Viser arkivet for stikkord hallingdalen

Ål stasjon

Ål stasjon på Bergensbanen (skrevet Aal før 1921) åpnet med strekningen Gulsvik-Geilo i 1907. Stasjonen er på sørsiden av Hallingdalselva, mens tettstedet er på nordsiden.

Arkitekt er som vanlig for strekningen Paul Armin Due. Selve stasjonsbygningen er av Moi-typen og ble oppført i 1904. Anlegget er relativt stort og gjenspeiler stasjonens historiske betydning, selv om aktivitetsnivået nok er redusert i forhold til glansdagene. Anlegget omfatter blant annet lokstall (Bjarne Friis Baastad, 1914) og svingskive vest for stasjonen på sørsiden. I dampperioden var det gjerne lokskifte på Ål på grunn av kraftigere stigninger vestover. Lokstallen står på vernelisten og er foreslått fredet. Da Minde og Hop fikk nye og større stasjonsbygninger i 1913, ble de gamle bygningene (tegnet av Balthazar Lange) flyttet til Ål og brukt som losjihus. For øvrig vil den som tar seg tid, oppdage mange andre detaljer i området. Da undertegnede tok bildene her, var det reparasjonsarbeider på gang, og akkurat denne dagen var det også satt inn buss for tog.

Her stopper naturligvis alle togene på strekningen, og det dreier seg om fjerntog mellom Oslo og Bergen. Jernbaneverkets oppslag gir et visst inntrykk av dette og gjengir også servicetilbudet. Venterommet er i bruk, men ikke billettsalget, og det er heller ingen billettautomat. Eneste serveringstilbud er en brusautomat.

Ål stasjon er 228,21 km fra Oslo S over Roa (262,85 km over Drammen) og 436,6 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Dessuten er stasjonen omtalt i Nils Carl Aspenbergs bok Fra Roa til Bergen og i Banedata 2004.

Torpo stasjon

Torpe stasjon ble opprettet i forbindelse med åpningen av denne delen av Bergensbanen i 1907, og navnet ble endret til Torpo i 1935. Stasjonen ble fjernstyrt i 1983 og ubetjent året etter, og den har ikke hatt persontrafikk siden 1991. Godstrafikken ble nedlagt i 1994. Det var i sin tid stor trafikk av levende dyr her, men altså ikke nå lenger. I likhet med mange andre steder i Hallingdal er stasjon og tettsted på hver sin side av Hallingdalselva. Her er tettstedet på nordsiden og stasjonen på sørsiden.

Stasjonsbygningen er en Flikkeid-variant og er som sådan tegnet av Paul Armin Due. Den ble oppført i 1908, og det finnes også to mindre bygg. Det er fortsatt kryssingsspor på stedet.

Torpo stasjon er 217,85 km fra Oslo S og 326,6 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Wikipedia. Dessuten er stasjonen omtalt i Nils Carl Aspenbergs bok Fra Roa til Bergen samt i Banedata 2004.

Geilo stasjon

Geilo er det øverste tettstedet i Hallingdal. Lenger opp kommer man til ville vesten — eller Hardangervidda. Også stasjonsmessig ligger Geilo i grenseland. Strekningen fra Gulsvik og hit åpnet i desember 1907, mens strekningen Geilo-Myrdal ble fullført i juni 1908, og selve Bergensbanen ble offisielt åpnet året etter. Skrivemåten har variert: Det stod «Jeilo» i planen, mens «Gjeilo» ble brukt ved åpningen og frem til 1921, da dagens skrivemåte ble tatt i bruk.

Banedata 2004 antar at stasjonbygningen ble oppført rundt 1909, men sier ingenting om arkitekt. Derimot sier Nils Carl Aspenberg i boken Fra Roa til Bergen at det dreier seg om Flikkeid-variant 1, og da snakker vi om Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble kraftig ombygget i 1932, og det er nok grunnen til at vi ikke umiddelbart gjenkjenner den som Flikkeid-typen i dag (men se dette gamle postkortbildet). Det kunne egentlig ha vært hva som helst. Når man ankommer østfra, er skiltet til den gulvbutikken som holder til her, mer iøynefallende enn stasjonsskiltet. Like vest for stasjonen er en kro, og enkelte bygninger på nordsiden ser ut som de kan ha (eller ha hatt) med stasjonen å gjøre, inkludert en lokstall. Det har vært to forskjellige svingskiver her, ifølge Aspenberg.

Geilo stasjon fikk sikringsanlegg i 1961 og ble fjernstyrt i 1983. Det er faktisk billettsalg her fortsatt, og venterommet er i bruk. For øvrig redegjør Jernbaneverket for servicetilbudet. Da undertegnede fotograferte stasjonen sommeren 2013, så mye av Geilo sentrum ut som en eneste stor byggeplass.

Geilo stasjon er 252,74 km fra Oslo S over Roa (287,38 km over Drammen) og 794,2 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Hol stasjon

Hol stasjon på Bergensbanen ligger nokså avsides til. Man tar av fra riksvei 7 vest for Hagafoss og følger den svingete Stasjonsveien noen kilometer gjennom skogen og over Hallingdalselva. Terrenget rundt stasjonen er ganske kupert.

