Viser arkivet for stikkord eidsberg

Kanskje ikke mye til bro, men det går tog over her (om ikke sommeren 2014) og biltrafikk under. Vi befinner oss like nord for Eidsberg holdeplass (tidligere stasjon) på Østfoldbanens østre linje. Veien er fylkesvei 685, også kalt Stasjonsveien.

Eidsberg stasjon

I likhet med andre stasjoner på Østfoldbanens østre linje åpnet Eidsberg stasjon den 24. november 1882, og stasjonen er tegnet av Balthazar Lange. I dette tilfellet dreier det seg om normal for mellomstasjon tredje klasse (tegnet 1879).

En gang i tiden var det postkontor (eller poståpneri) i stasjonen, og stasjonsmesteren var også lokal postmester. Siden har aktivitetsnivået og bemanningen blitt redusert noe. Det kom sikringsanlegg på strekningen i 1971, og stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1989. I dag går det bare enkeltspor forbi her, og den laftede bygningen, som ser litt sliten ut, har fått fjernet noe av sitt ytterpanel. Kanskje er det oppussing på gang?

For de reisende er det ingen billettautomat, og “venterommet” er takutspringet på godshusdelen av stasjonsbygningen. Dette er forbi Mysen stasjon, så det er bare togene som fortsetter til Rakkestad, som stopper her. Et inntrykk av rutetilbudet får man hos Jernbaneverket. Det vil si: Egentlig gjør man ikke det i skrivende stund, for sommeren 2014 er det utbedringsarbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog ifølge NSBs rutetabell.

Eidsberg holdeplass er 44,32 km fra Ski, 68,63 km fra Oslo og 152,8 moh. Andre oppslag om den er å finne hos NSB, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i jernbanelitteraturen, der vi særlig kan nevne boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og ellers «Neste stasjon» Gyldendal 1997) og «Banedata 2004».

Langs linjen

Undergang nord for holdeplassen

Mysen stasjon

Mysen er nærmest innbegrepet av en stasjonsby, for dette etterhvert betydelige tettstedet vokste frem rundt jernbanen. Mysen stasjon åpnet med Østfoldbanens østre linje i 1882 og fikk som andre stasjoner på strekningen en stasjonsbygning som var tegnet av Balthazar Lange. Den ble oppført etter hans normal for mellomstasjon av 3. klasse. Her er flere gamle bilder, og det slår en at stasjonsbygningen har hatt langt takutspring (slik det gjerne var en gang i tiden), og at den ble bygget om en god del. Bygningen bestod etterhvert av sammensatte volumer med en kombinasjon av valmtak, saltak og pulttak som virket klattete og lite elegant.

I 1989 endret stasjonen utseende radikalt. Den gamle stasjonsbygningen ble revet, og i stedet åpnet et nytt forretningsbygg som blant annet inneholdt ekspedisjonslokaler for jernbanen, slik det også skjedde ved Ski stasjon omtrent samtidig. Ingen egen stasjonsbygning i klassisk forstand, altså, men vi får tro at det fungerer. Billetter selges fra automat og hos Narvesen, ifølge Jernbaneverket, som også gjør rede for tjenestetilbudet og har oversikt over togavganger.

Mysen er endestasjon for lokaltog fra Skøyen, og ellers stopper også tog som går videre til Rakkestad. Vi befinner oss 39,47 km fra Ski, 64,77 km fra Oslo S og 107 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB
og Rom eiendom samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og «Neste stasjon» (Gyldendal 1997).

Slitu stasjon

Slitu stasjon åpnet med Østfoldbanens østre linje i 1882. Stasjonsbygningen (som er av 3. klasse) ble tegnet av Balthazar Lange, og det finnes også et privet som er ikke helt ulikt det ved Kråkstad stasjon. Som vi ser av dette bildet, har stasjonsbygningen blitt malt om, og gamle bilder hos Norsk jernbaneklubb viser ekstra takutspring.

