Viser arkivet for stikkord gran

Bleiken stasjon

Bleiken ligger oppe i åsen, 6 km fra Brandbu. Bleiken stoppested åpnet i 1901, mens Gjøvikbanen åpnet frem til Gjøvik i 1902. Ifølge Arkivnett Oppland fikk stoppestedet ekspedisjonsskur i 1902 og ekspeditørbolig i 1907, og Bleiken fikk stasjonsstatus i 1914. Norsk jernbaneklubb forteller at det var slutt på betjening i 1985, og at status ble nedgradert til holdeplass i 1987. Samtidig ble sporveksler fjernet, slik at det bare er ett gjennomgående spor. Området har til tider vært noe nedgrodd, men ved fotografering i 2010 var det nylig ryddet, trolig i forbindelse med svilleskifting.

I disse dager later holdeplassen til å være nedleggelsestruet, noe denne nyhetssaken fra 2005 vitner om, men det er per 2013 fortsatt togstopp der, som vi ser av Jernbaneverkets oppslag og NSBs rutetabell.

Bilder hos Bleiken.net og NJK viser at stasjonsbygningen har hatt forskjellige farger gjennom tidene. Det er ikke billettsalg her, heller ikke fra automat, og ikke noe venterom. Godshusets takutspring er ment å fungere som leskur. Det er planovergang rett sør for stasjonen, og veien over den fører blant annet videre til nedlagte Hennung holdeplass.

Bleiken er 81,23 km fra Oslo S og 355,2 moh. Foruten på allerede siterte steder finnes det oppslag også hos NSB, Rom eiendom og Jernbane.net.

Hennung stasjon

Ved Hennung på Gjøvikbanen ble det anlagt lastespor i 1923. Status ble oppgradert til holdeplass i 1936 og stoppested i 1943, og i 1945 fikk stedet poståpneri. Det ble nedlagt i 1961, og samtidig ble Hennung nedgradert til holdeplass igjen. Holdeplassen ble i likhet med mange andre på Gjøvikbanen nedlagt den 11. juni 2006.

Det kasseformede ekspedisjonsbygget som fortsatt står her, er fra 1938, og like bortenfor står en privetbygning. Bygningene ble tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Ifølge boken om Gjøvikbanen (Baneforlaget, 2009) fungerer det tidligere ekspedisjonsbygget nå som hvilebu for baneavdelingens mannskaper. Bygningene ser ut til å være i god stand, men treplattformen — ikke minst trappetrinnene mot ekspedisjonsbygget — er i ganske dårlig stand med tanke på at nedleggelsen skjedde relativt nylig. Da bildene her ble tatt, lå det en anselig samling betongsviller ved siden av sporet. Formodentlig var skinnegangen blitt utbedret kort tid i forveien. Det har vært eget godsspor og mellomplattform her en gang i tiden.

Selv om det er et og annet hus innover her, må det vel sies å være relativt avsidesliggende. Det er omtrent en halv mil til Bleiken og en drøy mil til Brandbu. Vi befinner oss 86,12 km fra Oslo S og 397 moh.

Skiforeningen skriver litt om stedet. Ellers er det oppslag om holdeplassen også hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Lokalhistoriewiki.

Morken plattformtrapp

Svilleoppsamling

Utsikt nordover

Jaren stasjon

Jaren er et relativt kjent navn også for mange oslofolk som aldri har vært der. Det skyldes at lokaltogene på Gjøvikbanen har Jaren som endestasjon. Stasjonen åpnet med første trinn av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900, to år før banen ble forlenget til Gjøvik. Det skal være rester av forgreningen til Røykenvik i området.

Bygningene på stasjonen ble tegnet av Paul Due. Ifølge Arkivnett Oppland ble stasjonen opprinnelig kalt Tingelstad, men «Banedata 2004» referer bare til det som et navn brukt i planene og ikke offisielt. Det har vært vanntårn og lokstall her, og anlegget var i det hele tatt større og mer mangslungent før.

I tillegg til lokaltogene stopper togene mellom Oslo og Gjøvik. Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men har ikke billettsalg, så billetter må kjøpes på toget. Det er imidlertid venterom. Det er planovergang for å komme til spor 2.

Vi befinner oss 71,92 km fra Oslo S og 207,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Gran stasjon

Gran stasjon åpnet med Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900. Banen gikk da til Røykenvik, men ble forlenget fra Jaren til Gjøvik et par år senere. Bygningene ble tegnet av Paul Due. Det dreier seg om stasjonsbygning, uthus, godshus og privet med vedskur, men privetet er siden revet. Godshuset huser nå drosjesentral, og det later til at Rom eiendom har lokaler til leie. Stasjonsanlegget er for øvrig fredet.

I dag er stasjonen ubemannet, men venterommet er åpent om morgenen og formiddagen i vinterhalvåret. Her stopper alle tog på Gjøvikbanen. Bare spor 1 brukes til persontrafikk, selv om det er en kort treplattform mellom sporene. Ved siden av er det flere til dels sterkt gjengrodde spor.

Vi befinner oss 67,66 km fra Oslo S og 205,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Jernbaneverket.

Alternativ vinkel

Tidligere uthus — nå drosjesentral

Nordover

Sørover

Godshus

På vestsiden av linjene

Sør på stasjonsområdet

Gjengrodd sidespor

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Annonse