Viser arkivet for stikkord flytoget

Slik fungerer jernbanen

Jernbaneverket vedlikeholder banenettet, her ved Trangsrud planovergang på Solørbanen

Jernbaneverket har en PDF-brosjyre om forskjellige sider ved jernbanedrift som kanskje kan være av interesse for folk i denne sonen. Stoffet ble opprinnelig utgitt i 1993 i informasjonsheftet «Slik fungerer jernbanen. Samspill mellom spor, banestrømforsyning, signal- og sikringsanlegg, teleanlegg og rullende materiell» av NSB Gardermobanen AS og NSB Banedivisjonen (nå Jernbaneverket), med bistand fra AS Civitas. Det finnes (minst) to versjoner på nettet: én fra 1999 og én fra 2011.

Tittelen sier endel om hva det dreier seg om. Brosjyren handler om det som Jernbaneverket driver med, altså anleggene som gjør at man kan kjøre tog. Endel tekniske aspekter (eller i det minste hensikten) forklares på en forståelig måte, og det gjøres rede for organisasjonsstruktur. Ikke minst finnes det nøkkeltall for forskjellige jernbanestrekninger, og det er en oversikt over landets jernbanenett med prioritering ut fra bruk, forventet utvikling og samfunnsmessig nytte. I 2011-utgaven er denne oversikten forenklet til å vise hvilke strekninger som er elektrifisert og ikke, men noe av det andre stoffet er ajourført.

Oslo lufthavn Gardermoen

Hva kan man si om Gardermoen jernbanestasjon? Det måtte naturligvis bygges jernbane til Gardermoen. Flyplassen ligger litt vest for Hovedbanens trasé, og da benyttet man anledningen til å oppgradere strekningen, slik at togene kunne holde høyere hastighet enn før. I tillegg ble naturligvis Romeriksporten bygget, men dette er omtalt i baneoppslaget.

Stasjonen ligger 48,07 fra Oslo S (51,85 km over Hovedbanen) og åpnet i 1998. Den har fire spor: to til Flytoget i midten og to til andre tog (NSB) på kantene. Det er billettsalg og billettautomater oppe på flyplassnivået, og for Flytoget er det jo også mulighet til å reise billettløst (med kredittkort). Det er rulletrapper og heiser opp til flyplassen. Fra stasjonen og nordover er det tunnel, og sør for stasjonen ligger tankterminalen for flydrivstoff. Stasjonen ble tegnet av Aviaplan.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB, Jernbaneverket og Flytoget.

Sandvika stasjon

Sandviken stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og ble kalt Sandvika fra 1922. De som så den opprinnelige stasjonen, ville neppe ha gjenkjent dagens stasjon, selv om det later til at Georg Bulls gamle bygning fortsatt er å finne i området, om enn i lett modernisert versjon. Stasjonen er endret mye opp gjennom årene. En bygning av Gudmund Hoel fra 1916 (iflg. «Neste stasjon») eller 1919 (iflg. «Banedata 2004») måtte i 1993 vike for dagens stasjonsanlegg, som er tegnet av Arne Henriksen. Det samme gjaldt et hus fra 1961 mellom spor 3 og 4. Derimot er Bjarne Friis Baastads stillverkshus fra 1923 bevart. Det sies å være enestående i sitt slag i Norge.

Jernbanelinjen gjennom Sandvika ligger på et hevet nivå, og selv om linjen deler tettstedet i to, er det flere krysningsmuligheter enn før. Stasjonsområdet ligner mer på et moderne kommunikasjonsknutepunkt enn på tidligere tiders småbystasjoner med stasjonsbygg. Stasjonshall og andre funksjoner er lagt under selve sporene. Det er bussholdeplass, drosjeholdeplass og avgiftsbelagt parkering i tilknytning til stasjonen.

Her stopper en rekke lokaltog, fjerntog og flytog. Dette fremgår av Jernbaneverkets oversikt, som også viser togtider. Ellers er det rutetabeller hos NSB og Flytoget. Mye av trafikken gjennom stasjonen går for øvrig over Askerbanen.

Sandvika stasjon er 13,19 km fra Oslo V eller 14,14 km fra Oslo S og 12 moh. Foruten i allerede siterte kilder finnes det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Rom eiendom (nåværende stsjon og gammel bygning).

Lysaker stasjon

Lysaker stasjon åpnet opprinnelig sammen med Drammenbanen i 1872, men den er blitt ganske mye forandret opp gjennom årene, særlig i det siste. Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull og brant i 1914. Den kan studeres her. Så fikk stasjonen en ny bygning tegnet ved NSBs arkitektkontor, og den ble revet i 1987, ifølge «Banedata 2004», som sier at det etter dette var ekspedisjonshus på plattformen. Det er imidlertid mulig at dette stod der før stasjonsbygningen ble revet, for et slikt hus er avbildet på 1970-tallet hos Norsk jernbaneklubb.

