Viser arkivet for stikkord jernbaneverket

Sem stasjon

Sem stasjon åpnet med Jarlsbergbanen (fra 1930 Vestfoldbanen) den 7. desember 1881. Skrivemåten ble endret til Sæm i 1891 og tilbake til Sem i 1894. Strekningen fikk sikringsanlegg i 1957 og ble fjernstyrt i 1971. Det kan se ut til at det var slutt på persontrafikken i 1978, men at det fortsatt var bemanning for godstrafikk frem til 1982.

Bygningstypen er ifølge boken Neste stasjon Balthazar Langes mellomstasjon av 2. klasse, som er brukt også flere andre steder på strekningen (Skoger, Adal og Stokke) samt på Østfoldbanens østre linje (Rakkestad, Askim, Spydeberg). Bygningen hadde opprinnelig større takutspring, slik det var vanlig i sin tid. Stasjonsanlegget stod ifølge Banedata 2004 klart til åpningen i 1881. Dessverre brant stasjonsbygningen den 4. juni 2013, og drøyt to år senere har bygningen fortsatt en stygt brannskadet vegg mot sør. Har bygningen i det hele tatt noen fremtid? (Den er oppført på vernelisten.)

Stasjonsområdet ellers vitner om større aktivitet i gamle dager, men fremstår i dag som forfallent og spøkelsesaktig. Flere sidespor later ikke til å være farbare, og kryssingssporet har fortsatt tresviller. Er det i bruk?

Sem stasjon er 121,03 km fra Oslo V og 14 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Rom eiendom.

Gransherad stasjon

Gransherad stasjon åpnet den 9. august 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen, skjønt banen ble visstnok tatt i bruk allerede fra den 18. februar. Før 1922 ble navnet skrevet «Gransherred». Statusen ble nedgradert til stoppested den 10. juni 1968 og holdeplass 1. august samme år. Det var slutt på trafikken i 1991, men Gransherad er fortsatt oppført med status sidespor i 2016-utgaven av Jernbaneverkets Network Statement.

Stasjonsbygningen var en ombygget brakke som ble besluttet revet. Det sies imidlertid at han som fikk rivingsoppdraget, forelsket seg i bygningen og fikk flytte den hjem til Hørte i Sauherad. Dette skal ifølge ifølge «Banedata 2004» ha skjedd i 1986, og Norsk jernbaneklubb har et bilde av den i Sauherad fra 1989.

Nord for sporene i østkant av sidesporet står stasjonsmesterboligen. Ved første øyekast kan den forveksles med stasjonsbygningen, men det er forskjeller i detaljene. NJK har bilder av den fra 1988 og 2003. Den er fredet, og ifølge NRK er det bevilget midler til istandsetting, men bygningen er i svært dårlig stand. Eldre bilder fra stasjonsområdet finnes bl.a. her og her, og med billedsøk på nettet kan du finne flere.

I stasjonsområdet i dag ser vi først og fremst noen morkne rester av en treplattform mellom sporene inni skogen, og kryssingssporet er ikke komplett. Mellom trærne står dessuten et falleferdig leskur. Stasjonsskiltet er flyttet over på det lokale husflidslagets bygning sør for planovergangen vest for stasjonen.

Gransherad stasjon var 170,45 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 187 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Boken om Rjukanbanen har også litt stoff om driften av banen.

Leskuret har ikke vært brukt på en stund.

Gransherad husflidslag har overtatt stasjonsskiltet.

Planovergang vest for stasjonen.

Porsgrunn stasjon

Porsgrunn stasjon (skrevet «Porsgrund» før 1930) åpnet i 1882 da Vestfoldbanen ble forlenget fra Larvik til Skien. Banen var da smalsporet, men strekningene opp til Skien og senere ned til Larvik ble lagt om til normalspor i forbindelse med sammenkoblingen med Bratsbergbanen omkring 1917, da det ikke minst ble viktig for Norsk hydro å frakte gods fra Rjukanområdet uten omlasting.

Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1882 ble tegnet av Balthazar Lange. Dagens bygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og tatt i bruk i 1960. Den gamle bygningen ble revet i 1962.

Porsgrunn trafikkeres av Vestfoldbanen mellom Skien og Osloområdet og av Bratsbergbanen opp til Notodden. Ved stasjonen er det også buss- og drosjeholdeplass. Venterommet er i bruk, og det selges billetter hos Narvesen og fra automat. Øvrig tjenestetilbud er skildret hos Jernbaneverket og NSB.

Porsgrunn stasjon er 190,12 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 5,7 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Harestua holdeplass

Furumo holdeplass i nordkant av Harestua ble opprettet i 1984 på grunn av stor boligbygging i området. Den hadde en kort treplattform og et leskur, og lokaltogene på Gjøvikbanen stoppet der. I april 2012 stengte denne holdeplassen for utbygging av ny hovedholdeplass for Harestua-området. Denne åpnet i desember samme år og ble i begynnelsen kalt Furumo, men skiftet navn til Harestua etter et års tid. Den tidligere Harestua stasjon heter nå Monsrud kryssingsspor, og det er bare enkeltspor ved nye Harestua holdeplass.

