Viser arkivet for stikkord gransherad

Gransherad stasjon

Gransherad stasjon åpnet den 9. august 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen, skjønt banen ble visstnok tatt i bruk allerede fra den 18. februar. Før 1922 ble navnet skrevet «Gransherred». Statusen ble nedgradert til stoppested den 10. juni 1968 og holdeplass 1. august samme år. Det var slutt på trafikken i 1991, men Gransherad er fortsatt oppført med status sidespor i 2016-utgaven av Jernbaneverkets Network Statement.

Stasjonsbygningen var en ombygget brakke som ble besluttet revet. Det sies imidlertid at han som fikk rivingsoppdraget, forelsket seg i bygningen og fikk flytte den hjem til Hørte i Sauherad. Dette skal ifølge ifølge «Banedata 2004» ha skjedd i 1986, og Norsk jernbaneklubb har et bilde av den i Sauherad fra 1989.

Nord for sporene i østkant av sidesporet står stasjonsmesterboligen. Ved første øyekast kan den forveksles med stasjonsbygningen, men det er forskjeller i detaljene. NJK har bilder av den fra 1988 og 2003. Den er fredet, og ifølge NRK er det bevilget midler til istandsetting, men bygningen er i svært dårlig stand. Eldre bilder fra stasjonsområdet finnes bl.a. her og her, og med billedsøk på nettet kan du finne flere.

I stasjonsområdet i dag ser vi først og fremst noen morkne rester av en treplattform mellom sporene inni skogen, og kryssingssporet er ikke komplett. Mellom trærne står dessuten et falleferdig leskur. Stasjonsskiltet er flyttet over på det lokale husflidslagets bygning sør for planovergangen vest for stasjonen.

Gransherad stasjon var 170,45 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 187 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Boken om Rjukanbanen har også litt stoff om driften av banen.

Leskuret har ikke vært brukt på en stund.

Gransherad husflidslag har overtatt stasjonsskiltet.

Planovergang vest for stasjonen.

Tinnosbanen

Tinnoset stasjon — Foto: Ragnhild Irene Westberg

Tinnosbanen kunne betraktes som en fortsettelse av Bratsbergbanen nordover fra Notodden — om det ikke hadde vært for at Tinnosbanen åpnet først.

Tinnosbanen går fra Notodden til Tinnoset og åpnet i 1909. Den var normalsporet fra starten og ble elektrifisert allerede i 1911. Tinnosbanens historie henger sammen med Rjukanbanen. Norsk Hydros virksomhet på Rjukan skapte et stort transportbehov langs denne strekningen, idet råstoffer ble transportert fra Rjukan og ned til Grenland. Fra Rjukanbanens østende på Mæl gikk det ferge til Tinnoset, i sørenden av Tinnsjø. Mange husker vel historiebøkenes fortellinger om sabotøraksjonen mot DF Hydro, som fraktet tungtvann, under den annen verdenskrig.

Tinnosbanen var i begynnelsen privatbane for Norsk Transportaktieselskap, men tilhørte fra 1920 Tinnoset-Porsgrunnbanen (TPB). Det er nok derfor Jernbane.net og Norsk jernbaneklubb har slått sammen Tinnosbanen og Bratsbergbanen i sine oversikter. I 1955 overtok staten. Ordinær trafikk opphørte i 1991, men Jernbaneverket meldte våren 2009 at banen skulle settes i stand til hundreårsjubileet. Dette har sammenheng med at Rjukan og jernbaneforbindelsen med Grenland søkes opptatt på UNESCOs verdensarvliste. Se ellers Jernbaneverkets liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer.

Alle stasjonsbygninger ved Tinnosbanen ble i sin tid tegnet av Thorvald Astrup, men stasjonen på Notodden fikk avløsning etter ganske kort tid da traseen ble lagt om i forbindelse med åpningen av Bratsbergbanen. De to banene fikk da felles stasjon øst for den gamle.

Dette nettstedet har en rekke skildringer fra banen, og det finnes oppslag også i Wikipedia og Wikitude.

Notodden (nye): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2
Notodden (gamle): 1, 2; historisk bilde
Tinfos Øvre: 1, 2
Lienvegen: 1, 2
Lisleherad: 1, 2, 3, 4, 5
Storemo: 1, 2, 3
Grønvollfoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; tidligere farge; omgivelser: 1, 2
Grønvollfoss S tunnel
Årlifoss: 1, 2, 3, 4
Rugholt: 1, 2, 3
Gransherad: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2
Tinnoset: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21;
togmateriell: 1, 2, 3, 4; MF Storegut: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell og Planoverganger)

Annonse