Viser arkivet for stikkord grimstadbanen

Rise stasjon

Rise er stasstasjonen på Arendalsbanen. Her er et relativt intakt og velholdt stasjonsanlegg fra banens glansdager, og stasjonen er tilholdssted for Arendalsbanens venner. På vei fra Arendal til Nelaug er dette siste stasjon i Arendal kommune før grensen til Froland.

Stasjonen ble anlagt i forbindelse med Arendalsbanen, men siden åpningen av den drøyde noe (ikke minst som følge av lokaliseringsstriden omkring Arendal stasjon), gikk den første togtrafikken hit over Grimstadbanen, som åpnet i 1907. Først året etter åpnet Arendalsbanen, og ifølge litteraturen var det omstigning mellom banene her. Det var altså ikke noe direktetog mellom Grimstad og Arendal (eller for den saks skyld mellom Grimstad og Nelaug eller Åmli / Treungen). I disse dager er det bare Arendalsbanens tog som stopper, og stasjonen er ubetjent (siden 1983) og uten billetautomat og venterom. Det er forresten mulig at vi burde kalle Rise en holdeplass. Kryssing er neppe mulig, for alle sidesporene er blindspor med manuelle sporveksler.

Stasjonsanlegget ble tegnet av Paul Armin Due. Det omfatter i tillegg til stasjonsbygning også privet samt et vanntårn litt nord for plattformen. Vanntårn er det flere av langs Arendalsbanen, men bare det ved Rise er i gjennomført jugendstil. Det er ukjent for undertegnede om et par små bygninger vis-à-vis vanntårnet har (eller har hatt) noe med stasjonen å gjøre, men de er ikke omtalt i boken «Neste stasjon», som for øvrig daterer bygningene ved stasjonen til 1910. Privetbygningen sies å være av Heskestadtypen (jf. Flekkefjordbanen), og vanntårnet har sin dobbeltgjenger på Flikkeid. Også stasjonsbygningen er av Flikekid-typen. Stasjonsanlegget er fredet. Foruten at Arendalsbanens venner holder til i stasjonsbygningen, står det et togsett med logoen deres på et sidespor her.

Rise stasjon er 10,19 km fra Arendal, 307,44 km fra Oslo og 44,8 moh. Andre oppslag er å finne hos Arendalsbanens venner, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket — samt, naturligvis i Banedata 2004.

Grimstad stasjon

Det står ingen stasjonsbygning igjen i Grimstad i dag, for bygningene ble revet rundt 1980 for å gi plass til rutebilstasjonen som er avbildet her. Den ligger talende nok på Jernbanebrygga. Det kan uansett være på sin plass med et oppslag om Grimstad stasjon.

Grimstadbanen som sådan kan vel sies å ha vært et sorgens kapittel, og det varte ikke i mye over femti år. Grimstad stasjon sies i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) å være muligens Paul Dues siste store stasjonsbygning i tre, men det er vel grunn til å tro at det dreier seg om sønnen Paul Armin Due. Stasjonen (og banen) åpnet i 1907 og ble nedlagt i 1961. Skinnegangen mellom Grimstad og Rise ble revet svært raskt etterpå, og stasjonsanlegget ble altså revet et par tiår senere. Et bilde i Nils Carl Aspenbergs bok «Glemte spor» viser både stasjonsbygning og godshus/uthus, og et kart i samme bok viser at det var et sidespor ut på Torskeholmen, der det er fiskeutsalg.

Norsk jernbaneklubb har et par bilder av den tidligere stasjonsbygningen. Arendal Modelljernbaneklubb har åpenbart laget en modell av Grimstad stasjon, og her er en reportasje fra bygging av modell. Dette nettstedet har noen bilder av den historiske stasjonen, som lå 1,7 moh.

Grimstadbanen

Rise stasjon

Grimstadbanen åpnet som privatbane i 1907 og gikk mellom Grimstad by og Rise på Arendalsbanen (eller Treungenbanen), en strekning på drøyt 22 km. NSB overtok i 1912, og i 1936 ble banen lagt om til normalspor, like etter Arendalsbanen.

Grimstadbanens trasé ut av Grimstad gikk vestover og i en stor bue rundt byen. Det gjorde at avstanden til steder som Rykene og Rise ble urimelig stor, standarden var ikke spesielt god, og togbytter måtte til. Banen ble derfor aldri noe særlig attraktivt tilbud selv mellom to byer av en viss størrelse. Nedleggelse ble vurdert allerede på 1930-tallet, og i 1961 var det slutt. Skinnene ble fjernet relativt raskt, og en god del av strekningen er i dag bilvei. Det var et jubileumsarrangement for banen i 2007.

Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) står Paul Due bak flere stasjoner langs banen, hvorav den i Grimstad skal ha vært hans siste større stasjonsbygning i tre. Det er imidlertid grunn til å tro at det dreier seg om sønnen, Paul Armin Due. Stasjonsbygningen i Grimstad måtte vike for en bussterminal rundt 1980.

Den som vil vite mer om Grimstadbanen, bør lese Nils Carl Aspenbergs bok «Glemte spor. Om sidebanenes tragiske skjebne» (Baneforlaget, 1994) og boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, grimstad og Treungen» (Norsk Jernbaneklubb, 1989). For øvrig finnes det oppslag om Grimstadbanen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Arendalsbanens venner, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er en videosnutt fra siste tur med banen.

Rise: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; vanntårn; togsett: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Rykene
Fjære
Roresanden
Grimstad; historiske bilder: 1, 2, 3

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Annonse