Viser arkivet for stikkord eidsvoll

Fylkesvei 505 krysser Hovedbanen ved Bøn stasjon.

Planovergang ved Dal stasjon i Eidsvoll kommune.

Varud stasjon

Varud stasjon er en nedlagt holdeplass på Hovedbanen øst for Råholt, mellom Dal og Bøn i Eidsvoll kommune. Vi befinner oss 59,54 km fra Oslo S.

Holdeplassen åpnet den 15. juni i 1953 og ble nedlagt den 13. juni 2004. Plattformen og leskuret står imidlertid igjen som vitnesbyrd om en svunnen tid. Like ved er det noen få hus som er forbundet med Hjeravegen via Varudgutua, en nokså svingete og ujevn vei.

Dette er ikke et sted som rampelyset skinner på, men det figurerer hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia samt i Banedata 2004.

Nordover

Eidsvoll Verk stasjon

Eidsvoll Verk stasjon er strengt tatt en holdeplass. Navnet til tross ligger den på Råholt (noen mer lokale personer vil si Mostu(e)), ved Gardermobanen. Den åpnet i 1999 og ligger 63,3 km fra Oslo S.

Her stopper lokaltogene mellom Eidsvoll og Kongsberg. Rutetider er å finne hos NSB, og det er oppslag om holdeplassen hos Wikipedia, NSB og Jernbaneverket.

Gardermobanen

Eidsvoll Verk stasjon på Råholt, en av de nye stasjonene på Gardermobanen

Gardermobanen betegner den nye jernbanestrekningen som ble bygget til åpningen av Oslo lufthavn Gardemoen i 1998. Den følger delvis den gamle Hovedbanen og går delvis egne veier — det være seg gjennom tunnelen Romeriksporten under Østmarka eller over Romerike — og resultatet er at togene kan holde høyere hastighet enn langs den gamle strekningen, slik at reisetiden blir kortere, ikke minst mellom Oslo og Gardermoen.

Akkurat selve Romeriksporten var skandaleombrust i byggeperioden. Man satt igjen med et inntrykk av at presset for å bli ferdig i tide førte til at grunnlagsarbeidet ikke var godt nok. Det virket som om man ikke var forberedt på det som var relativt forutsigbare problemer for enhver som kjenner Østmarkas topografi. Avisene skrev om tapping av Lutvann og Puttjern og setningsskader på hus helt ned til Hellerud. Mens det lakk, brukte man til dels miljøskadelige tetningsmidler, og det var til tider full krangel mellom de forskjellige parter som var involvert i arbeidet.

Uansett: Reisetiden fra Oslo S til Lillestrøm ble kuttet ned fra 18 til 10 minutter. De fleste fjerntog kjører nå gjennom tunnelen. For lokaltogene varierer det mellom ny og gammel strekning, gjerne litt av begge deler. Lokaltogene som stopper mellom Oslo og Lillestrøm, kjører nødvendigvis utenom tunnelen.
Lokaltogene mellom Drammen og Dal kjører gjennom tunnelen, men på Hovedbanen nord for Lillestrøm. Lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll følger Gardermobanen. Rutetidene for disse strekningene er å finnes hos NSB.

Det er oppslag om Gardermobanen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Merk ellers at navnet Gardermobanen tidligere ble brukt om en nå nedlagt sidebane til Hovedbanen. Den omtales i dag som Gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen.

På listen nedenfor har vi tatt med stasjoner der togene stopper. I tillegg ligger Leirsund, Lindeberg og Kløfta langs både Gardermobanen og Hovedbanen, men bare lokaltogene på sistnevnte stopper der.

Oslo S; flere bilder: 1
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Oslo lufthavn Gardermoen: 1, 2, 3
Eidsvoll Verk: 1, 2
Eidsvoll (ny): 1, 2

Se også bildene i dette albumet

Dal stasjon

Dahl stasjon åpnet med Hovedbanen i 1854, og skrivemåten ble endret til Dal i 1893. Her som ellers på Hovedbanen ble de opprinnelig bygningene tegnet av Schirmer og von Hanno. Det er formodentlig stasjonsbygningen vi ser på dette gamle bildet med godshuset bakom. Godshuset fremstår fortsatt som relativt opprinnelig, og det er oppført på vernelisten. Selve stasjonsbygningen er gjort om endel gjennom årene, men det spekuleres i boken Neste stasjon på om den opprinnelige tømmerkassen fra 1854 er å finne inne i bygningsmassen. Et uthus på stasjonsområdet ble revet i 2011.

