Viser arkivet for stikkord fredrikstad

Lisleby stasjon

Lisleby stoppested litt utenfor Fredrikstad sentrum åpnet i 1888, noen år etter Østfoldbanen. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1923. Denne fikk sikringsanlegg i 1931 og ble fjernstyrt i 1974 og ubemannet i 1979, ifølge «Banedata 2004», som forteller at det var slutt på persontrafikken i 1983.

Det har stått et par forskjellige stasjonsbygninger her, men begge er revet. Bygning nummer to, som var tegnet ved NSBs arkitektkontor, ble oppført i 1926 og revet i februar 2005. Før den ble revet, hadde den hatt forskjellige farger (se f.eks. her og her). I dag står plattformen der ganske tom, men litt utenfor den (og skjult bak noen trær) står den tidligere stasjonsmesterboligen. Det er tvilsomt om togene krysser her, for sporet nærmest plattformen er rustent og noe gjengrodd. Like sør for stasjonen er en planovergang, og sør for den igjen er flere sidespor til industrivirksomheter.

Lisleby stasjon er (eller var) 97,75 km fra Oslo S og 13,4 moh, og den er omtalt også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia samt i boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris Forlag, 2010).

Fredrikstad stasjon

Fredrikstad stasjon ble tegnet av P.A. Blix og oppført i 1878, et årstall vi finner igjen på bygningen, mens Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet året etter. Som ellers i fylket har vi en bystasjon i pusset tegl, og den har tverrgavler som i Moss og Sarpsborg. I tillegg til selve stasjonsbygningen omfatter anlegget blant annet det som i sin tid var lokstall (tegnet av V. Schønheyder, ifølge «Neste stasjon; kanskje menes Otto Schønheyder?) og bad/omformerhus (av ukjent arkitekt). Det var skiftetomt og godsterminal her en gang i tiden.

Stasjonen ble fjernstyrt i 1974. I dag er bruken av bygningsmassen naturligvis endret i forhold til gamle dager. For eksempel er stasjonsmesterboligen i stasjonsbygningens 2. etasje kontorfløy, og billettsalget har siden 2001 vært håndtert av Narvesen. Lokstallen går i dag under betegnelsen Sykkelstallen. Her tilbys det ifølge Jernbaneverket tyverisikker sykkeloppbevaring med bl.a. omkledningsrom. Abonnement koster 50 kr/mnd og fås hos Narvesen. For øvrig har Fredrikstad stasjon de tilbudene man forventer ved en bystasjon, med venterom, parkering, buss, drosje, kiosk mm. Dette er skildret hos NSB og altså hos Jernbaneverket. Det lokkes ellers med Gamlebyen som severdighet, men det kan kanskje lønne seg å ta drosje dit.

Fredrikstad stasjon er 94,26 km fra Oslo S og 7,5 moh. Andre oppslag finnes hos Artemisia.no, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Rom eiendom. Dessuten er stasjonen skildret i boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris Forlag, 2010).

Onsøy stasjon

Onsø stasjon åpnet med Smaalensbanen (Østfoldbanen) i 1879, og navnet ble skrevet «Onsøy» fra 1919, ifølge «Banedata 2004», som også omtaler et kryssingsspor fra 1886. Betyr det at togene ikke kunne krysse ved stasjonen før det? Stasjonen fikk sikringsanlegg i 1931 og ble fjernstyrt i 1973 og ubemannet i 1975. Det har ikke vært persontrafikk her siden 1983, men togene kan krysse. Det var i sin tid poståpneri ved stasjonen, og det fortelles at stasjonsmesteren hadde skjenkebevilling. Dette og annen virksomhet i og rundt stasjonen er skildret i boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris Frlag, 2010). Frem til 2001 var det noe godstrafikk i forbindelse med et pukkverk. Demokraten har omtalt planer om biloppsamlingsplass på stedet.

