Viser arkivet for stikkord kløfta

Gardermobanen

Eidsvoll Verk stasjon på Råholt, en av de nye stasjonene på Gardermobanen

Gardermobanen betegner den nye jernbanestrekningen som ble bygget til åpningen av Oslo lufthavn Gardemoen i 1998. Den følger delvis den gamle Hovedbanen og går delvis egne veier — det være seg gjennom tunnelen Romeriksporten under Østmarka eller over Romerike — og resultatet er at togene kan holde høyere hastighet enn langs den gamle strekningen, slik at reisetiden blir kortere, ikke minst mellom Oslo og Gardermoen.

Akkurat selve Romeriksporten var skandaleombrust i byggeperioden. Man satt igjen med et inntrykk av at presset for å bli ferdig i tide førte til at grunnlagsarbeidet ikke var godt nok. Det virket som om man ikke var forberedt på det som var relativt forutsigbare problemer for enhver som kjenner Østmarkas topografi. Avisene skrev om tapping av Lutvann og Puttjern og setningsskader på hus helt ned til Hellerud. Mens det lakk, brukte man til dels miljøskadelige tetningsmidler, og det var til tider full krangel mellom de forskjellige parter som var involvert i arbeidet.

Uansett: Reisetiden fra Oslo S til Lillestrøm ble kuttet ned fra 18 til 10 minutter. De fleste fjerntog kjører nå gjennom tunnelen. For lokaltogene varierer det mellom ny og gammel strekning, gjerne litt av begge deler. Lokaltogene som stopper mellom Oslo og Lillestrøm, kjører nødvendigvis utenom tunnelen.
Lokaltogene mellom Drammen og Dal kjører gjennom tunnelen, men på Hovedbanen nord for Lillestrøm. Lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll følger Gardermobanen. Rutetidene for disse strekningene er å finnes hos NSB.

Det er oppslag om Gardermobanen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Merk ellers at navnet Gardermobanen tidligere ble brukt om en nå nedlagt sidebane til Hovedbanen. Den omtales i dag som Gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen.

På listen nedenfor har vi tatt med stasjoner der togene stopper. I tillegg ligger Leirsund, Lindeberg og Kløfta langs både Gardermobanen og Hovedbanen, men bare lokaltogene på sistnevnte stopper der.

Oslo S; flere bilder: 1
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Oslo lufthavn Gardermoen: 1, 2, 3
Eidsvoll Verk: 1, 2
Eidsvoll (ny): 1, 2

Se også bildene i dette albumet

Kløfta stasjon

Henrik Bulls stasjonsbygning fra 1925/1926

Kløfta stasjon (som het Kløften til 1920) ligger på Hovedbanen og Gardermobanen. Den er blant de opprinnelige stasjonene på førstnevnte (og naturligvis sistnevnte), men det har vært flere stasjonsbygninger der gjennom årene. Den eldste bygningen, som ble tegnet av Schirmer og von Hanno og stod klar i 1854, er nå på Jernbanemuseet på Hamar (se også dette albumet). Det gjelder også opprinnelig privet.

På bildet over ser vi stasjonsbygningen fra 1925/1926. Den ble tegnet av Henrik Bull, ifølge Banedata 2004. Da Gardermobanen åpnet i 1998, skiftet Kløfta stasjon totalt utseende, og den gamle bygningen ble liggende strandet øst for Hovedbanen. Den huser nå et rørleggerfirma og leies formodentlig ut av Rom eiendom. Dagens stasjon er ubetjent, men har billettautomat og validator, og det er billettsalg hos Narvesen. Det er også venterom. Lokaltog på både Hovedbanen og Gardermobanen stopper på Kløfta.

Vi befinner oss 36,38 km fra Oslo S (eldre beregninger sier 36,48) og 168,5 moh. Stasjonen er ellers omtalt hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom (ny, gammel).

Nytt og gammelt: Den gamle stasjonsbygningen skimtes til høyre.

Utgangen.

Opprinnelig stasjonsbygning — nå på Jernbanemuseet.

Fra Jernbanemuseet.

Hovedbanen

Eidsvoll stasjon — Den nedlagte stasjonen, en gang endestasjon på Norges første jernbanestrekning.

Hovedbanen, fra Oslo til Eidsvoll, er Norges eldste jernbanelinje. Den åpnet offisielt den 1. september 1854, men var i full drift en måned tidligere. Ting tyder på at byggingen tok et par år, for i denne skildringen sies det at jernbanen kom til Strømmen i 1852, og et annet sted nevnes det at det foregikk persontransport til Strømmen mer enn et år før den offisielle åpningen av banen samt godstrafikk noe før det. Strømmen kan dermed i en viss forstand sies å ha vært den første nordlige endestasjonen. Banen ble i sin tid finansiert delvis med britisk kapital, og ble i begynnelsen drevet av konsortiet Norsk Hoved-Jernbane (NHJ), før staten ved NSB overtok i 1926.

Dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm åpnet i 1903 og mellom Oslo Ø og Bryn i 1904. Strekningen Oslo Ø-Lillestrøm ble elektrifisert i 1927 og Lillestrøm-Eidsvoll i 1953.

De opprinnelige bygningene langs Hovedbanen ble tegnet av Schirmer og von Hanno, men de er for en stor del enten bygget om til det ugjenkjennelige eller erstattet med nye bygninger. Kløftabygningen kan imidlertid beundres på Jernbanemuseet på Hamar. Oslo Ø står naturligvis fremdeles, men har ikke sin opprinnelige form. Dette er i det hele tatt en strekning der mye er blitt endret siden åpningen.

Etter at Gardermobanen— som går parallelt langs det meste av strekningen — åpnet, har Hovedbanen mistet mye av sin betydning for persontrafikken. Fjerntogene (unntatt nattogene) følger Gardermobanen, og det går lokaltog over Gardermobanen til nye Eidsvoll stasjon. Lokaltogene på Hovedbanen går nå bare til Dal (fra Drammen, men mellom Oslo og Lillestrøm går de gjennom Romeriksporten). Fra desember 2012 går lokalogene fra Lillestrøm igjen til Spikkestad på Spikkestadlinjen. Godstogene ser ut til å være henvist til Hovedbanen, som dermed fungerer som en avlastning for Gardermobanen og bidrar til at passasjertrafikken der kan avvikles mer effektivt. Rutetabeller er å finne hos NSB.

Det kan nevnes at Hovedbanen i sin tid hadde en sidebane som nå er nedlagt. Det dreier som om den gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen (se også Jernbane.net).

Det er oppslag om Hovedbanen også hos Wikipeda, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Det står litt om banen også i bøkene «Neste stasjon» (Gyldendal,1997) og «Banedata 2004» (utgitt av Norsk jernbaneklubb) samt i generell jernbanelitteratur.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Bryn: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Alna
Nyland
Grorud; i 1993; historiske bilder: 1
Haugenstua
Høybråten
Lørenskog; utkledd som Sesam stasjon; historiske bilder: 1, 2, 3
Hanaborg
Fjellhamar
Strømmen: 1, 2, 3, 4, 5; 1991; historiske bilder: 1
Sagdalen: 1, 2
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Leirsund; tidligere farge (gammel bygning)
Frogner
Lindeberg: nåværende stasjon, stasjonsbygning (brant 2006)
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Jessheim: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordby
Hauerseter: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Dal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; historiske bilder: 1, 2, 3
Varud: 1, 2
Bøn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2
Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell, Linjelangs, Småplukk, Oslo og Historiske bilder)

Annonse