Dal er nå endestasjon for lokaltoget på Hovedbanen, som altså ikke lenger går til Eidsvoll. (Det gjør imidlertid lokaltoget på Gardermobanen.) I motsatt retning går togene til Drammen. Rutetabeller finnes hos NSB. Godstog går som før videre nordover herfra, men fjerntogene går over Gardermobanen. Stasjonen har vinteråpent venterom om morgenen, men er ellers ubetjent og har ikke billettautomat.

Området rundt stasjonen er bygget ut for å integrere jernbane, buss og taxi og parkering. Anlegget åpnet i november 2011.

Vi befinner oss 57,2 km fra Oslo S og 152,4 moh. Den omtales hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom samt i Banedata 2004.

Bøn stasjon

Finstad Bro holdeplass åpnet i 1855, året etter at Hovedbanen åpnet. Så forteller Banedata 2004 om en historie med nedleggelse i 1859, nyåpning i 1861, endring av navn til Bøhn i 1882 og Bøn i 1893 og oppgradering til stasjonsstatus i 1884. Noe av dette gjengis også på Norsk jernbaneklubbs nettsted.

Togene stopper ikke lenger her — heller ikke lokaltogene, for de snur nå ved Dal tilbake til Oslo (og Drammen). Ett og annet godstog finner imidlertid veien forbi. Det var et par traséomlegginger i området på 1940-tallet med bygging av broer over Andelva. En av fornøyelsene ved togturene den gangen de gikk forbi her, var å beundre veksten av bekkeblom langs elven om våren.

Stasjonsbygningen antas å være fra 1884 og er tydeligvis blitt utvidet med årene. Det er nå brukthandel og privatbolig i den. Godshuset ved stasjonen brant i januar 2009. Det gjenværende stasjonsanlegget vurderes tatt med på vernelisten. Det finnes en rekke historiske bilder i Digitalt museum.

Vi er 62,24 km fra Oslo S og 134 moh. Det står mer om stasjonen hos Wikipedia, Rom eiendom og Jernbane.net.

Godshus

Hovedbanen

Eidsvoll stasjon — Den nedlagte stasjonen, en gang endestasjon på Norges første jernbanestrekning.

Hovedbanen, fra Oslo til Eidsvoll, er Norges eldste jernbanelinje. Den åpnet offisielt den 1. september 1854, men var i full drift en måned tidligere. Ting tyder på at byggingen tok et par år, for i denne skildringen sies det at jernbanen kom til Strømmen i 1852, og et annet sted nevnes det at det foregikk persontransport til Strømmen mer enn et år før den offisielle åpningen av banen samt godstrafikk noe før det. Strømmen kan dermed i en viss forstand sies å ha vært den første nordlige endestasjonen. Banen ble i sin tid finansiert delvis med britisk kapital, og ble i begynnelsen drevet av konsortiet Norsk Hoved-Jernbane (NHJ), før staten ved NSB overtok i 1926.

Dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm åpnet i 1903 og mellom Oslo Ø og Bryn i 1904. Strekningen Oslo Ø-Lillestrøm ble elektrifisert i 1927 og Lillestrøm-Eidsvoll i 1953.

De opprinnelige bygningene langs Hovedbanen ble tegnet av Schirmer og von Hanno, men de er for en stor del enten bygget om til det ugjenkjennelige eller erstattet med nye bygninger. Kløftabygningen kan imidlertid beundres på Jernbanemuseet på Hamar. Oslo Ø står naturligvis fremdeles, men har ikke sin opprinnelige form. Dette er i det hele tatt en strekning der mye er blitt endret siden åpningen.

