Viser arkivet for stikkord kongsberg

Meheia stasjon

Meheia stasjon på Sørlandsbanen åpnet i februar 1920 med strekningen Kongsberg-Hjuksebø. Ifølge Banedata 2004 ble stasjonen fjernstyrt og ubetjent i 1968 og mistet persontrafikken i 1989, slik at den siden har fungert som fjernstyrt kryssingsspor.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1916. Her er bygningen laftet, mens de fleste andre stasjonsbygningene på strekningen er oppført i bindingsverk. Restaurering av stasjonsanlegget ble fullført i 2012. Bilder fra den begivenheten finnes også hos Buskerud brannsikring. Stasjonsbygningen og uthuset er oppført i verneplanen som vernet i henhold til plan- og bygningsloven.

Meheia stasjon er 113,22 km fra Oslo V og 330,37 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Saggrenda stasjon

Saggrenda stasjon i utkanten av Kongsberg åpnet i februar 1920 med strekningen Kongsberg-Hjuksebø — i noens øyne den første delen av den egentlige Sørlandsbanen. Ifølge Banedata 2004 kom det sikringsanlegg i november 1967, og måneden etter fulgte fjernstyring. Det var slutt på bemanningen rett over nyttår i 1968, og persontrafikken ble nedlagt i 1989, slik at Saggrenda siden har fungert som fjernstyrt kryssingsspor.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1919. I dag står anlegget der litt for seg selv, men det ser i alle fall ut til at det vedlikeholdes. Ifølge Rom eiendom er bygningen utleid som bolig. Godshuset er oppført på vernelisten. Saggrenda er ellers best kjent for sølvgruvene og sakkerhusene.

Saggrenda stasjon er 106,67 km fra Oslo V og 251 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Kongsberg stasjon

Jernbanen kom til Kongsberg i 1871 da det ble åpnet en sidelinje til Randsfjordbanen fra Hokksund. Stasjonen lå da nesten en kilometer nærmere Hokksund enn nå: ved 98,39 km mot dagens 99,35 km. (Denne kilometringen er fortsatt basert på Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad.)

Først hadde stasjonen en bygning som var tegnet av Georg Bull — i likhet med andre stasjoner på strekningen. Denne brant imidlertid den 31. august 1895, og i 1898 fikk Kongsberg en stasjonsbygning som var tegnet av Paul Due, og som minner om andre Due-bystasjoner som f.eks. Hokksund. Den er avbildet hos Norsk jernbaneklubb.

I forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen ble det anlagt ny stasjon i 1917, og det er den som brukes i dag. Den ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Niels Winge Grimnes, og stasjonsanlegget er i dag fredet. Den gamle stasjonen brant for øvrig i 1973 og ble revet i 1975.

Kongsberg stasjon er endestasjon for lokaltogene til og fra Eidsvoll, og i tillegg stopper alle tog på Sørlandsbanen. En gang i tiden var dette også endestasjon for Numedalsbanens tog. I motsetning til ved enkelte andre fine, gamle stasjoner brukes den gamle stasjonsbygningen, som ser ut til å være i god stand. Det er undergang til midtplattform (både med trapp og med trinnløs adgang, skjønt i oktober 2012 foregikk arbeider som gjorde det vanskelig å bruke sistnevnte). På midtplattformen er det leskur, og det finnes mobil rullestolrampe for ombordstigning. Stasjonen har venterom, billettautomat, kiosk og kaffebar. På sørsiden stopper busser og drosjer, mens det er stor parkeringsplass på nordsiden av sporene. Mer om servicetilbudet er å finne hos Jernbaneverket og NSB. Stasjonen ligger 161,9 moh.

Ellers finnes det oppslag om Kongsberg stasjon hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Fra bysiden

Godshus

Fra mellomplattformen

Rullestolrampe

Mot trappen

Ned trappen

På nordsiden

Under sporene

Området der de tidligere stasjonsbygningene stod

Noen trenger hjelp for å komme på toget. Fra Kongsberg stasjon.

Skollenborg stasjon

Skollenborg stasjon åpnet i 1871 med Randsfjordbanens sidelinje til Kongsberg. I dag anser vi stasjonen for å være ved Sørlandsbanen. Som vanlig på strekningen er det Georg Bull som har tegnet bygningene.

Stasjonen ble fjernstyrt i 1967 og ubemannet i 1982. Her stoppet lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll, men ved ruteomleggingen i desember 2012 ble det slutt på togstopp, selv om det ble sagt at Kongsberg kommune ønsket å beholde stasjonen. Stedets bussholdeplass ser dermed ut til å være eneste mulighet for lokal kollektivtransport.

