Viser arkivet for stikkord lillestrøm

  • bergensbanen-myrdal-stasjon-smaaformat-brukt-1910
  • bergensbanen-langs-kroederen-smaaformat-brukt-1907
  • jern sannesund-smaaformat-brukt-1907
  • LILLESTRØM -stasjon-smaaformat-brukt-1920

Maihaugen

Byavdelingen på Maihaugen er ment å gjenspeile Lillehammer slik byen tok seg ut omkring 1900, og omfatter dermed en rekke bygg fra 1800-tallet. Oppe i dette har man også laget en stasjon sammensatt av et tidligere pakkhus fra Brøttum stasjon som stasjonsbygning, en Narvesen-kiosk, et takoverbygg fra Lillestrøm og et togsett. Togsettet er gjort rede for på Maihaugens nettsted, og en rask titt i materielloversikten viser at damplokomotivet og to godsvogner er deponert fra Jernbanemuseet.

Dette er et eksempel på togmiljø på museum som ikke har noen direkte motsvarighet i en virkelig stasjon, men det illustrerer fenomenet togutbygging i en småby i en gitt tidsalder. Det er nærliggende å tenke på hvilken betydning utbyggingen av jernbanen hadde både i Lillehammer og i resten av landet på denne tiden, enten man er turist på Maihaugen eller reiser rundt og fotograferer jernbanestasjoner. På Maihaugen er skinnegangen ikke mer enn akkurat lang nok til å få plass til togvognene, men illusjonen er fullbragt med et stasjonsskilt med avstander til Oslo og Trondheim, og det henger også et utvalg rutetabeller fra gamle dager på veggen på stasjonsbygningen.

Se ellers flere bilder fra Maihaugen-stasjonen i dette albumet.

Alternativ vinkel

Og en til

Baksiden

Navneskilt 1

Navneskilt 2

Maihaugentoget

Og litt til

Mer av toget

40 mann 8 hester

Damplok under perrongoverbygg

Damplok (detalj)

Postvogn (detalj)

Sagdalen stasjon

Navnet Sagdalen betegner dalen rundt Sagelva, og Strømmen og omegn vokste frem rundt sagbruksvirksomheten og tømmerfløtingen langs denne elven. Sagdalen holdeplass er et stoppested på Hovedbanen mellom Strømmen og Lillestrøm. Den ligger omtrent der jernbanen krysser Strømsveien og Sagelva, og den åpnet i 1938. Her er det bare leskur, ingen stasjonsbygning.

Holdeplassen betjenes av lokaltoget mellom Lillestrøm og Spikkestad, altså rute 400.

Sagdalen holdeplass er 19,05 km fra Oslo S. Det finnes oppslag om holdeplassen også hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket samt omtale i Banedata 2004.

Lillestrøm stasjon

Lillestrøm stasjon ligger ved Hovedbanen, Gardermorbanen og Kongsvingerbanen. Dette er stasjonen der alle tog stopper, både Flytoget (som har dette som eneste stoppested mellom Oslo og Gardermoen), fjerntog og en rekke lokaltog (både gjennom Romeriksporten og langs Hovedbanen).

Stasjonen ble åpnet med Hovedbanen i 1854 og hadde da en stasjonsbygning av Schirmer og von Hanno på Vestisiden av Nitelva. Denne stasjonsbygningen skal ha eksistert som privatbolig frem til 1987, og det skal fortsatt være mulig å spore opp et pakkhus ifølge boken Neste stasjon.

I forbindelse med åpningen av Kongsvingerbanen i 1862 ble stasjonsanlegget konsentrert til østsiden av Nitelva, og ny stasjonsbygning (visstnok også av Schirmer og von Hanno) ble oppført. Bygningen på bildene her (tegnet av Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) ble ifølge Banedata 2004 oppført i 1930 og skal ha blitt tatt i bruk den 5. november 1934, og den gamle bygningen ble revet. Hoels bygning står på vernelisten.

Senere er stasjonsområdet grundig bygget om i forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen. Den bygningen som faktisk brukes i dag, er tegnet av Arne Henriksen og åpnet i 1998. Linjene fra Gardermobanen (gjennom Romeriksporten) og Hovedbanen (fra Strømmen/Sagdalen) kommer sammen ved Lillestrøm stasjon for siden å følge delvis samme trasé, delvis adskilte traseer nordover. Det er rutebilstasjon like ved stasjonen. Det nye stasjonsanlegget (som ennå ikke ikke er avbildet her) er grundigere beskrevet i et par av kildene nevnt nedenfor.

Et tidligere takoverbygg herfra befinner seg forresten på Maihaugen.

