Viser arkivet for stikkord grovane

Grovane stasjon

Grovane stasjon åpnet i 1895 med strekningen Kristiansand-Hægeland, første del av den smalsporede Setesdalsbanen. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-Grovane og forbandt den normalsporede Sørlandsbanen med Setesdalsbanen. Strekningen Grovane-Kristiansand var blitt lagt om til normalspor med åpning 14. mai 1938, men Grovane var altså sporbruddsstasjon med omlasting til Setesdalsbanen, som ble nedlagt i 1962, men åpnet som museumsjernbane fra Grovane til Beihølen to år senere.

Stasjonsanlegget i dragestil ble tegnet av Paul Due. Foruten selve stasjonsbygningen (oppført 1895) nevner boken «Neste stasjon» lokstall (Gudmund Hoel, 1938), kullskur (ukjent arkitekt, 1937), lagerbygg (ukjent arkitekt, 1937), hvilebua «Gyldne Freden» (ditto) og godshus (ditto) samt et leskur (Paul Due, 1895) som opprinnelig stod ved Strai holdeplass, men ble flyttet til Grovane ca. 1990. Selve stasjonsbygningen er av samme type som på Hornnes. Den har skiftet farge siden 1970-tallet.

Grovane ble fjernstyrt i 1970, og fra da og til 2001 ble Setesdalsbanen forvist 500 meter nordover til nevnte «Gyldne Freden». I 1994 brant det på stasjonen, og mye av gjenstander og dukumentasjon gikk tapt. Mye av stasjonen er restaurert og gjenoppbygget siden det. I dag stopper ikke Sørlandsbanens tog her, men stasjonen er altså utgangspunkt for museumsjernbanen på Setesdalsbanen. Sporene er avstengt med høyt gjerde, og portene låses opp når det er avganger med museumsbanen, som formodentlig går fra sporene lengst vekk fra veien. Gjerdet gjør det litt vanskelig å fotografere stasjonsbygningen fra togsiden.

Grovane sies å være 345,25 km fra Oslo (like nord for Vennesla sentrum) og 43 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Setesdalsbanen, Wikipedia, Vest-Agder fylkeskommune (stasjon, gods- og verkstedsområde; merk at kronologien for far og sønn Due ikke er helt korrekt), Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Sistnevnte har også et interiørbilde.

Se også dette 3D-bildet fra stasjonen i forbindelse med Setesdalsbanen.

Setesdalsbanen

Hornnes stasjon — Foto: Tore Nilsen

Setesdalsbanen gikk fra Kristiansand til Byglandsfjord, en strekning på 78 km. Strekningen mellom Kristiansand og Hægeland åpnet i 1895 og resten til Byglandsfjord året etter. Banen var smalsporet. I 1938 ble den normalsporede Sørlandsbanen forlenget til Kristiansand. Endestasjon for Setesdalsbanen ble da Grovane, der man året i forveien hadde begynt ombygging for dette formålet, med anlegg for omlasting mellom banene. I motsatt ende, ved Byglandsfjorden, var det dampskipstrafikk videre innover.

Alle stasjonsbygningene langs banen ble tegnet av Paul Due. Dette var den andre banen han tegnet bygninger til (den første var Solørbanen).

Banen ble nedlagt i 1962. Man begynte tidlig å fjerne spor, men de 6 kilometerne mellom Grovane og Beihølen ble bevart og brukt som museumsjernbane. Etterhvert ble banen forlenget med 2 km til Røyknes, en strekning som åpnet i 2004.

Historien er skildret mer detaljert på banens egne sider, og ellers finnes det oppslag hos Wikipedia, Store Norske, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb og Nebysamlingene.

En rekke videoer fra banen er lagt ut på Youtube. Se også dette 3D-bildet fra Grovane stasjon.

Grovane: 1993, 2011; historisk bilde
Røyknes: 1, 2, 3, 4, 5
Iveland
Hægeland
Evje: historisk bilde
Hornnes: 1, 2
Byglandsfjord: 1993; 2011; 2014: 1, 2

Historiske bilder: 1, 2, 3

Annet fra banen: 1

(Se også albumene Historiske bilder, Aust-Agder og Vest-Agder)

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Annonse