Dagens stasjonsanlegg åpnet i august 2009. Det er nå fire spor på stasjonen, og det meste (alt?) av tog stopper her, inkludert Flytoget og en rekke fjern- og lokaltog. Stasjonen sies i Wikipedia å være Norges tredje mest trafikkerte. Ifølge Jernbaneverket har 25000 mennesker sin arbeidsplass mindre enn 800 meter fra stasjonen. Stasjonen er ubetjent, men har billettautomater, og plattformene er tilgjengelige for bevegelseshemmede. Servicefunksjonene er nå i området under sporene. Stasjonen er knyttet til Askerbanen, slik at de fleste tog kan unngå småholdeplassene på strekningen Lysaker /bulletin/show/562803_asker-stasjon">Asker. Forlengelse av denne videre mot Oslo er p.t. på diskusjonsstadiet. Det er ellers snakk om at det skal bli trikk til Fornebu. Stasjonen har fått mye skryt, men i etterkant av fullføringen var det en rettssak om oppgjøret mellom hovedentreprenøren og Jernbaneverket.

Lysaker sies å være 6,02 km Oslo V eller 7,00 km fra Oslo S og 7,5 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Jernbane.net, NSB og Bygg uten grenser. En rekke gamle bilder er å finne her, og den som søker på nettet, vil også finne mange bilder fra byggeperioden.

Skøyen stasjon

Tyskestranden stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og endret navn til Bygdø i 1876, Skøien i 1903 og Skøyen i 1921.

Opprinnelig hadde stasjonen en bygning i sveitserstil tegnet av Georg Bull. Denne kan ses på bilder hos Norsk jernbaneklubb: Den var formodentlig slik i en tidlig fase og ble siden ombygget slik og slik. Ifølge «Banedata 2004» ble denne bygningen revet ved omleggingen til dobbeltspor og elektrisk drift rundt 1915-16, mens NJK sier på nettstedet at den ble flyttet, uten å angi hvor.

Ved nevnte omlegging ble stasjonen flyttet et par hundre meter ut av byen og fikk nytt utseende med ekspedisjonshus på plattformen mellom sporene og stasjonsmesterbolig (tegnet av Eivind Gleditsch ved NSBs arkitektkontor) på gateplan med inngang til stasjonsanlegget (se hovedbildet). Sistnevnte bygning er nær identisk med tilsvarende på Bestun stasjon. Da Oslotunnelen åpnet i 1980, ble stasjonen fjernstyrt fra Oslo S. Stasjonen ble betydlig ombygget etter planer av Arne Henriksen til åpningen av Gardermobanen. Blant annet ble den utvidet til fire spor og fikk utgang mot Hoffsveien. Gleditsch’ bygning ble imidlertid bevart.

Skøyen er eneste stasjon med passasjertrafikk i Oslo vest. Her stopper det meste, inkludert åtte lokaltogruter, hvorav fire har Skøyen som endestasjon. Jernbaneverkets oppslag gir et inntrykk av dette, og NSB har rutetabeller. Også Flytoget stopper her. Ellers antas Skøyen å bli koblet til Askerbanen — muligens i 2015.

Skøyen stasjon sies å være 3,38 km fra Oslo V eller 4,38 km fra Oslo S og 8 moh. Det er oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB, og Rom eiendom samt i Oslo byleksikon.

Oslo S

Foto: Jan-Tore Egge

I 1980 åpnet Oslotunnelen, slik at Oslo omsider fikk gjennomgående togtrafikk og man slapp å skifte mellom Østbanen og Vestbanen for å reise mellom nord/øst og sør/vest. Riktignok var tunnelkapasiteten for liten med bare to spor, men dette ble utvidet til fire i 1999. I dag er kapasiteten sprengt på nytt.

Samtidig ble Østbanestasjonen (Oslo Ø) nedlagt og avløst av Oslo sentralstajon (Oslo S). Allerede i 1946 hadde John Engh og Peer Qvam tegnet ny sentralstasjon, men den opprinnelige planen forutsatte at Østbanen ble revet. Slik gikk det ikke. Stasjonen vi ser, er tegnet av Engh (eller ved hans kontor).

Med en oppvarmet og innelukket stasjonshall slapp passasjerene å stå og hutre mens de ventet på toget. Riktignok er det enkelte absurditeter som for få sitteplasser og varierende antall rullebånd til plattformene (flere steder bare ett, noe som kan skape litt kaos). Det siste skyldes trolig litt for liten tomt. Det må vel sies å være en ganske sjarmløs stasjon, men likevel et klart fremskritt for kollektivtrafikken. Når det ikke er kaos med signalanlegget, altså.

På sørsiden av stasjonen er det nå terminal for Flytoget (tegnet av Arne Henriksen). Ellers har bestemte avganger og strekninger gjerne sin faste plass, slik at de som reiser mye, stort sett vet hvilken perrong de skal på selv uten å sjekke det.