Holdeplassen har lang plattform og stor parkeringsplass samt et ikke fryktelig stort leskur til ly mot været. Bak leskuret er det snuplass. Vegetasjonen i området er trimmet kraftig, så stedet er ikke til å kjenne igjen fra tidligere. Det er anlagt en ny fylkesvei (nr. 24) opp fra fylkesvei 16 nær riksvei 4. Holdeplassen er ubetjent og uten billettautomat, men har validator. Til tross for at NSB nekter for det, finnes det sykkelstativ på stedet. Det har tak, og det har ifølge Jernbaneverket plass til 25 sykler.

Posisjonen oppgis til den samme som for gamle Furumo holdeplass: 45,75 km fra Oslo S og 277 moh. Også Wikipedia har et oppslag om holdeplassen, og i denne sonen har Kjell Olav Haga rapportert om holdeplassen her og i flere av de gamle oppslagene. Jernbaneverket skriver litt om bakgrunnen for at ny holdeplass ble anlagt.

  • RB 1 Bygd i Skabo 1911. — Norsk Transportaktieselskab kjøpte i 1911 og 1912 tre store og to små elektriske lokomotiver fra Skabo/AEG. Det ene lokomotivet fikk navnet i serien Rj.B.1 . Loket hadde fire aksler og veide 44 tonn. Hadde to pantografer, to hovedtransformatorer og fire el-motorer som dre…
  • NSB Skd 217.117 — NSB Skd 217.117 ble bygd av Kronstad i 1959 med en Rolls-Royce C6SFL dieselmotor på 215 hk. Twin Disc hydraulisk gear. Lengde 9,03 m. Akselavstand 4 m. Tjenestevekt 20,4 tonn. 60 km/t.
  • Mz 1415 Jernbaneverket — Jernbaneverkets Mz 1415, var utstilt på Hamar 7 september 2014
  • NSB El1 2001 RjB 14 og El 10 2508 — I 1966 kjøpte Rjukanbanen NSB El1 2001, som var bygget i 1922 og fikk betegnelsen RjB 14. El 10 2508 er bygget av ASEA, ASJ, Per Kure,Thune
  • Di3 616+628+602 på Hamar. — På Jernbanemuseets dag 7 september, stilte disse tre villig opp for fotografering utenfor ringstallen på Hamar

Nodeland stasjon

Nodeland er et ganske typisk eksempel på en stasjon som har en “gammel” stasjonsbygning, men som er oppgradert relativt nylig i samsvar med våre tiders krav. Så fryktelig gammel er ikke denne stasjonen: Den ligger langs den siste delen av Sørlandsbanen som åpnet — nærmere bestemt i 1943, mens strekningen fra Moi og vestover ble lagt om til normalspor året etter.

Stasjonbygningen (som har skiftet farge på 2000-tallet) ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført året før åpningen. Etter en oppgradering som ble fullført i 2012, brukes imidlertid leskur. Stasjonen har ved oppgraderingen fått ordentlig kryssingsspor og plattformer på hver side. Det kreves riktignok en god del trasking eller trilling for å komme seg mellom plattformene. Østgående tog går i spor 1 og vestgående i spor 2. Her er det ubetjent og ikke all verden av bekvemmeligheter, men det finnes parkering, sykkelstativer og plasser for lading av el-biler. Brukes den gamle stasjonsbygningen som hotell?

Nodeland stasjon er 375,29 km fra Oslo og 25 moh. Andre oppslag er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (baneoppslaget; bla nedover på siden), NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Mot Kristiansand

Leskur, men ikke noe venterom

Mot Stavanger

Mosby stasjon

Stasjonsanlegget på Mosby ble tegnet av Paul Due og oppført til åpningen av nedre del av Setesdalsbanen i 1895. Det er mulig at opprinnelig formell status er ukjent, for Banedata 2004 konstaterer bare at Mosby hadde status som stasjon per 1938 og fikk sikringsanlegg i 1939. Dette hadde sammenheng med fremførelsen av Sørlandsbanen til Kristiansand (det vil si anleggelse av spor fra Nelaug til Grovane og ombygging fra smalspor til normalspor mellom Grovane og Kristiansand).

Fra 1970 av rapporteres det om varierende status: nedgradering til holdeplass, slutt på persontrafikk, nedleggelse, holdeplasstatus igjen osv. til nedleggelse 15. august 1995. Stasjonsbygningen huser i dag en elektroforretning og en frisør. Ellers redegjør Wikipedia for bygningshistorien på stedet. I 2008 skrev NRK om planer om en syv etasjers høyblokk og en tre etasjers lavblokk nær stasjonen, men undertegnede observerte ikke noe slikt ved fotografering på stedet.