16. juni 2011 inntraff en ulykke ved stasjonen der en person ble påkjørt av Flytoget og døde.

Lillestrøm stasjon er 20,95 km fra Oslo og 109 moh.

Annen omtale på nettet:

Fra siden mot togene.

Gardermobanen

Eidsvoll Verk stasjon på Råholt, en av de nye stasjonene på Gardermobanen

Gardermobanen betegner den nye jernbanestrekningen som ble bygget til åpningen av Oslo lufthavn Gardemoen i 1998. Den følger delvis den gamle Hovedbanen og går delvis egne veier — det være seg gjennom tunnelen Romeriksporten under Østmarka eller over Romerike — og resultatet er at togene kan holde høyere hastighet enn langs den gamle strekningen, slik at reisetiden blir kortere, ikke minst mellom Oslo og Gardermoen.

Akkurat selve Romeriksporten var skandaleombrust i byggeperioden. Man satt igjen med et inntrykk av at presset for å bli ferdig i tide førte til at grunnlagsarbeidet ikke var godt nok. Det virket som om man ikke var forberedt på det som var relativt forutsigbare problemer for enhver som kjenner Østmarkas topografi. Avisene skrev om tapping av Lutvann og Puttjern og setningsskader på hus helt ned til Hellerud. Mens det lakk, brukte man til dels miljøskadelige tetningsmidler, og det var til tider full krangel mellom de forskjellige parter som var involvert i arbeidet.

Uansett: Reisetiden fra Oslo S til Lillestrøm ble kuttet ned fra 18 til 10 minutter. De fleste fjerntog kjører nå gjennom tunnelen. For lokaltogene varierer det mellom ny og gammel strekning, gjerne litt av begge deler. Lokaltogene som stopper mellom Oslo og Lillestrøm, kjører nødvendigvis utenom tunnelen.
Lokaltogene mellom Drammen og Dal kjører gjennom tunnelen, men på Hovedbanen nord for Lillestrøm. Lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll følger Gardermobanen. Rutetidene for disse strekningene er å finnes hos NSB.

Det er oppslag om Gardermobanen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Merk ellers at navnet Gardermobanen tidligere ble brukt om en nå nedlagt sidebane til Hovedbanen. Den omtales i dag som Gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen.

På listen nedenfor har vi tatt med stasjoner der togene stopper. I tillegg ligger Leirsund, Lindeberg og Kløfta langs både Gardermobanen og Hovedbanen, men bare lokaltogene på sistnevnte stopper der.

Oslo S; flere bilder: 1
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Oslo lufthavn Gardermoen: 1, 2, 3
Eidsvoll Verk: 1, 2
Eidsvoll (ny): 1, 2

Se også bildene i dette albumet

Hovedbanen

Eidsvoll stasjon — Den nedlagte stasjonen, en gang endestasjon på Norges første jernbanestrekning.

Hovedbanen, fra Oslo til Eidsvoll, er Norges eldste jernbanelinje. Den åpnet offisielt den 1. september 1854, men var i full drift en måned tidligere. Ting tyder på at byggingen tok et par år, for i denne skildringen sies det at jernbanen kom til Strømmen i 1852, og et annet sted nevnes det at det foregikk persontransport til Strømmen mer enn et år før den offisielle åpningen av banen samt godstrafikk noe før det. Strømmen kan dermed i en viss forstand sies å ha vært den første nordlige endestasjonen. Banen ble i sin tid finansiert delvis med britisk kapital, og ble i begynnelsen drevet av konsortiet Norsk Hoved-Jernbane (NHJ), før staten ved NSB overtok i 1926.

Dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm åpnet i 1903 og mellom Oslo Ø og Bryn i 1904. Strekningen Oslo Ø-Lillestrøm ble elektrifisert i 1927 og Lillestrøm-Eidsvoll i 1953.

De opprinnelige bygningene langs Hovedbanen ble tegnet av Schirmer og von Hanno, men de er for en stor del enten bygget om til det ugjenkjennelige eller erstattet med nye bygninger. Kløftabygningen kan imidlertid beundres på Jernbanemuseet på Hamar. Oslo Ø står naturligvis fremdeles, men har ikke sin opprinnelige form. Dette er i det hele tatt en strekning der mye er blitt endret siden åpningen.

