Viser arkivet for stikkord krøderen

Kløftefoss stasjon

Ramfos(s) var et nærmest øde sted da Krøderbanen åpnet i 1872. Ramfos Træsliberi ble imidlertid anlagt i 1889, og det kom ganske raskt et sidespor. 1. juni 1891 åpnet så Ramfos holdeplass, og dette året var det to gjennomgående spor samt sidespor og buttspor. I april 1894 ble skrivemåten endret til Ramfoss, og status ble oppgradert til stoppested i 1904, ifølge boken «På sporet med Krøderkippen» (Norsk jernbaneklubb, 1997).

Navnet Ramfoss ble forvekslet med Raufoss, og utydelig håndskrift hos enkelte bidro til å forverre situasjonen, kan vi lese. Stoppestedet skiftet derfor navn til Kløftefoss den 15. mars 1923. Tresliperiet gikk over ende i krakket i 1928, men det var stadig stor tømmertransport fra området, og dessuten var det sidespor til Liamoen grustak. Lasterampen ble byttet ut med en større i 1930-årene i en tid da aktivitetsnivået var høyt. Etter krigen gikk det imidlertid nedover, idet stadig mer av tømmertrafikken gikk over på bil. Det var slutt på persontrafikken i 1958, og stoppestedet ble ubemannet i 1969. Banen ble nedlagt i 1985.

Til tross for at det fantes en liten ekspedisjonsbu, skjedde billettsalg gjennom konduktør helt til 1912, ifølge Banedata. Den første bygningen på Kløftefoss var visstnok i bruk til 1926, og i 1928 ble bygningen fra Ula fraktet hel til Kløftefoss, ifølge boken om banen, skjønt Wikipedia sier at det dreier seg om vokterboligen fra Morud. Denne bygningen ble revet i 1969-70, uten at undertegnede har bragt på det rene når dagens bygninger kom til eller hvor de kom fra. Det dreier nærmest om et par brakker.

Kløftefoss er et langt mindre glamourøst sted enn Krøderen stasjon. I det tidligere grustaket er det imidlertid oppført en rekke togstaller til oppbevaring av vognmateriell. Detaljene i dette er skildret i boken om banen. Lasterampen fra 1930-årene fungerer i dag som overbygg for dresiner. Like ved ligger westernbyen Deadwood City, og det ser ut til å være en viss samordning mellom showene der og Krøderbanens togtider.

Kløftefoss stoppested er 5,88 km fra Krøderen, 20,59 km fra Vikersund, 116,5 km fra Oslo V og 187,1 moh. Norsk jernbaneklubb har en rekke bilder i sitt oppslag om stoppestedet, og også Jernbane.net har bilder.

Krøderen stasjon

Krøderbanen åpnet den 28. november 1872, og med den Krøderen stasjon, som ble tegnet av Georg Bull. Fra Krøderen gikk det i sin tid dampbåtinnsjøen med samme navn. Dette var muligens av størst betydning et drøyt års tid før Bergensbanen åpnet som helhet, da man kunne ta toget fra Oslo til Krøderen, dampbåt til Gulsvik og tog videre til Bergen (eller omvendt). Dessuten ble betydelige mengder materialer transportert i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Krøderbanen ble for øvrig lagt om fra smalspor til normalspor samme år som Bergensbanen åpnet, altså i 1909.

Som nevnt i baneoppslaget ble passasjertrafikken nedlagt i 1958, mens det var godstrafikk til 1985. Siden har Krøderen stasjon vært et utstillingsvindu for museumsjernbanen Krøderbanen. Stasjonsområdet er en orgie i jernbanememorabilia, og det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at en god del må være hentet hit fra andre steder, selv om mye sikkert gjenspeiler virksomhet på stedet. Likevel fremstår miljøet som mer autentisk enn f.eks. på Jernbanemuseet. Det har kanskje med dimensjonene å gjøre. Her er de mer naturlige, mens Jernbanemuseet tross alt har en rekke stasjonsbygninger fra forskjellige steder samlet på et lite område og med en relativt kort tertiærbane imellom. Her er det bedre plass, og toget har 26 km å boltre seg på mellom Krøderen og Vikersund. Vi snakker tross alt om Norges lengste museumsjernbane.