Mosby stasjon er 355,52 km fra Oslo og 7 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Rakkestad stasjon

I likhet med resten av Østfoldbanens østre linje åpnet Rakkestad stasjon den 24. november 1882. Stasjonsanlegget ble tegnet av Balthazar Lange, og for Rakkestads vedkommende dreier det seg om standard for mellomstasjon av andre klasse (123 kvm), tegnet i 1879.

Det kom sikringsanlegg i 1965, og Banedata 2004 angir kode for betjening ved behov fra 1998. Her snur endel av lokaltogene på Østre linje, dvs. de som ikke snur på Mysen stasjon. Det er fortsatt to spor i stasjonsområdet. Sommeren 2014 er det linjearbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog. Sørover fra Rakkestad er (var) det bare godstrafikk, får vi tro. Det er ikke mye til servicetilbud. Ingen billettautomat, ikke noe åpent venterom. Det eneste NSBs oppslag skilter med, er sykkelstativ og parkering. Og så stopper buss og drosje i nærheten, da. Dette er tross alt kommunikasjonssenteret i dette tettstedet (småbyen?). Like ved siden av finnes også gatekjøkkenet Sentrumsgrillen. Nord for stasjonen krysser fylkesvei 124 Østfoldbanen på planovergang.

Rakkestad stasjon er 54,31 km fra Ski, 78,62 km fra Oslo og 103,8 moh. Andre oppslag er å finne hos Jernbaneverket, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og «Neste stasjon» Gyldendal, 1997).

Eidsberg stasjon

I likhet med andre stasjoner på Østfoldbanens østre linje åpnet Eidsberg stasjon den 24. november 1882, og stasjonen er tegnet av Balthazar Lange. I dette tilfellet dreier det seg om normal for mellomstasjon tredje klasse (tegnet 1879).

En gang i tiden var det postkontor (eller poståpneri) i stasjonen, og stasjonsmesteren var også lokal postmester. Siden har aktivitetsnivået og bemanningen blitt redusert noe. Det kom sikringsanlegg på strekningen i 1971, og stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1989. I dag går det bare enkeltspor forbi her, og den laftede bygningen, som ser litt sliten ut, har fått fjernet noe av sitt ytterpanel. Kanskje er det oppussing på gang?

For de reisende er det ingen billettautomat, og “venterommet” er takutspringet på godshusdelen av stasjonsbygningen. Dette er forbi Mysen stasjon, så det er bare togene som fortsetter til Rakkestad, som stopper her. Et inntrykk av rutetilbudet får man hos Jernbaneverket. Det vil si: Egentlig gjør man ikke det i skrivende stund, for sommeren 2014 er det utbedringsarbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog ifølge NSBs rutetabell.

Eidsberg holdeplass er 44,32 km fra Ski, 68,63 km fra Oslo og 152,8 moh. Andre oppslag om den er å finne hos NSB, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i jernbanelitteraturen, der vi særlig kan nevne boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og ellers «Neste stasjon» Gyldendal 1997) og «Banedata 2004».

Langs linjen

Undergang nord for holdeplassen

Hasle stasjon

Ifølge Banedata 2004 åpnet en holdeplass kalt Svenneby på Solørbanen i 1929 og ble nedlagt i 1943. Den skal ha ligget ved posisjonen 59,10 km fra Kongsvinger eller 159,38 km fra Oslo. 25. april 1955 ble det så opprettet en ny Svenneby holdeplass rundt halvannen kilometer lenger nord, ved 60,55 km fra Kongsvinger eller 160,88 km fra Oslo. Denne skiftet navn til Hasle i november samme år. Holdeplassen lå ikke langt vest for det som nå er riksvei 2, omtrent vis-à-vis dagens Haslemoen transittmottak. Vi er helt sør i Våler kommune nær grensen til Åsnes.

Holdeplassen mistet ifølge Banedata persontrafikken i 1986 og ble nedlagt i 1990, tatt i bruk igjen i 1991 og nedlagt på nytt i 1994. Likevel er den oppført i Jernbaneverkets Network Statement per 2014, og den er i så måte ikke å betrakte som formelt nedlagt. Det er imidlertid ingen plattformrester igjen på stedet, så dette må sies å være en unnlatelsessynd fra JBVs side. På en gjenværende stolpe i området står et skilt som lover togtelefon, men man bør neppe ha høye forhåpninger om dennes funksjonalitet.

Her har det aldri vært noen bygning, bare en plattform med leskur som i dag er borte. Bilder hos Norsk jernbaneklubb tyder på at disse ble fjernet på 2000-tallet, og på østsiden av sporet er fortsatt et område der vegetasjonen er lavere enn i resten av omgivelsene. Det er en planovergang noen titalls meter sør for der holdeplassen lå.

Tettere innpå

Lå plattformen her?

Togtelefon, du liksom

Planovergang sør for holdeplassen

Annonse