Viser arkivet for stikkord hokksund

Hokksund stasjon

Folk er vel så vant til Paul Dues stasjonsbygning at det er vanskelig å tenke seg at Hokksund stasjon har vært annerledes, men det har den. Ved åpningen av Randsfjordbanen til Vikersund i 1866 hadde Hokksund en stasjonsbygning som ligner på den på Magnor stasjon, og det er Magnor som er kopiert etter Hokksund. Bygningen ble i sin tid tegnet av Georg Bull, i likhet med andres stasjonsbygninger på banen. Den brant imidlertid den 17. desember 1895. Dues staselige bygning ble ifølge boken «Neste stasjon» oppført i 1897, mens «Banedata 2004» opererer med 1898. Bygningen er fredet, og hos Jernbaneverket står det dessuten. «Stasjonens verdi som byanlegg styrkes.» Stasjonen ble for øvrig kalt Hougsund frem til 1920. Bilder hos Norsk jernbaneklubb viser at fargene på stasjonsbygningen har vært endret opp gjennom årene.

Av andre bygg her kan nevnes et godshus (formodentlig det som er omtalt som «pakkbod» i boken «Neste stasjon»; det ser ut som det kan være tegnet av Bull og utvidet i forhold til det opprinnelige), lokstall og svingskive. Lokstallen og svingskiven er på sørsiden av sporene i retning Drammen, og ved siden av lokstallen står et lite bygg som i et par kilder omtales som traktorstall. Langt mer påfallende er et større bygg omtrent rett vest for godshuset. Det bærer Jernbaneverkets logo og ser ut til å være en slags togstall. Mellom alt dette er en anselig mengde spor som vitner om stor godstransport i tidligere tider. Noe er det nok fortsatt, men den som virkelig vil vite noe om dette, må studere lokal industrihistorie.

Sidesporet til Kongsberg ble åpnet i 1872, og det er dette som etterhvert er blitt til Sørlandsbanen. Hokksund er i dag forgreningsstasjon mellom Sørlandsbanen og Bergensbanen, og fjerntogene på begge baner stopper her. Dessuten stopper lokaltogene på Sørlandsbanen, altså mellom Kongsberg og Eidsvoll. Lokaltogene på Bergensbanen (eller Randsfjordbanen) — det vil si mot Hønefoss — ble endelig (?) nedlagt i 2004.

Her er det hverdagsåpent venterom og billettautomater, og stasjonen inngår ifølge Jernbaneverket i prosjektet «Levende stasjoner». Det er kafé med samme åpningstider som venterommet. Ellers er det åpenbart leid ut lokaler i stasjonsbygningen til Hørselshemmedes landsforbund (HLF). De fleste (men ikke alle) tog ser ut til å stoppe ved spor 2, og det er undergang mellom stasjonsbygningen og mellomplattformen. For øvrig fremgår tjenestetilbudet av oppslagene hos NSB og Jernbaneverket.

Hokksund stasjon er 70,22 km fra Oslo V via Spikkestad og 8,0 moh. Blant andre nettsteder med oppslag om stasjonen er Wikipedia, Jernbane.net, Eiker.org, Kulturminneløypa.no og Rom eiendom.

Fortell oss hva vi ser her på Hokksund stasjon! (Bygget i bakgrunnen er Haug kirke.)

Randsfjordbanen

Øvre del av Randsfjordbanen er relativt gjengrodd

Randsfjordbanen har kanskje forsvunnet ut av folks bevissthet, og man skal være relativt jernbaneinteressert for å ha et forhold til Randsfjordbanen som begrep. Navnet betegner strekningen fra Drammen via Hønefoss til Randsfjord stasjon ved Jevnaker (på vestiden av Randselva). Strekningen Drammen-Vikersund åpnet i 1866, til Tyristrand i 1867 og videre til Randsfjord i 1868. Den var smalsporet først, men er blitt lagt om til normalsporet etterhvert.

Banen har eller har hatt sidelinjer: til Kongsberg, til Krøderen og Sperillbanen til Finsand. Linjen til Kongsberg inngår nå i Sørlandsbanen, mens Krøderbanen og Sperillbanen er nedlagt.

Randsfjordbanen har på en måte gått i oppløsning. Strekningen mellom Drammen og Hokksund trafikkeres av fjerntog på Bergensbanen og Sørlandsbanen samt lokaltog som snur ved Kongsberg. På strekningen mellom Hokksund og Hønefoss er lokaltrafikken nedlagt, slik at strekningen bare trafikkeres av Bergensbanens fjerntog. Strekningen Hønefoss-Randsfjord ble fra 1909 utkonkurrert av Bergensbanen, som frem til 1989 gikk over det vi nå gjerne kaller Roa-Hønefosslinjen. Passasjertrafikken på øvre del av Randsfjordbanen er blitt nedlagt, gjenoppstartet og nedlagt igjen. I dag går det bare godstrafikk her, og den går bare til Bergermoen, ikke helt til Randsfjord. Den ser ut til å betjene lokal industri, og det dreier seg neppe om de store volumene. Skinnegangen er til dels gjengrodd, i alle fall sidesporene. Skinnegangen er til dels gjengrodd, i alle fall sidesporene. Fra Bergermoen og opp til Randsfjord (Jevnaker) er skinnegangen revet opp.

Det finnes oppslag om Randsfjordbanen hos Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Se også skildringer fra banen her og her.

Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26
Gulskogen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historisk bilde
Pukerud
Mjøndalen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske bilder: 1
Steinberg: 1, 2, 3
Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Burud
Skotselv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hassel
Åmot: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Linnerud
Kattfoss
Geithus: Med stasjonsbygning (før); med leskur (nå): 1, 2, 3, 4
Vikersund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Drolsum: Med stasjonsbygning (før): 1, 2; med leskur (nå): 1, 2
Lerskallen
Nakkerud: Med stasjonsbygning (før): 1, 2; med leskur (nå): 1, 2
Hagabru
Tyristrand: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; tog: 1, 2
Tangen
Ask: 1991, 2012
Hønefoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; togstall; tog: 1, 2; tidligere bygning;
andre historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Hen: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2
Eggemoen
Bergermoen
Randsfjord: 1991, 2011
Andre bilder fra banen: Planovergang ved Hønefoss
Se også album som Jernbanebroer, Planoverganger og Historiske bilder.

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Annonse