Tettstedet Slitu har etterhvert vokst frem på nordsiden av E18, slik at stasjonen, som ble nedgradert til holdeplass i 1969, har havnet i en bakevje. Trafikken er såpass liten at det var planlagt å fase ut holdeplassen fra 2013 (se også her). Da det kom til stykket ble det imidlertid besluttet å opprettholde driften. Her stopper lokaltogene mellom Mysen / Rakkestad og Oslo. Det er ikke noe billettsalg, og de reisende tilbys ikke venterom.

Slitu holdeplass er 35,02 km fra Ski, 59,33 km fra Oslo S og 131,8 moh. Det er bare ett spor igjen her, selv om en gammel murkant vitner om at stasjonsområdet har vært bredere en gang i tiden. Det finnes oppslag om Slitu holdeplass hos Wikipedia og Jernbane.net — og inntil videre også hos NSB og Jernbaneverket.

Alternativ vinkel

Mot Mysen

Privet

På nordsiden

Østfoldbanen

Rakkestad stasjon — Foto: Glenn Thomas Nilsen

Østfoldbanen startet sitt liv som Smaalensbanen i 1879. Vi snakker om strekningen fra Oslo S til svenskegrensen ved Kornsjø. Mellom Ski og Sarpsborg går det to forskjellige linjer. De betegnes som østre linje (via Spydeberg, Askim og Rakkestad, åpnet i 1882) og vestre linje (via Moss og Fredrikstad, den opprinnelige). Fortsettelsen på svensk side av grensen er kjent som Norge-/Vänerbanan.

De opprinnelige stasjonsbygningene på vestre linje ble tegnet av P.A. Blix, mens hans etterfølger som jernbanearkitekt, Balthazar Lange, tegnet bygningene for østre linje, visstnok med utgangspunkt i Blix’ tegninger.

Fjerntrafikken mot Göteborg og København/Hamburg går over vestre linje, som har høyest standard, mens det finnes lokaltrafikk på begge linjer. NSB har en side med rutetabeller for reise i Norge og til utlandet, og ellers får man inntrykk av trafikkaktiviteten ved å slå opp på Jernbaneverkets informasjonssider om de enkelte stasjoner.

Det er utgitt en egen bok om Østfoldbanen. Den er skrevet av Erik Wiggo Larsen og heter Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor (Hybris Forlag, 2010). Ellers er Østfoldbanen omtalt blant annet hos Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Norsk jernbaneklubb (østre linje, vestre linje), Jernbane.net (østre linje, vestre linje) og Nebysamlingene (østre linje, vestre linje). Dessuten finnes det en rekke videoer fra banen på Youtube.

Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Oslo S
Nordstrand; tidligere utseende; historisk bilde
Ljan: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2
Hauketo: 1, 2
Holmlia
Rosenholm
Kolbotn: 1, 2
Solbråtan
Myrvoll: 1, 2
Greverud
Oppegård; tidligere utseende; historiske bilder: 1, 2
Vevelstad
Langhus
Ski: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3

Vestre linje:
Ås: 1, 2; historiske bilder: 1, 2
Vestby: 1, 2
Såner: 1993
Sonsveien: 2011
Kambo
Moss: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; jernbanerestauranten
Dilling; historisk bilde
Rygge: 1993, 2011
Råde: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; venterom: 1, 2; historisk bilde
Onsøy: 1991, 2013
Fredrikstad: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Lisleby: 1992, 2013
Greåker
Fredheim
Sandesund; historisk bilde
Sarpsborg: 1, 2, 3; tog på stasjonen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Skjeberg: 1, 2, 3, 4; godshus før riving; godshus revet; historisk bilde
Ingedal
Halden: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; med tog; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tistedal: 1994, 2014
Aspedammen: 1994, 2014
Prestebakke: 1994, 2014
Kornsjø: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

Østre linje:
Drømtorp
Kråkstad: 1, 2, 3, 4, 5
Langli
Skotbu: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Tomter: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Knapstad: 1994; 2009: 1, 2
Spydeberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Langnes
Askim: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17; historiske: 1
Næringsparken
Slitu: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14; historiske: 1, 2
Mysen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Eidsberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Heia: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Rakkestad: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Gautestad: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Ise: 1, 2, 3, 4

(Se også albumene Planoverganger, Jernbanebroer, Linjelangs, Tog og jernbanemateriell, Østfold, Østfoldmotiver og Historiske bilder)

Annonse