Viser arkivet for stikkord jaren

Jaren stasjon

Jaren er et relativt kjent navn også for mange oslofolk som aldri har vært der. Det skyldes at lokaltogene på Gjøvikbanen har Jaren som endestasjon. Stasjonen åpnet med første trinn av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900, to år før banen ble forlenget til Gjøvik. Det skal være rester av forgreningen til Røykenvik i området.

Bygningene på stasjonen ble tegnet av Paul Due. Ifølge Arkivnett Oppland ble stasjonen opprinnelig kalt Tingelstad, men «Banedata 2004» referer bare til det som et navn brukt i planene og ikke offisielt. Det har vært vanntårn og lokstall her, og anlegget var i det hele tatt større og mer mangslungent før.

I tillegg til lokaltogene stopper togene mellom Oslo og Gjøvik. Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men har ikke billettsalg, så billetter må kjøpes på toget. Det er imidlertid venterom. Det er planovergang for å komme til spor 2.

Vi befinner oss 71,92 km fra Oslo S og 207,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Røykenvikbanen

Bryggerhuset ved Røykenvik stasjon — Foto: Susanne Schakenda Wienke

Røykenvikbanen kan sies å være en liten rest av Gjøvikbanen — eller Nordbanen, som den het en gang i tiden. Da den åpnet i 1900, gikk den fra Grefsen stasjon i Kristiania til Røykenvik stasjon, ved Randsfjorden nordvest for Brandbu. Men forlengelsen først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902 fulgte en annen trasé fra Jaren, og Røykenvikbanen ble en sidelinje.

Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etterhvert ble utkonkurrert av buss. Persontrafikken på Røykenvikbanen ble nedlagt i 1938, men det sies at det foregikk uformell persontrafikk også etter dette. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, og samme kilde sier at godstrafikken fortsatte til 1957.

Det sies at stasjonen på Brandbu lå usentralt plassert, og at det derfor ble anlagt en slags uformell holdeplass ved Augedalsbakken. Wikipedia nevner også en holdeplass ved Andfossen, mellom Brandbu og Jaren.

I 1960 ble skinnegangen revet opp fra Røykenvik til Prestkvern bru, ca. 2 km fra Jaren. I dag gjenstår ca. 800 meter skinnegang ved Jaren, hvorav det meste er gjengrodd.

Røykenvik stasjon brant i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes imidlertid en lokstall som i dag huser et keramikkverksted. Videre har vi det såkalte Bryggerhuset, et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen, som har kafé der om sommeren. Det gamle stasjonsområdet fungerer som båtopplag vinterstid. I 1984 ble stasjonsbygningen på Brandbu (tegnet av Harald Kaas og oppført i 1912, mens den gamle bygningen ble flyttet til Viul i 1916) revet, men ifølge Wikipedia står det gamle godshuset fortsatt der og brukes som lager.

Andre spor etter banen er skildret i dette oppslaget, og det finnes oppslag om banen også hos Wikipedia (se også her), Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Nevnes bør også Helge Stenersens bok om banen med tittelen Røykenvikbanens historie og mye, mye mer. Den er brukt som kilde av forfatterne av flere av de andre oppslagene. Banen er også omtalt i Nils Carl Aspenbergs bok «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994).

Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Spor nær Jaren
Brandbu: Arkivnett Oppland, Digitalt museum
Røykenvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, Digitalt museum

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Annonse