Viser arkivet for stikkord gulskogen

Gulskogen stasjon

Gulskogen stoppested åpnet i 1868, et par år etter at Randsfjordbanen åpnet fra Drammen til Vikersund, men samme år som den ble forlenget til Randsfjord. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1873, fikk sikringsanlegg i 1932 og ble fjernstyrt i 1966 og ubemannet i 1978. I 1994 fikk stasjonen tilbake billettsalg. Alt dette står å lese i «Banedata 2004». I 1868 fikk Gulskogen en stasjonsbygning som var tegnet av Georg Bull, men den er siden revet. Den nybarokke teglbygningen vi ser nå, er tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og stod klar i 1915. Litteratur jeg har sett, sier ingenting om hvem som har tegnet godshuset, men i våre dager ønsker Jernbaneverket å rive det, mens fylkeskommunen mener det bør tas vare på.

Over her kjører togene på Bergensbanen og Sørlandsbanen, men det er bare lokaltogene på sistnevnte som stopper, det vil si togene mellom Kongsberg og Eidsvoll. Billettsalg er det slutt på, men det finnes billettautomat og venterom med begrensede åpningstider. For øvrig fremgår servicetilbudet av oppslagene hos NSB og Jernbaneverket. Det er undergang til mellomplattformen, men de fleste tog ser ut til å stoppe på spor 1.

I kilometernes rare verden sies Gulskogen stasjon å være 55,27 km fra Oslo, men det er nok fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé, altså via Spikkestad. Høyden over havet er 8 meter. Oppslag om stasjonen finnes også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Rom eiendom og Jernbane.net. Bulls stasjonsbygning er vist på et lite bilde her.

Landfalløybrua.(Drammen)

Landfalløybrua?, har nå den noe å gjøre med jernbanen tro??

Den går fra Gulskogen over Drammensælva til Landfalløya.
Ifølge et oppslag på et bilde av brua er det vel Drammen museum som har et oppslag,som er som følgende: “Landfalløybrua ble bygget på spleiselag i 1867,for å gjøre det lettere for reisende på RANDSFJORDBANEN å handle på Landfalløya. Ny bru stod ferdig i 1967”.Dette beviser at jernbanen har preget landet,om noen var i tvil. Dette bilde tok jeg i 1957 (127 film).

Randsfjordbanen

Øvre del av Randsfjordbanen er relativt gjengrodd

Randsfjordbanen har kanskje forsvunnet ut av folks bevissthet, og man skal være relativt jernbaneinteressert for å ha et forhold til Randsfjordbanen som begrep. Navnet betegner strekningen fra Drammen via Hønefoss til Randsfjord stasjon ved Jevnaker (på vestiden av Randselva). Strekningen Drammen-Vikersund åpnet i 1866, til Tyristrand i 1867 og videre til Randsfjord i 1868. Den var smalsporet først, men er blitt lagt om til normalsporet etterhvert.

Banen har eller har hatt sidelinjer: til Kongsberg, til Krøderen og Sperillbanen til Finsand. Linjen til Kongsberg inngår nå i Sørlandsbanen, mens Krøderbanen og Sperillbanen er nedlagt.

Randsfjordbanen har på en måte gått i oppløsning. Strekningen mellom Drammen og Hokksund trafikkeres av fjerntog på Bergensbanen og Sørlandsbanen samt lokaltog som snur ved Kongsberg. På strekningen mellom Hokksund og Hønefoss er lokaltrafikken nedlagt, slik at strekningen bare trafikkeres av Bergensbanens fjerntog. Strekningen Hønefoss-Randsfjord ble fra 1909 utkonkurrert av Bergensbanen, som frem til 1989 gikk over det vi nå gjerne kaller Roa-Hønefosslinjen. Passasjertrafikken på øvre del av Randsfjordbanen er blitt nedlagt, gjenoppstartet og nedlagt igjen. I dag går det bare godstrafikk her, og den går bare til Bergermoen, ikke helt til Randsfjord. Den ser ut til å betjene lokal industri, og det dreier seg neppe om de store volumene. Skinnegangen er til dels gjengrodd, i alle fall sidesporene. Skinnegangen er til dels gjengrodd, i alle fall sidesporene. Fra Bergermoen og opp til Randsfjord (Jevnaker) er skinnegangen revet opp.

Det finnes oppslag om Randsfjordbanen hos Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Se også skildringer fra banen her og her.

Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26
Gulskogen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historisk bilde
Pukerud
Mjøndalen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske bilder: 1
Steinberg: 1, 2, 3
Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Burud
Skotselv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hassel
Åmot: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Linnerud
Kattfoss
Geithus: Med stasjonsbygning (før); med leskur (nå): 1, 2, 3, 4
Vikersund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Drolsum: Med stasjonsbygning (før): 1, 2; med leskur (nå): 1, 2
Lerskallen
Nakkerud: Med stasjonsbygning (før): 1, 2; med leskur (nå): 1, 2
Hagabru
Tyristrand: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; tog: 1, 2
Tangen
Ask: 1991, 2012
Hønefoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; togstall; tog: 1, 2; tidligere bygning;
andre historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Hen: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2
Eggemoen
Bergermoen
Randsfjord: 1991, 2011
Andre bilder fra banen: Planovergang ved Hønefoss
Se også album som Jernbanebroer, Planoverganger og Historiske bilder.

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Annonse