar med våre tiders krav. Så fryktelig gammel er ikke denne stasjonen: Den ligger langs den siste delen av Sørlandsbanen som åpnet — nærmere bestemt i 1943, mens strekningen fra Moi og vestover ble lagt om til normalspor året etter.

Stasjonbygningen (som har skiftet farge på 2000-tallet) ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført året før åpningen. Etter en oppgradering som ble fullført i 2012, brukes imidlertid leskur. Stasjonen har ved oppgraderingen fått ordentlig kryssingsspor og plattformer på hver side. Det kreves riktignok en god del trasking eller trilling for å komme seg mellom plattformene. Østgående tog går i spor 1 og vestgående i spor 2. Her er det ubetjent og ikke all verden av bekvemmeligheter, men det finnes parkering, sykkelstativer og plasser for lading av el-biler. Brukes den gamle stasjonsbygningen som hotell?

Nodeland stasjon er 375,29 km fra Oslo og 25 moh. Andre oppslag er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (baneoppslaget; bla nedover på siden), NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Mot Kristiansand

Leskur, men ikke noe venterom

Mot Stavanger

Annonse