Etter at Gardermobanen— som går parallelt langs det meste av strekningen — åpnet, har Hovedbanen mistet mye av sin betydning for persontrafikken. Fjerntogene (unntatt nattogene) følger Gardermobanen, og det går lokaltog over Gardermobanen til nye Eidsvoll stasjon. Lokaltogene på Hovedbanen går nå bare til Dal (fra Drammen, men mellom Oslo og Lillestrøm går de gjennom Romeriksporten). Fra desember 2012 går lokalogene fra Lillestrøm igjen til Spikkestad på Spikkestadlinjen. Godstogene ser ut til å være henvist til Hovedbanen, som dermed fungerer som en avlastning for Gardermobanen og bidrar til at passasjertrafikken der kan avvikles mer effektivt. Rutetabeller er å finne hos NSB.

Det kan nevnes at Hovedbanen i sin tid hadde en sidebane som nå er nedlagt. Det dreier som om den gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen (se også Jernbane.net).

Det er oppslag om Hovedbanen også hos Wikipeda, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Det står litt om banen også i bøkene «Neste stasjon» (Gyldendal,1997) og «Banedata 2004» (utgitt av Norsk jernbaneklubb) samt i generell jernbanelitteratur.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Bryn: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Alna
Nyland
Grorud; i 1993; historiske bilder: 1
Haugenstua
Høybråten
Lørenskog; utkledd som Sesam stasjon; historiske bilder: 1, 2, 3
Hanaborg
Fjellhamar
Strømmen: 1, 2, 3, 4, 5; 1991; historiske bilder: 1
Sagdalen: 1, 2
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Leirsund; tidligere farge (gammel bygning)
Frogner
Lindeberg: nåværende stasjon, stasjonsbygning (brant 2006)
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Jessheim: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordby
Hauerseter: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Dal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; historiske bilder: 1, 2, 3
Varud: 1, 2
Bøn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2
Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell, Linjelangs, Småplukk, Oslo og Historiske bilder)

Dovrebanen

Kongsvoll stasjon på Dovrebanen

Dovrebanen betegner i vår sammenheng strekningen mellom Eidsvoll og Trondheim, mens strekningen Oslo-Eidsvoll er Hovedbanen for den opprinnelige traseen og Gardermobanen for den nye.

Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet i 1854, og resten av det som vi i dag tenker på som Dovrebanen, ble anlagt som delstrekninger over mange tiår. Trondhjem-Størenbanen åpnet i 1864, Hedemarksbanen fra Eidsvoll til Hamar åpnet i 1880, den såkalte Hamar-Selbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894 og fra Tretten til Otta i 1896. Strekningen Otta-Dombås åpnet i 1913. Aller sist åpnet strekningen over Dovrefjell mellom Dombås og Støren i 1921 — den egentlige Dovrebanen, om man vil. (Midlertidig drift på flere delstrekninger sørover fra Støren åpnet i årene før dette.) Ved samme anledning ble hele strekningen lagt om til normal sporvidde (i begynnelsen var det smalspor nordover fra Støren).

Elektrifiseringen av Dovrebanen begynte i 1927 (Oslo-Lillestrøm, strengt tatt Hovedbanen) og pågikk til 1970 (Hjerkinn-Trondheim). Reisetiden er dessuten redusert (og hastigheten økt) ved åpningen av Gardermobanen i 1998-99. Og det planlegges dobbeltspor på en større andel av strekningen.

Stasjonsbygningene kan deles i grupper etter delstrekninger. Schirmer og von Hanno stod for de opprinnelige bygningene langs Hovedbanen. Lenger nord på Østlandet finner vi stasjonsbygninger tegnet av Balthazar Lange, Peter Andreas Blix og ikke minst Paul Due. Stasjonene mellom Otta og Dombås ble tegnet av Arnstein Arneberg, og stasjonene på Dovrefjell ble tegnet av Erik Glosimodt, som døde i Nidareidulykken i 1921, på vei fra den offisielle åpningen av Dovrebanen. Også arkitekter som Georg Bull, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Kaas (som avløste Due som hovedarkitekt for NSB) har satt sitt preg på banen. Se ellers disse betraktningene over NSBs arkitekter.

Mer bakgrunnsstoff om Dovrebanen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland, NSB, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Det finnes også enkelte videoopptak fra banen på Youtube.

NSBs rutetider finnes her.