Wikipedia påpeker at stasjonsbygningen ikke er vernet, selv om den er temmelig nær opprinnelig utseende. Vernet er derimot transformatorstasjonen på stedet.

Skollenborg stasjon er 92,59 km fra Oslo (målt over Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad) og 163 moh. Det finnes ellers oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom. Dessuten er det noen gamle bilder (inkludert av transformatorstasjonen) her.

Hvittingfoss stasjon

Hvittingfoss åpnet som endestasjon på Holmestrand-Vittingfossbanen i 1902. Banen ble for en stor del anlagt for å betjene Vittingfos Træsliberi, men stedet hadde også stasjon for passasjertrafikk. Stasjonsbygningen er et toetasjers rødt trehus ved siden av stedets Spar-butikk. Perrongen var på den siden som vender bort fra Sentrumsveien, men sporene er for lengst revet opp. På sørsiden stod det et godshus som i boken «Glemte spor» (utgitt 1994) sies å være der fortsatt, men det er borte i dag. Den som ser på gamle bilder, vil oppdage at huset har vært malt om noen ganger. Passasjertrafikken ble nedlagt i 1931 og banen i 1938. Dette var eneste gjenværende stasjonsbygning ved banen inntil den brant ned til grunnen 27. april 2013.

Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stasjonen som viser at den har endret farge gjennom årene. Her er en animasjon med en modell av stasjonsområdet. Historiske bilder finnes blant annet her og her.

Godshuset lå hitenfor stasjonsbygningen, og sporene var på venstre side av den.

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Numedalsbanen

Norefjord stasjon på Numedalsbanen — Foto: Rune Holmen

Numedalsbanen går mellom Kongsberg og Rødberg og ble visstnok anlagt pga. behov for transport til Noreverkene (Nore I, Nore II). For en bane som tok mange tiår fra planleggingsstart (1873) til åpning (1927), hadde den en forunderlig kort levetid: Persontrafikken ble nedlagt 31. desember 1988. Se denne skildringen av en tur med banen et par dager før og denne skildringen fra måneden før. Ifølge Wikipedia kjøres det imidlertid fortsatt enkelte godstog på den nedre delen av banen.

Det som gjør at endel mennesker har et forhold til banen i dag, er imidlertid museumsjernbanen som kjøres mellom Kongsberg og Flesberg. Den drives av Numedalsbanens venner, som også tilbyr dresinutleie på strekningen Veggli-Rødberg. Strekningen Flesberg-Rødberg er visstnok foreslått vernet, men det meldes også at deler av banen er i dårlig forfatning. Se også venneforeningens Facebook-gruppe.

Denne banen er ikke minst kjent for sin stsajonstetthet (og da mener vi alle slags steder med togstopp). På drøyt ni mil har det vært hele 43, Kongsberg medregnet. I juni 2012 meldes det at Riksantikvaren foreslår å frede banen.

En oversikt over bygninger, broer, tunneler og annet langs banen er å finne på Gvammen.net. Andre oppslag finnes hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene, og her skildres en fotosafari langs banen. Dessuten finnes enkelte videosnutter på YouTube.

Nedenfor følger et utvalg av stasjoner, stoppesteder og holdeplasser. Listen kan redigeres ved behov.

Kongsberg: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Spiten
Pikerfoss:1, 2, 3, 4, 5
Gleda: 1, 2, 3, 4, 5
Herbru
Svene: 1992, 1993
Lampeland: 1992, 2011: 1, 2
Fløtterud
Flesberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Bakkerud: 1, 2, 3, 4, 5
Fossan: 1, 2, 3
Djupdal: 1992
Selsteigen
Rollag: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tråen: 1992
Bjorsåte: 1, 2, 3, 4, 5
Laugi: 1991
Veggli: 1, 2, 3, 4, 5; panorama; 1992 (tidligere farge); historiske bilder: 1
Kjerre: 1, 2, 3; 1992
Fossebrekke: 1, 2, 3, 4, 5
Kravikfjord: 1, 2, 3
Kittilsland: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Eidsstryken: 1992
Norefjord: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Midtstigen (synlig bare for medlemmer)
Gvammen: 1, 2, 3, 4
Rødberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

Flere bilder fra banen: 1

KART OVER ØVRE DEL AV BANEN

(Se også albumet Planoverganger)

Annonse