Jeg skal avstå fra å ramse opp alt som er å se, men i tillegg til selve stasjonsbygningen finnes blant annet vanntårn, lokstall med slaggrav, svingskive, lasterampe, et stort godshus, betjentbolig, aviskiosk (fra Nesbyen) og privet (fra Krekling) samt diverse redskaper for forskjellige aktiviteter. Det var i sin tid meieri like ved stasjonen, og det gikk sidespor forbi Krøderen sag og ned mot dampskipsbrygga. En rekke jernbanevogner av ymse slag er utstilt, men ellers er det togstaller i massevis ved Kløftefoss for vinterlagring og slikt. Utenfor stasjonsbygningen er det tilrettelagt for uteservering, og det finnes sitteplasser hist og her.

Selve stasjonsbygningen er i likhet med den på Vikersund av Asker-typen, altså som den opprinnelige bygningen på Asker stasjon (men Vikersund ble forlenget i 1910). Det har vært gjort enkelte endringer, ifølge boken «På sporet med Krøderkippen» (Norsk jernbaneklubb, 1997), som anbefales for den som søker detaljopplysninger om stasjonen eller om banen som sådan. Der står det også om forskjellig vognmateriell som man kan se rundt omkring.

Krøderen stasjon sies å være 25,97 km fra Vikersund og 121,88 km fra Oslo V, og høyden over havet er 138,6 meter. Det finnes oppslag om stasjonen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Krøderbanens nettsted er her og har bl.a. en plansje over stasjonen.

Privet

Kiosk

Forbudsskilt

Mot stasjonen

Rundt vanntårnet

Vanntårn

Lokstall med slaggrav

Svingskive

Skiftetraktor

Godshus

Lasterampe

Godshus

Hva er dette?

Krøderen sag

Denne veien…

Planovergang ved Krøderen stasjon

  • bergensbanen-myrdal-stasjon-smaaformat-brukt-1910
  • bergensbanen-langs-kroederen-smaaformat-brukt-1907
  • jern sannesund-smaaformat-brukt-1907
  • LILLESTRØM -stasjon-smaaformat-brukt-1920

Svingskive på Krøderen stasjon

Krøderen stasjon. Her kunne jeg ha tatt en halvliter eller tre, men helst på en varmere årstid.

Gulsvik stasjon

Gulsvik stasjon har ikke persontrafikk i dag, men det er en viktig stasjon i Bergensbanens historie. Den 21. desember 1907 åpnet banen hit vestfra (skjønt strekningen Geilo-Myrdal åpnet først i juni året etter), og Gulsvik var endestasjon et par år før banen ble fullført. I denne perioden var det dampskipsforbindelse østover med Krøderen stasjon i motsatt ende av innsjøen med samme navn, og det ble anlagt et spor ned til bryggen i den forbindelse. Sporet skal senere ha blitt brukt for Gulsvik Sag. Gulsvik stasjon mistet persontrafikken i 1982 og ble fjernstyrt i 1986, og i 1994 var det også slutt på godstrafikken.

Bygningene her er som ellers på strekningen tegnet av Paul Armin Due. Det er en rekke hus i tillegg til selve stasjonsbygningen, så det er ikke godt å vite hva som er opprinnelig del av anlegget, selv om det meste er malt i samme farger. Stasjonsbygningen, som er av Sirnestypen, er på nordøstsiden av sporet. Ved siden av i retning Bergen er et halvanennetasjes hus, og mot Hønefoss er det to enetasjeshus, hvorav det ene vel har vært privet / uthus. Bortenfor dette igjen er noe som er ut som godshus. Det er også et par bygninger på den andre siden av sporene, inkludert en lokstall, og det er flere sidespor / buttspor her. De er neppe brukt særlig mye i dag, selv om det ser ut til at togene krysser. Et gjerde langs plattformen hindrer ferdsel ut på sporet, der togene formodentlig passerer i relativt stor fart. Nils Carl Aspenberg sier i boken «Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen» (som anbefales for den som vil vite mer om banen og stasjonen) at det trolig har vært en provisorisk svingskive her i den perioden Gulsvik var endestasjon. Alternativet ville ha vært å rygge lokomotivene helt til Nesbyen.

Gulsvik stasjon er 140,78 km fra Oslo regnet over Roa (175,42 km over Drammen) og 145,6 moh.

Også Terra Buskerud, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom har oppslag om stasjonen, og det er omtale i Banedata 2004.

Krøderbanen

Krøderen stasjon — Foto: Audun Boge

Krøderbanen er muligens den norske museumsjernbanen flest mennesker vet om, takket være at Lillebjørn Nilsen og Ballade spilte inn en norsk versjon av «Take the A Train», en låt som var en slags kjenningsmelodi for Duke Ellington, selv om han ikke skrev den.

