Viser arkivet for stikkord geilo

Geilo stasjon

Geilo er det øverste tettstedet i Hallingdal. Lenger opp kommer man til ville vesten — eller Hardangervidda. Også stasjonsmessig ligger Geilo i grenseland. Strekningen fra Gulsvik og hit åpnet i desember 1907, mens strekningen Geilo-Myrdal ble fullført i juni 1908, og selve Bergensbanen ble offisielt åpnet året etter. Skrivemåten har variert: Det stod «Jeilo» i planen, mens «Gjeilo» ble brukt ved åpningen og frem til 1921, da dagens skrivemåte ble tatt i bruk.

Banedata 2004 antar at stasjonbygningen ble oppført rundt 1909, men sier ingenting om arkitekt. Derimot sier Nils Carl Aspenberg i boken Fra Roa til Bergen at det dreier seg om Flikkeid-variant 1, og da snakker vi om Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble kraftig ombygget i 1932, og det er nok grunnen til at vi ikke umiddelbart gjenkjenner den som Flikkeid-typen i dag (men se dette gamle postkortbildet). Det kunne egentlig ha vært hva som helst. Når man ankommer østfra, er skiltet til den gulvbutikken som holder til her, mer iøynefallende enn stasjonsskiltet. Like vest for stasjonen er en kro, og enkelte bygninger på nordsiden ser ut som de kan ha (eller ha hatt) med stasjonen å gjøre, inkludert en lokstall. Det har vært to forskjellige svingskiver her, ifølge Aspenberg.

Geilo stasjon fikk sikringsanlegg i 1961 og ble fjernstyrt i 1983. Det er faktisk billettsalg her fortsatt, og venterommet er i bruk. For øvrig redegjør Jernbaneverket for servicetilbudet. Da undertegnede fotograferte stasjonen sommeren 2013, så mye av Geilo sentrum ut som en eneste stor byggeplass.

Geilo stasjon er 252,74 km fra Oslo S over Roa (287,38 km over Drammen) og 794,2 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Bergensbanen

Bergen jernbanestasjon — Foto: Astrid Westvang

Bergensbanen er blant våre mest spektakulære jernbanestrekninger, om enn ikke helt uproblematisk vinterstid der den går over høyfjellet. Traseen ble diskutert i mange år, og utbyggingen bød på mange utfordringer. Artikkelen i Wikipedia forteller mye om det. Vossebanen (fra Bergen til Voss) åpnet i 1883. Den var smalsporet i begynnelsen, men ble siden lagt om til normalspor i 1904. Strekningen mellom Voss og Myrdal åpnet for midlertidig sommerdrift i juli 1906 og permanent drift i juni 1907. Videre var det midlertidig drift på strekningen Gulsvik-Geilo fra desember 1907, mens strekningen Geilo- Myrdal var klar i juni 1908. Banen som helhet ble offisielt åpnet den 27. november 1909, og ordinær trafikk startet den 1. desember.

I begynnelsen kjørte togene Oslo-Roa-Hønefoss. Nå kjøres det Oslo-Drammen-Hønefoss. Dermed er strekningen tilsynelatende utvidet fra 493 til 526,64 km, altså med tre og en halv mil, men det bør presiseres at avstanden fra Oslo til Drammen er regnet over Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad, som er omtrent en mil lenger enn dagens jernbanelinje. Lokale stasjoner mellom Oslo og Drammen er tatt med i Drammenbane-oppslaget, og er ikke gjentatt her. Det samme gjelder stasjonene mellom Drammen og Hønefoss, som er å finne i oppslaget om Randsfjordbanen.

Den gamle strekningen Roa-Hønefoss har et eget oppslag, mens strekningen Oslo-Roa er en del av Gjøvikbanen. Vossebanen i sin nåværende form er inkludert i dette oppslaget, mens den gamle traseen via Nesttun går under betegnelsen gamle Vossebanen og har eget oppslag. Den ble nedlagt etter at Ulrikstunnelen åpnet i 1964, men det kjøres museumsjernbane mellom Garnes og Midttun.

Sidebanen Flåmsbanen har eget oppslag, i likhet med den nedlagte Hardangerbanen (Voss-Granvin), som ikke ble en like stor suksess.

Det er utgitt en rekke bøker om Bergensbanen, og vi vil særlig anbefale Nils Carl Aspenbergs bok Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen (Baneforlaget, 1999) for den som vil vite mer. Dessuten er det kjekt å ty til Banedata 2004 for kortfattede faktaopplysninger. Omtale av banen er ellers å finne hos Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, Nebysamlingene, NSB og Jernbaneverket. For strekningen mellom Drammen og Hønefoss kan det eventuelt lønne seg å slå opp på Randsfjordbanen på noen av de nevnte nettstedene.

NRKs TV-film fra banen er her, og det finnes en rekke amatørvideoer på YouTube.

NSBs rutetider finnes her. Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Hønefoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; togstall; tog: 1, 2; tidligere bygning;
andre historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Veme
Sokna: 1, 2, 3, 4
Ørgenvika: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Gulsvik: 1, 2; anno 1992; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16
Flå: 1, 2, 3, 4
Austvoll
Bromma: historiske bilder: 1, 2
Liodden: 1992
Nesbyen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Svenkerud
Gol: 1, 2, 3, 4; fra åpningen; historiske bilder ellers: 1, 2, 3
Torpo: 1, 2, 3, 4
Ål: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; lokstall; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hol: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1
Geilo: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske:
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28
Ustaoset: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Øynaden vokterbolig
Haugastøl: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Sløtfjord vokterbolig
Tunga (langs gammel strekning), historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Finse: 1984, 2009; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49
Fagernut vokterbolig: historisk bilde
Hallingskeid: historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Kleven: historiske bilder: 1, 2, 3
Myrdal: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37
Ved Gravehalsen tunnel (Se også albumet «Historiske bilder»)
Upsete: 1 (synlig bare for medlemmer); historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Mjølfjell: 1, 2, 3, 4, 5; 1991; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Reimegrend: 1992; 2015: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Urdland: 1992; 2015; historiske bilder: 1
Ygre: 1992; historiske bilder: 1
Voss: 1992; 2011: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32
Bulken: 1992; historiske bilder: 1, 2
Evanger: 1992; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Bolstadøyri: 1, 2
Dale: 1, 2, 3; 1992; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 6
Stanghelle: 1992; 2013: 1, 2; historiske bilder fra omgivelsene: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Vaksdal: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Trengereid: 1, 2; historiske bilder fra stasjonen og omgivelsene: 1, 2, 3, 4
Arna
Bergen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; 1984; historiske bilder:
gammel stasjon: 1, 2, 3; ny stasjon: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; jernbanerestauranten: 1, 2, 3

Gammel trasé: Nygaard vokterbolig: 1, 2, 3

Flere bilder fra banen: 1, 2, 3, 4, 5

(Se også albumene Bergensbanen, Jernbanebroer, Planoverganger og Historiske bilder)

Annonse