Viser arkivet for stikkord gjøvik

Nygard stasjon

Nygard stoppested åpnet med Nordbanen (Gjøvikbanen) i 1902 og ble oppgradert til stasjon i 1914. Den ble nedgradert til holdeplass i 1985 og mistet, i likhet med mange andre holdeplasser ved banen, persontrafikken i 2006. Det sies imidlertid at holdeplassen ikke er formelt nedlagt.

Litteraturen sier lite om hvem som tegnet stasjonsbygningen, men det er grunn til å tro at det først var et enkelt ekspedisjonsbygg som så fikk påbygget stasjonsmesterbolig. Bygningsmassen har vært gjort om og utvidet gjennom årene. Herfra gikk det sidespor til Toten Cellulose, og det er formodentlig dette vi ser rester av ved planovergangen like vest for stasjonen. Stasjonsbygningen huser nå forskjellige aktiviteter. Det er bare ett gjennomgående spor på stedet, men området virket relativt nyryddet våren 2010.

Den tidligere stasjonen (som var den eneste i Gjøvik kommune utenom selve Gjøvik) ligger 119,38 km fra Oslo S og 206,9 moh, og det finnes oppslag om den hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Rom eiendom og Lokalhistoriewiki.

Saksopplysning

Planovergang rett vest for stasjonen

Planovergang rett vest for stasjonen

Gjøvik stasjon

Nordbanen åpnet til Jaren i 1900, men først i 1902 ble den forlenget til Gjøvik, og den fikk etterhvert navnet Gjøvikbanen. Den staselige stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due og åpnet den 28. november 1902. Bygningen ble vedtatt fredet av Riksantikvaren i 2002. I stasjonsområdet er det også lokomotivstall samt uthus og privet. I det påbyggede privetet holder Narvesen til.

Trafikkmengden på Gjøvikbanen er nokså laber, og billetter selges ikke lenger på stasjonen. For det må man til Narvesen — eller på nettet. Venterommet er imidlertid åpent i stasjonens åpningstid, og det er bussholdeplass og drosjeholdeplass i nærheten.

Gjøvik stasjon er 123,83 km fra Oslo S og 129,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom. Det later for øvrig til at det er utbygging på gang her.

Togstall

Uthus

Narvesen i tidligere privet

Venterom

Billettluken er stengt

Ikke noe billettsalg her, nei

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Skreiabanen

Skreia stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Skreiabanen åpnet i 1902, men rakk aldri å fylle hundre år. Passasjertrafikken ble nedlagt i 1963 og godstrafikken i 1987, og i februar 1988 ble banen formelt nedlagt. I dag er det meste av skinnegangen fra Reinsvoll til Skreia fjernet, men det finnes noen rester her og der.

Skreia stasjon ble tegnet av Paul Due, mens de opprinnelige mellomstasjonsbygningene ble tegnet av sønnen Paul Armin Due. Lena har imidlertid fått ny bygning etter det, og Kolbu stasjon brant i 2004. Bilitt og Vennevoll er for lengst borte, men er dokumentert i litteratur andre steder.

Her er en skildring av en tur langs deler av banen. Banen og dens stasjoner er ellers omtalt hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Store Norske og Nebysamlingene. Ellers anbefales boken om Gjøvikbanen for den som vil vite mer om Skreiabanen.

Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Bøverbru: 1, 2, 3
Narum: Digitalt museum
Kolbu: 1991; 2016; historiske bilder: 1, 2
Lena: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Kraby: 1, 2; 1991; historiske bilder: 1
Bilitt: Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Digitalt museum
Vennevoll: Norsk jernbaneklubb, Digitalt museum
Skreia: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Andre bilder fra banen: Skinner ved Bøverbru

Annonse