Banen åpnet i 1872 og gikk fra Vikersund til Krøderen (nær sørenden av innsjøen med samme navn). Ved Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen, som åpnet noen år tidligere. Banen var smalsporet i begynnelsen, men ble ombygget til normalspor i 1909. På banen var det tømmertransport fra Hallingdal til Drammen. Passasjertrafikken ble nedlagt i 1958, mens godstrafikken fortsatte til 1985. Samme år ble banen vedtatt bevart som museumsjernbane. Den er 26 km lang, og det finnes store mengder historisk jernbanemateriell på Krøderen og Kløftefoss.

Se også dette oppslaget med informasjon om banen og hva du kan oppleve der.

banens nettsted er en side med banedata, og ellers finnes det informasjon hos Lokalhistoriewiki, Wikipedia og Jernbane.net.

Ikke overrraskende finnes det en rekke videoer fra banen på YouTube.

Vikersund: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; tog på stasjonen; historisk bilde
Sysle; historisk bilde
Snarum; historiske bilder: 1
Morud
Kløftefoss: 1, 2
Krøderen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; godshus: 1, 2; vanntårn og lokstall; vanntårn: 1, 2; svingskive; fra plattformen; rundt omkring; interiør: 1, 2, 3
Tog o.a. materiell ved Krøderen stasjon: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22

Andre bilder knyttet til banen:
Kjøring med tog o.l.: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Bro ved Hære: 1, 2
Reklameplakat
Togsett ved Strømsø
Vogn ved Hamar stasjon

(Se også albumene Krøderbanen, Planoverganger, Småplukk, Svingskiver, Museumsjernbaner og Buskerud)

Info om Krøderbanen

Foto: Audun Boge

Litt informasjon om Krøderbanen i Buskerud ser du her. Infoen er hentet fra brosjyren Krøderbanen 2009.
Brosjyren er hentet på Narvesen i Mysen.

Håper dette er en fin informasjon!

Så dette under har ikke jeg skrivd, men som sagt det er hentet fra brosjyren.

Historie
Et levende museum med røyk og damp

  • 26 km normalsporet jernbane mellom Vikersund og Krøderen i Buskerud.
  • Åpnet i 1872-nedlagt som NSB-bane i 1985.
  • Endestasjonen Krøderen er fredet som teknisk kulturminne og utgjør et eget jernbanemuseum.
  • På Krøderen og Kløftefoss stasjoner er det samlet store mengder historisk jernbanemateriell.
  • Veterantog med damplokomotiv og gamle teakvogner kjøres alle søndager fra 28.juni til 30. august. Veterantog også alle lørdager i juli.

Kultur
Begivenhetskalender med temadager

Søndag 2.august: Tog, båt og eventyr. Westernshow

Søndag 9.august: Tog, båt og eventyr. Westernshow

Søndag 16.august: Markering av 100-års jubileet til Rjukanbanen mes spesialtog.
Tog,båt og eventyr.

Sørdag 22.august: Skumringstog med “Ulka” tur/retur Snarum. Avgang fra Krøderen kl 20.30. Servering og underholdning før avgang fra kl 19.00.
Voksen: 120kr Barn: 60kr Familie 280kr

Søndag 23.august: Bamsedag med show på Krøderen stasjon. Alle barn som har med seg bamse reiser gratis med togene. Tog, båt og eventyr.

Søndag 30.august: Sesongavslutning med militærdag og historiske kjøretøy. Tog,båt og eventyr.

Opplevelser
Spesialarrangementer

Westernshow
Alle søndager fra 5.juli til 9.august er det show i wersternbyen “Deadwood City” på Kløftefoss. Showet korresponderer med 12.15-toget fra Vikersund, og det kjøres ekstra motorvogn til Krøderen etter showet. Billetter kjøpes ved inngangen.
Priser: Voksne: 50kr Barn: 30kr Honnør: 30kr Familie: 130kr

Variasjon
Kombinasjonsturer
Tog,båt og eventyr

Alle søndager i august kan du forlenge togreisene til Krønderen med en båttur med “Kyllingen” til eventyrmuseet Ville Fridheim. Retur med veteranbuss og motorvogn, med ankomst Vikersund kl 18.49. ALl reise og inngang Villa Fridheim er inkludert.
Priser: Voksne: 340kr Barn: 175kr Honnør: 270kr Familie 850kr

Annonse