Viser arkivet for stikkord drammensbanen

Drammen stasjon

Drammen er et av landets viktigste jernbaneknutepunkter. Det begynte med Randsfjordbanen, som åpnet fra Drammen til Vikersund i 1866 og ble fullført til Randsfjord i 1868. Siden kom Drammenbanen fra Kristiania i 1872, og i 1881 åpnet Vestfoldbanen (eller Jarlsbergbanen) fra Drammen til Larvik (og videre til Skien året etter). I våre dager går også Bergensbanen over Drammen, langs mye av den traseen som ble kalt (og forsåvidt kalles) Randsfjordbanen.

Den opprinnelige stasjonsbygningen (på hovedbildet) ble tegnet av Georg Bull og hadde opprinnelig to etasjer. Ifølge Artemisia.no ble den oppført i 1863, og stasjonen åpnet altså i 1866. Bygningen fikk påbygget en ekstra etasje på 1920-tallet, og her har man respektert den opprinnelige stilen, i motsetning til i Trondheim, der Balthazar Langes stasjonsbygning fikk en tredjeetasje med andre vinduer. Det sies i boken «Neste stasjon» at bygningen en gang i tiden var forbundet med en vognhall i tre. Denne opprinnelige bygningen huser i dag Peppes pizza, mens dagens stasjonsbygning er tilbygget ved siden av, som ble tegnet av Aasmund Dahl og Arne Henriksen og oppført i 1977.

Jernbanemessig er det mye annet å finne i Drammensområdet enn selve stasjonen, ikke minst den store verkstedsbebyggelsen og alle sporene ved Sundland, som det finnes noen bilder av her i sonen. Dette skal stort sett få hvile i denne omgang. Det kan imidlertid nevnes at det en periode var sporbrudd i Drammen. Opprinnelig var alle banene vest for Oslo smalsporet (1067 mm), før de ble lagt om til normalspor (1435 mm). Først ut var Randsfjordbanen, som ble lagt om i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen (som da gikk over Roa til Hønefoss), mens Drammenbanens normalspor åpnet først i 1920 og Vestfoldbanen ble normalsporet mange år senere. De som besøker Jernbanemuseet på Hamar, vil se et stillverkshus fra Drammen. Av “historiske” begivenheter ellers kan vi nevne jernbaneulykken i Drammen i 1923.

Nærmere vår egen tid ble plattformene modernisert og fikk nye plattformtak ca. 2005. Det var så en periode med ombygging av spor- og signalanlegg som trakk noe ut i tid. I 2009 begynte imidlertid Flytoget å trafikkere strekningen fra Drammen til Gardermoen. Deretter var det på tide å gjøre noe med bygninger og publikumsområder. Det ble for eksempel meldt om dårlig fremkommelighet for bevegelseshemmede. Stasjonen gjennomgikk en ombygging og oppussing i perioden september 2010 til juni 2011, med åpning 15. juni (under byjubileet). Prosjektet har ifølge Jernbaneverket kostet nærmere 60 millioner kroner. I tillegg svis det av adskillige millioner til opprusting av Strømsø torg like utenfor, og det kan synes som om man endelig er blitt enige om å sette i gang med å bygge parkeringshus ikke så langt unna.

Bulls bygning har fått en litt annen farge enn den har hatt i de senere år. Detaljer omkring utbyggingen ellers er nevnt i diverse medieomtale. Stasjonen har fem spor for passasjertrafikk med undergang (trapp eller trinnfri, ev. med heis) til to plattformer med spor 2-5. Et inntrykk av togavganger og servicetilbud får man hos Jernbaneverket og i NSBs rutetabeller.

Drammen stasjon ligger 42 km fra Oslo S (52,86 km fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé via Spikkestad) og 2,2 moh. Blant andre steder som har oppslag om stasjonen, kan nevnes Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Det finnes dessuten en rekke gamle bilder, tegninger og skisser på denne nettsiden.