Det ble anlagt kryssingsspor på stedet i forbindelse med åpningen av denne delen av Bergensbanen i 1907. Stasjonen åpnet i 1911. Siden den er så langt unna bebyggelsen på Hagafoss, fikk den imidlertid aldri den store trafikken. Nils Carl Aspenberg forteller i boken Fra Roa til Bergen om noe godstrafikk i form av dyretransport vår og høst, og fra 1960-tallet av var det pukkverk på stedet. Det ble nedlagt tidlig på 1990-tallet, men rester av anlegget er fortsatt å se. Stasjonen ble fjernstyrt i 1965, og i 1983 var det slutt på persontrafikken.

Banedata 2004 krediterer Harald Kaas som arkitekt, mens det i «Fra Roa til Bergen» sies at stasjonsbygningen er av Flikkeid-variant 4 (tegnet av Paul Armin Due). Det sies ellers at Kaas til dels bygget på arbeidene til Due ved arbeidet med stasjoner på Bergensbanen, uten at det i den forbindelse står noe konkret om akkurat denne stasjonen. Ifølge Historieboka dreier det seg om en variant av stasjonsbygningen på Haugastøl. Stasjonsbygningen står på vernelisten.

Hol stasjon er 241,56 km fra Oslo S over Roa (276,20 km over Drammen) og 607 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Krøderen stasjon

Krøderbanen åpnet den 28. november 1872, og med den Krøderen stasjon, som ble tegnet av Georg Bull. Fra Krøderen gikk det i sin tid dampbåtinnsjøen med samme navn. Dette var muligens av størst betydning et drøyt års tid før Bergensbanen åpnet som helhet, da man kunne ta toget fra Oslo til Krøderen, dampbåt til Gulsvik og tog videre til Bergen (eller omvendt). Dessuten ble betydelige mengder materialer transportert i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Krøderbanen ble for øvrig lagt om fra smalspor til normalspor samme år som Bergensbanen åpnet, altså i 1909.

Som nevnt i baneoppslaget ble passasjertrafikken nedlagt i 1958, mens det var godstrafikk til 1985. Siden har Krøderen stasjon vært et utstillingsvindu for museumsjernbanen Krøderbanen. Stasjonsområdet er en orgie i jernbanememorabilia, og det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at en god del må være hentet hit fra andre steder, selv om mye sikkert gjenspeiler virksomhet på stedet. Likevel fremstår miljøet som mer autentisk enn f.eks. på Jernbanemuseet. Det har kanskje med dimensjonene å gjøre. Her er de mer naturlige, mens Jernbanemuseet tross alt har en rekke stasjonsbygninger fra forskjellige steder samlet på et lite område og med en relativt kort tertiærbane imellom. Her er det bedre plass, og toget har 26 km å boltre seg på mellom Krøderen og Vikersund. Vi snakker tross alt om Norges lengste museumsjernbane.

Jeg skal avstå fra å ramse opp alt som er å se, men i tillegg til selve stasjonsbygningen finnes blant annet vanntårn, lokstall med slaggrav, svingskive, lasterampe, et stort godshus, betjentbolig, aviskiosk (fra Nesbyen) og privet (fra Krekling) samt diverse redskaper for forskjellige aktiviteter. Det var i sin tid meieri like ved stasjonen, og det gikk sidespor forbi Krøderen sag og ned mot dampskipsbrygga. En rekke jernbanevogner av ymse slag er utstilt, men ellers er det togstaller i massevis ved Kløftefoss for vinterlagring og slikt. Utenfor stasjonsbygningen er det tilrettelagt for uteservering, og det finnes sitteplasser hist og her.

Selve stasjonsbygningen er i likhet med den på Vikersund av Asker-typen, altså som den opprinnelige bygningen på Asker stasjon (men Vikersund ble forlenget i 1910). Det har vært gjort enkelte endringer, ifølge boken «På sporet med Krøderkippen» (Norsk jernbaneklubb, 1997), som anbefales for den som søker detaljopplysninger om stasjonen eller om banen som sådan. Der står det også om forskjellig vognmateriell som man kan se rundt omkring.

Krøderen stasjon sies å være 25,97 km fra Vikersund og 121,88 km fra Oslo V, og høyden over havet er 138,6 meter. Det finnes oppslag om stasjonen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Krøderbanens nettsted er her og har bl.a. en plansje over stasjonen.

Privet

Kiosk

Forbudsskilt

Mot stasjonen

Rundt vanntårnet

Vanntårn

Lokstall med slaggrav

Svingskive

Skiftetraktor

Godshus

Lasterampe

Godshus

Hva er dette?

Krøderen sag

Denne veien…

  • bergensbanen-myrdal-stasjon-smaaformat-brukt-1910
  • bergensbanen-langs-kroederen-smaaformat-brukt-1907
  • jern sannesund-smaaformat-brukt-1907
  • LILLESTRØM -stasjon-smaaformat-brukt-1920
Annonse