Viser arkivet for stikkord eina

Eina stasjon

Eina stasjon er et eksempel på et fenomen vi kan kalle museumsstasjon. Aktiviteten er beskjeden i dag, men stasjonsanlegget vitner om at det skjedde mye mer her i gamle dager. Stasjonen ble opprettet i 1901, året før Gjøvikbanen ble ført helt frem til Gjøvik. I 1902 åpnet Landsbanen herfra til Dokka. Den ble i løpet av få år forlenget til Fagernes og kalt Valdesbanen. Eina utviklet seg som en typisk stasjonsby.

Den flotte dragestilsbygningen og resten av anlegget ble tegnet av Paul Due. Stasjonsbygning (3. klasse), uthus, privet og godshus ble oppført på østsiden av sporene. Privetet er siden revet, og en periode var det også en Narvesen-kiosk på perrongen. Den fikk etterhvert et tilbygg, men er altså revet. Nåværende godshus ser ut til å være fra 1945. Nordøst for stasjonsbygningen står nå et avlangt bygg fra 1962-63 (tegnet av Arvid Sundby og Helge Seierstad ved NSBs arkitektkontor) med bl.a. relérom, telerom, lager og garasje.

På vestsiden av sporene ble det oppført kullskur, lokstall, vognremisse, vanntårn og svingskive for Valdresbanen. Lokstallen ble utvidet (c/o Jens Flor og Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) på 1920-tallet. I 1955 brant lokstallen og ble erstattet med en ny lokstall kombinert med velferdsbygg (tegnet av Arvid Sundby og Arnold Aalberg ved NSBs arkitektkontor). Vanntårnet er revet.

Stasjonen fikk også flere lasteramper og en mengde spor, og sporområdet ble utvidet på 1920-tallet og lagt om rundt 1960. Stasjonsområdet hadde i sin tid et hageanlegg som var prisbelønnet. Ved stasjonen var det tidligere postkontor, og i tilknytning til stasjonen var det dampsag, høvleri og to hoteller: Eina hotell og Fjordheim hotell. Det var motorbåttrafikk på Einavatnet om sommeren.

Valdresbanens passasjertrafikk ble som kjent nedlagt ved årsskiftet 1988/89 og godstrafikken mellom Eina og Dokka et tiår etterpå, men Gjøvikbanen består. Antall reisende i gjennomsnitt per døgn er 82, ifølge Jernbaneverket. Ifølge boken om Gjøvikbanen (2009) er det fortsatt lokalt stillverk her, ikke fjernstyring, og strømforsyningen på denne delen av banen sies å være dårlig. Stasjonen har ikke billettsalg eller billettautomat, men venterommet er vinteråpent, ifølge NSB og Jernbaneverket. (Det var stengt for ombygging da undertegnede var innom.) Ifølge Wikipedia krysser ikke togene på Eina.

Eina stasjon er 100,89 km fra Oslo og 401,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Alternativ vinkel

Uthus

Lokstall med velferdsbygg

Godshus

Planovergang

Brukes dette lenger?

Valdresbanen

Fagernes stasjon — en gang endestasjon på Valdresbanen

Valdresbanen var en sidebane til Gjøvikbanen som gikk fra Eina til Fagernes. Strekningen fra Eina til Dokka åpnet som Landsbanen i 1902. Strekningen til Aurdal åpnet i 1905 og resten frem til Fagernes i 1906. Det var visstnok diskusjoner en stund om hvorvidt Bergensbanen skulle føres denne veien, men den ble som kjent lagt gjennom Hallingdal. NSB overtok driften av Valdresbanen i 1937.

Banen hadde nok liten trafikk og dårlig lønnsomhet mot slutten, for persontrafikken ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89 — i en periode da mange slike sidebaner ble nedlagt. Godstrafikken fortsatte til Dokka frem til 1999, men så var det slutt.

Skinnegangen Fagernes og Leira ble fjernet allerede i 1991, og det kan se ut til at veien ble utbedret på denne strekningen etter nedleggelsen. En perioden gikk det museumstog frem til Leira, men skinnegangen mellom Leira og Bjørgo ble fjernet i 2002. Det ser ut til at en god del av denne traseen er brukt til gang- og sykkelsti. Det har også vært argumentert for mer gang- og sykkeslti på nedlagte jernbanestrekninger. På den andre siden står vernekrefter som vil at jernbanen skal brukes til jernbane, eventuelt museumsjernbane.

For Valdresbanen finnes selskapet AS Valdresbanen (se også blogg), som driver med dresinutleie for sykling mellom Dokka og Hov. De disponerer også noe togmateriell, men det er en rekke sporbrudd langs banen, og tilstanden til materiell og bane synes nokså variabel, så museumskjøring virker ikke særlig aktuelt med det første. På nettstedet finnes lesestoff om banen, og noe stoff finnes hos Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Se også denne artikkelen om dresinkjøring langs banen. Dessuten finnes det videoer fra banen på YouTube.

Av bokstoff kan vi særlig nevne Ingolf Iversens bok «Klar til avgang! Ei bok om Valdresbanen» (1996; ennå ikke tilgjengelig på Bokhylla) samt oppslag i Banedata 2004. Resultatene av NSBs bygningsregistrering på 1980-tallet er publisert sammen med Gjøvikbanen (bind 2).

Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Trevatn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historisk bilde
Skrukli: 1, 2; historiske bilder: 1
Fall: 1, 2; stasjonsbygningen i Digitalt museum
Hov: 1, 2, 3, 4
Bjørnerud: historie
Fluberg: 1, 2, 3, 4, 5; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2
Odnes: 1991, 2013; historiske: 1
Dokka: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; togstaller; svingskive; stort, brunt hus (revet);
historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Nordsinni: historie
Etna: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske: 1
Tonsåsen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3
Bjørgo: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; 1991; historiske: 1
Aurdal: 1991; historie; historiske bilder: 1
Leira: 1, 2; tidligere farge; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Fagernes; tidligere farge; venterom (nå på Valdres folkemuseum);
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28

(Se også albumene Valdresbanen, Planoverganger, Linjelangs, Tog og jernbanemateriell og Historiske bilder)

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Annonse