Som vanlig for strekningen ble stasjonsbygningen tegnet av P.A. Blix, og det dreide seg om tredjeklasses mellomstasjon A (110 kvm). Som for andre stasjonsbygninger på strekningen ble det opprinnelige lange takutspringet kortet ned med årene. Bygningen ble revet sommeren 2007, og vi må vel anta at den var i dårlig stand. Eneste bygg i stasjonsområdet i dag er noe som ser ut som et godshus, på Fredrikstad-siden. Litt bortenfor det er en bro over Seutelva.

Onsøy stasjon ligger / lå 86,51 km fra Oslo S. Oppslag om den nedlagte stasjonen er også å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (inkludert bilder fra rivningen), Wikipedia og Lokalhistoriewiki.

Østfoldbanen

Rakkestad stasjon — Foto: Glenn Thomas Nilsen

Østfoldbanen startet sitt liv som Smaalensbanen i 1879. Vi snakker om strekningen fra Oslo S til svenskegrensen ved Kornsjø. Mellom Ski og Sarpsborg går det to forskjellige linjer. De betegnes som østre linje (via Spydeberg, Askim og Rakkestad, åpnet i 1882) og vestre linje (via Moss og Fredrikstad, den opprinnelige). Fortsettelsen på svensk side av grensen er kjent som Norge-/Vänerbanan.

De opprinnelige stasjonsbygningene på vestre linje ble tegnet av P.A. Blix, mens hans etterfølger som jernbanearkitekt, Balthazar Lange, tegnet bygningene for østre linje, visstnok med utgangspunkt i Blix’ tegninger.

Fjerntrafikken mot Göteborg og København/Hamburg går over vestre linje, som har høyest standard, mens det finnes lokaltrafikk på begge linjer. NSB har en side med rutetabeller for reise i Norge og til utlandet, og ellers får man inntrykk av trafikkaktiviteten ved å slå opp på Jernbaneverkets informasjonssider om de enkelte stasjoner.

Det er utgitt en egen bok om Østfoldbanen. Den er skrevet av Erik Wiggo Larsen og heter Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor (Hybris Forlag, 2010). Ellers er Østfoldbanen omtalt blant annet hos Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Norsk jernbaneklubb (østre linje, vestre linje), Jernbane.net (østre linje, vestre linje) og Nebysamlingene (østre linje, vestre linje). Dessuten finnes det en rekke videoer fra banen på Youtube.

Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Oslo S
Nordstrand; tidligere utseende; historisk bilde
Ljan: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2
Hauketo: 1, 2
Holmlia
Rosenholm
Kolbotn: 1, 2
Solbråtan
Myrvoll: 1, 2
Greverud
Oppegård; tidligere utseende; historiske bilder: 1, 2
Vevelstad
Langhus
Ski: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3

Vestre linje:
Ås: 1, 2; historiske bilder: 1, 2
Vestby: 1, 2
Såner: 1993
Sonsveien: 2011
Kambo
Moss: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; jernbanerestauranten
Dilling; historisk bilde
Rygge: 1993, 2011
Råde: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; venterom: 1, 2; historisk bilde
Onsøy: 1991, 2013
Fredrikstad: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Lisleby: 1992, 2013
Greåker
Fredheim
Sandesund; historisk bilde
Sarpsborg: 1, 2, 3; tog på stasjonen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Skjeberg: 1, 2, 3, 4; godshus før riving; godshus revet; historisk bilde
Ingedal
Halden: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; med tog; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tistedal: 1994, 2014
Aspedammen: 1994, 2014
Prestebakke: 1994, 2014
Kornsjø: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

Østre linje:
Drømtorp
Kråkstad: 1, 2, 3, 4, 5
Langli
Skotbu: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Tomter: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Knapstad: 1994; 2009: 1, 2
Spydeberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Langnes
Askim: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17; historiske: 1
Næringsparken
Slitu: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14; historiske: 1, 2
Mysen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Eidsberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Heia: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Rakkestad: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Gautestad: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Ise: 1, 2, 3, 4

(Se også albumene Planoverganger, Jernbanebroer, Linjelangs, Tog og jernbanemateriell, Østfold, Østfoldmotiver og Historiske bilder)

Annonse