Det sier vel nesten seg selv at dette er landets mest trafikkerte jernbanestasjon. Visstnok 150 000 reisende hver dag, og det er kort gangavstand til Jernbanetorget T-banestasjon og Oslo bussterminal (Galleri Oslo) samt trikkeholdeplasser (her og her) og et par drosjeholdeplasser. Landets største kommunikasjonsknutepunkt?

I stasjonshallen finnes en rekke butikker (ja, til og med vinmonopol, selv om Oslo CIty er like ved). I tillegg henger stasjonen sammen med Byporten kjøpesenter og med Østbanehallen.

Det meldes at stasjonen blir stengt fra 26. juni til 8. august 2011 på grunn av store anleggsarbeider.

Stasjonen er ellers omtalt på de vanlige stedene: Wikipedia, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom (se f.eks. her og her). Dessuten er det omtale i en rekke bøker, deriblant Banedata 2004.

Flere bilder fra stasjonen:

Alternativ vinkel ute (JTE)

Fra perrongen (GTN)

Flytogterminalen (JTE)

Avgangshallen (JTE)

Juletre i avgangshallen (GTN)

Avgangshallen (GTN)

Fra perrongen (GTN)

Fra perrongen (GTN)

Fra perrongen (GTN)

Fra perrongen (JTE)

Fra perrongen (JTE)

Fra perrongen (JTE)

Fra perrongen (JTE)

Utsikt mot byen (JTE)

Utsikt mot havnen (JTE)

Bilder: Jan-Tore egge (JTE) og Glenn Thomas Nilsen (GTN)

Lindeberg stasjon

Linneberg stasjon på Hovedbanen åpnet i februar 1944, og skrivemåten ble endret til Lindeberg i mai samme år, ifølge Norsk jernbaneklubb. Stasjonsbygningen ble ifølge Banedata 2004 oppført året før åpningen, og den brant ned i 2006.

Stasjonen ble ombygget i forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen. Det ser imidlertid ikke ut til at lokaltogene på Gardermobanen stopper her, selv om stasjonen strengt tatt også ligger langs den. Stopper gjør derimot lokaltogene på Hovedbanen, det vil si mellom Dal og Drammen. Det er lagt opp til at tog som ikke stopper her, kan kjøre raskt forbi på de ytre sporene, jf. bildet over.

Vi befinner oss 32,28 km fra Oslo S (32,39 km etter enkelte beregninger) og 153 moh. Stasjonen er også omtalt hos Wikipedia, Jernbane.net, Jernbaneverket og NSB.

Utgangen fra Lindeberg stasjon. Ingen feststemning her i gården.

Gardermobanen

Eidsvoll Verk stasjon på Råholt, en av de nye stasjonene på Gardermobanen

Gardermobanen betegner den nye jernbanestrekningen som ble bygget til åpningen av Oslo lufthavn Gardemoen i 1998. Den følger delvis den gamle Hovedbanen og går delvis egne veier — det være seg gjennom tunnelen Romeriksporten under Østmarka eller over Romerike — og resultatet er at togene kan holde høyere hastighet enn langs den gamle strekningen, slik at reisetiden blir kortere, ikke minst mellom Oslo og Gardermoen.

Akkurat selve Romeriksporten var skandaleombrust i byggeperioden. Man satt igjen med et inntrykk av at presset for å bli ferdig i tide førte til at grunnlagsarbeidet ikke var godt nok. Det virket som om man ikke var forberedt på det som var relativt forutsigbare problemer for enhver som kjenner Østmarkas topografi. Avisene skrev om tapping av Lutvann og Puttjern og setningsskader på hus helt ned til Hellerud. Mens det lakk, brukte man til dels miljøskadelige tetningsmidler, og det var til tider full krangel mellom de forskjellige parter som var involvert i arbeidet.

Uansett: Reisetiden fra Oslo S til Lillestrøm ble kuttet ned fra 18 til 10 minutter. De fleste fjerntog kjører nå gjennom tunnelen. For lokaltogene varierer det mellom ny og gammel strekning, gjerne litt av begge deler. Lokaltogene som stopper mellom Oslo og Lillestrøm, kjører nødvendigvis utenom tunnelen.
Lokaltogene mellom Drammen og Dal kjører gjennom tunnelen, men på Hovedbanen nord for Lillestrøm. Lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll følger Gardermobanen. Rutetidene for disse strekningene er å finnes hos NSB.

Det er oppslag om Gardermobanen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Merk ellers at navnet Gardermobanen tidligere ble brukt om en nå nedlagt sidebane til Hovedbanen. Den omtales i dag som Gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen.

På listen nedenfor har vi tatt med stasjoner der togene stopper. I tillegg ligger Leirsund, Lindeberg og Kløfta langs både Gardermobanen og Hovedbanen, men bare lokaltogene på sistnevnte stopper der.

Oslo S; flere bilder: 1
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Oslo lufthavn Gardermoen: 1, 2, 3
Eidsvoll Verk: 1, 2
Eidsvoll (ny): 1, 2

Se også bildene i dette albumet

Annonse