Etter at Gardermobanen— som går parallelt langs det meste av strekningen — åpnet, har Hovedbanen mistet mye av sin betydning for persontrafikken. Fjerntogene (unntatt nattogene) følger Gardermobanen, og det går lokaltog over Gardermobanen til nye Eidsvoll stasjon. Lokaltogene på Hovedbanen går nå bare til Dal (fra Drammen, men mellom Oslo og Lillestrøm går de gjennom Romeriksporten). Fra desember 2012 går lokalogene fra Lillestrøm igjen til Spikkestad på Spikkestadlinjen. Godstogene ser ut til å være henvist til Hovedbanen, som dermed fungerer som en avlastning for Gardermobanen og bidrar til at passasjertrafikken der kan avvikles mer effektivt. Rutetabeller er å finne hos NSB.

Det kan nevnes at Hovedbanen i sin tid hadde en sidebane som nå er nedlagt. Det dreier som om den gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen (se også Jernbane.net).

Det er oppslag om Hovedbanen også hos Wikipeda, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Det står litt om banen også i bøkene «Neste stasjon» (Gyldendal,1997) og «Banedata 2004» (utgitt av Norsk jernbaneklubb) samt i generell jernbanelitteratur.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Bryn: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Alna
Nyland
Grorud; i 1993; historiske bilder: 1
Haugenstua
Høybråten
Lørenskog; utkledd som Sesam stasjon; historiske bilder: 1, 2, 3
Hanaborg
Fjellhamar
Strømmen: 1, 2, 3, 4, 5; 1991; historiske bilder: 1
Sagdalen: 1, 2
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Leirsund; tidligere farge (gammel bygning)
Frogner
Lindeberg: nåværende stasjon, stasjonsbygning (brant 2006)
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Jessheim: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordby
Hauerseter: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Dal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; historiske bilder: 1, 2, 3
Varud: 1, 2
Bøn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2
Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell, Linjelangs, Småplukk, Oslo og Historiske bilder)

Kongsvingerbanen

Hagatypen (av Schirmer og von Hanno) er brukt på flere stasjoner på Kongsvingerbanen

For våre formål defineres Kongsvingerbanen som strekningen fra Lillestrøm til Kongsvinger samt den fortsettelsen til Charlottenberg som gjerne kalles Grensebanen.

Kongsvingerbanen åpnet 3. oktober 1862 og var normalsporet fra starten av. Grensebanen ble satt i drift i 1865 og høytidelig åpnet i 1871, da forbindelsen på svensk side var klar. Strekningen ble elektrifisert i 1951. Banen mellom Lillestrøm og Kongsvinger har for en stor del stasjonsbygninger som ble tegnet av Schirmer og von Hanno, mens Grensebanens stasjoner ble tegnet av Georg Bull.

En vesentlig del av trafikken er lokaltog mellom Oslo og Årnes. Fra 2012 er det faktisk bare Skarnes som har togstopp mellom Årnes og Kongsvinger, og ingen av stasjonene på Grensebanen har lenger togstopp. Dette er skildret i en rapport hos Jernbaneverket, der det blant annet gjengis trafikkstatistikk og diskuteres mulig fremtidig utvikling (og avvikling). På Kongsvinger kan man bytte til svenske tog for lokaltrafikk i Värmland.

Kongsvingerbanen og stasjonene på den er ellers omtalt i bøker som Banedata 2004 og Neste stasjon, og bygningsmassen er dessuten beskrevet i et par bind utgitt av NSB i 1992. På nettet finnes omtale hos Wikipedia, Norsk jermbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Rutetider er å finne hos NSB. Se også Roy Olsens skildringer her, her og her.

Det ble feiret 150-årsjubileum for Kongsvingerbanen i 2012.

Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Tuen
Nerdrum
Fetsund; historiske bilder: 1, 2, 3
Svingen: 1, 2
Guttersrud
Sørumsand: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Blaker: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Rånåsfoss: 1, 2, 3, 4, 5
Auli
Haga
Bodung: 1, 2
Årnes: 1, 2; historiske bilder: 1
Seterstøa: 1, 2, 3, 4, 5
Disenå: 1, 2, 3, 4, 5
Skarnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Sander: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske: 1, 2, 3, 4
Galterud: 1, 2, 3, 4, 5
Kongsvinger: 1, 2, 3, 4; historiske:
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 23, 24, 25, 26, 27, 28
Granli: 1, 2, 3
Åbogen: 1, 2, 3, 4, 5
Matrand: 1, 2, 3, 4, 5
Skotterud: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Magnor: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 6, 7, 8, 9, 10
Riksgrensen: 1, 2
Charlottenberg

Andre bilder fra banen:
Lokaltogsett ved Oslo S
Utsikt nordover fra Åbogen plo

(Se ellers albumene Planoverganger, Linjelangs, Hedmark og Historiske bilder)

Annonse