Viser arkivet for stikkord grua

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Grua stoppested på Gjøvikbanen åpnet i 1901 og ble oppgradert til stasjon i 1910. Den tidlige fasen synes dårlig dokumentert, men det kan ha stått en liten ekspedisjonskiosk her i starten før den stasjonsbygningen vi ser i dag, ble oppført etter et par år. Denne ble tegnet av Paul Armin Due og er i utgangspunktet av samme type som f.eks. Nittedal og Flikkeid, selv om det er forskjeller i detaljer. (Stasjonen tilskrives ellers ofte faren, Paul Due.) I boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009) fortelles det at det også har vært en privetbygning sør for stasjonsbygninen og muligens et uthus på nordsiden. Det var poståpneri her fra 1906, og det har også vært restaurant og kiosk på stedet. Grua hotell lå i sin tid øst for stasjonen.

I 1920-årene hadde stasjonen tre gjennomgående spor og to buttspor samt et sidespor til Lunner Træmassefabrik. Mye av virksomheten på stedet i gamle dager var knyttet til gruvedrift og trelast. Krysningssporet ble forlenget i 1950-årene, og det var på den tiden et flott hageanlegg her som ble premiert. Dette er siden ofret for parkeringsplass. Det ble lagt om til elektrisk drift i 1961, og stasjonsbygningen ble ominnredet med relérom. Ikke lenge etter ble bygningen forlenget med 3,7 meter mot nord, og både ekspedisjons- og godslokaler og stasjonsmesterleilighet ble utvidet.

Stasjonen ble gjort fjernstyrt og ubetjent i 1972, og det antas at den nye godshusdelen ble revet omtrent på denne tiden. Skiltene med stasjonsnavnet ble fjernet da Hadeland bergverksmuseum flyttet inn i stasjonbygningen, og er ikke blitt satt opp igjen siden. Gamle bilder av stasjonen viser at både takets utforming og fargemønstre har vært endret en god del gjennom tidene.

Grua stasjon ligger 53,39 km fra Oslo S og 371,1 moh og er et populært utgangspunkt for turer i marka. Man kan for eksempel gå av her og ta drosje til Mylla eller Bislingen fjellstue, for så å gå Nordmarka på langs inn mot Oslo. Stasjonen har ikke billettautomat, men det er formiddagsåpent venterom i vinterhalvåret. For øvrig melder Jernbaneverket at det er bygget ny mellomplattform med lettere på- og avstigning enn før.

Det finnes ellers oppslag om stasjonen hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Annonse