Nedenfor følger et utvalg stasjoner regnet fra sør mot nord med linker til oppslagene. Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Eidsvoll (ny): 1, 2
Minnesund, 1992: 1, 2; historiske: 1
Morskogen: 1, 2, 3, 4, 5
Strandlykkja: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Espa: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Tangen: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5
Steinsrud: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Stange: 1, 2, 3, 4, 5; med tog: 1, 2, 3; historiske: 1
Ottestad: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Gubberud
Hamar: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35
Martodden
Jønsrudløkken sidespor
Martodden sidespor (til Jernbanemuseet)
Furuberget tunnel: historisk bilde
Jessnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Brumunddal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; historiske: 1
Veldre; historiske: 1, 2, 3
Rudshøgda: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; 1990; tidligere bygning
Ringsaker (Tande): 1, 2; historiske: 1
Moelv: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19; historiske: 1, 2, 3, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Vea
Ring: 1, 2; historiske bilder: 1
Bergsvika
Brøttum: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Grønvold
Bergseng: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Lillehammer: 1, 2, 3, 4, 5, 6;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27
Hovemoen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Storhove: 1, 2
Fåberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Hunder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1
Hunderfossen: 1, 2, 3, 4
Hafjell: 1, 2, 3, 4, 5
Øyer: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Tretten: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Losna: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske: 1, 2
Fåvang: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1, 2
Kvitfjell: 1, 2
Ringebu: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Frya industrispor
Hundorp: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1, 2, 3
Harpefoss; historisk bilde
Vinstra: 1, 2; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4
Kvam: 1, 2, 3, 4; 1991; historiske: 1, 2, 3
Sjoa: 1, 2, 3; historiske: 1
Otta: 1, 2, 3; historiske: 1, 2; nær opprinnelig utseende: 1, 2, 3, 4
Sel: 1, 2; historiske: 1
Brennhaug: 1, 2, 3; historiske: 1
Dovre: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dombås: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Fokstua: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Vålåsjø: 1, 2, 3
Hjerkinn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3
Banens høyeste punkt: historiske: 1, 2
Svonå vokterbolig
Kongsvoll: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Drivstua: 1, 2, 3, 4
Engan
Driva: 1992
Oppdal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Fagerhaug: 1, 2, 3, 4, 5; 1993
Ulsberg: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Berkåk: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske: 1, 2, 3
Garli
Soknedal: 1, 2
Støren: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Hovin: 1, 2
Lundamo: 1, 2, 3, 4, 5
Ler; historiske bilder (med stasjonsbygning): 1, 2, 3, 4
Kvål: 1994, 2009
Melhus: gammel og ny, gammel i 1994
Heimdal: 1995, 2009; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Selsbakk: 1995, 2009
Stavne; med tidligere farge
Marienborg
Skansen: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske bilder: stasjonsområdet, broen
Trondhjem Kalvskindet
Trondheim S; fra sjøsiden: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18

Andre bilder fra banen: fra åpningen i 1921; fra flommen i 2013; flere i Trondheim

(Se også albumene Dovrebanen, Planoverganger, Jernbanebroer, Linjelangs og Historiske bilder)

Morskogen stasjon

Morskogen stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) åpnet som Ulvin stasjon i 1880 og endret navn til Ulven i 1894 og Morskogen i 1903. Fra 1980 var det bare fjernstyrt krysningsspor her. I desember 2015 var det slutt på dette, for togtraseen er lagt om og går gjennom Ulvintunnelen. Den gamle traseen forbi stasjonen skal bli gang- og sykkelsti.

Bygningen ble tegnet av Peter Andreas Blix i 1877 og sies i boken Neste stasjon å være av hans type mellomstasjon av tredje klasse. Et gammelt bilde viser bygningen med langt større takutspring enn i dag, slik det gjerne var ved Blix’ stasjonsbygninger, så det er åpenbart at den er blitt noe endret. Vokterboligen (også tegnet av Blix, visstnok av type Z) står på nedsiden av sporet, men mangler det uthuset den opprinnelig hadde. Den er nå
feriehjem for NSB-folk.

Vi befinner oss 84,05 km fra Oslo S og 129,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Annonse