Der man går hvis man ikke vil gå i trapper…

Sandvika stasjon

Sandviken stasjon åpnet med Drammenbanen i 1872 og ble kalt Sandvika fra 1922. De som så den opprinnelige stasjonen, ville neppe ha gjenkjent dagens stasjon, selv om det later til at Georg Bulls gamle bygning fortsatt er å finne i området, om enn i lett modernisert versjon. Stasjonen er endret mye opp gjennom årene. En bygning av Gudmund Hoel fra 1916 (iflg. «Neste stasjon») eller 1919 (iflg. «Banedata 2004») måtte i 1993 vike for dagens stasjonsanlegg, som er tegnet av Arne Henriksen. Det samme gjaldt et hus fra 1961 mellom spor 3 og 4. Derimot er Bjarne Friis Baastads stillverkshus fra 1923 bevart. Det sies å være enestående i sitt slag i Norge.

Jernbanelinjen gjennom Sandvika ligger på et hevet nivå, og selv om linjen deler tettstedet i to, er det flere krysningsmuligheter enn før. Stasjonsområdet ligner mer på et moderne kommunikasjonsknutepunkt enn på tidligere tiders småbystasjoner med stasjonsbygg. Stasjonshall og andre funksjoner er lagt under selve sporene. Det er bussholdeplass, drosjeholdeplass og avgiftsbelagt parkering i tilknytning til stasjonen.

Her stopper en rekke lokaltog, fjerntog og flytog. Dette fremgår av Jernbaneverkets oversikt, som også viser togtider. Ellers er det rutetabeller hos NSB og Flytoget. Mye av trafikken gjennom stasjonen går for øvrig over Askerbanen.

Sandvika stasjon er 13,19 km fra Oslo V eller 14,14 km fra Oslo S og 12 moh. Foruten i allerede siterte kilder finnes det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Rom eiendom (nåværende stsjon og gammel bygning).

Drammenbanen

Drammen stasjon

Drammenbanen betegner, ikke overraskende, jernbanelinjen fra Oslo til Drammen. Den åpnet den 7. oktober 1872. Da gikk den fra Oslo V og var, som mange av våre jernbaner på den tiden, smalsporet. Ved åpningen forbandt den landets hovedstad med Randsfjordbanen, som var åpnet trinnvis fra Drammen til Randsfjord (Jevnaker) i perioden 1866-1868.

I dag føles det mer naturlig å tenke på Drammenbanen som første del av Bergensbanen, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen ut av Oslo. Sistnevnte åpnet fra Drammen til Larvik i 1881 og ble forlenget til Skien i 1882. Den var da også smalsporet.

Omleggingen av de vestlige jernbanestrekningene til normalspor begynte med Bergensbanen og Randsfjordbanen til førstnevntes åpning i 1909. Drammenbanen ble radikalt oppgradert rundt den første verdenskrig og frem til begynnelsen av 1920-tallet med omlegging til normal sporvidde, dobbeltspor (i første omgang på strekningen Oslo-Sandvika) og elektrisk drift. Vestfoldfbanen ble lagt om betydelig senere.

Opprinnelig hadde banen en helt annen trasé enn nå mellom Asker og Brakerøya. I 1973 ble imidlertid Lieråstunnelen åpnet og reisetiden kortet drastisk ned. Den gamle strekningen kalles nå Spikkestadlinjen og har et eget oppslag. En annen trafikkmessig forbedring er byggingen av
Askerbanen på dobbeltspor i tunnel parallelt med deler av Drammenbanen. Strekningen Sandvika-Asker åpnet i 2005, og Lysaker-Sandvika åpnet den 2. september 2011. Det ser ut til at bare lokaltogene på Drammenbanen følger den gamle strekningen mellom Asker og Lysaker. Ikke noe tilsvarende er gjort for strekningen Lysaker-Oslo. Der ser man ut til å avvente en eventuell utvidelse av Oslotunnelen.

Med Oslotunnelen er Vestbanen forsvunnet og Drammenbanen med forlengelser koblet sammen med resten av jernbanenettet på en forholdsvis effektiv måte. Vi tar likevel med stasjoner på den grenen som går fra Vestbanen til like ved Skøyen, i dette oppslaget.

Noen ord om kilometerposisjoner: Jernbaneverket oppgir stasjonenes avstand til Oslo S etter dagens trasé. Ellers varierer praksis noe. «Banedata 2004» har dobbelt bokholderi (Oslo V og Oslo S) for stasjonene ut til Asker, mens det ser ut til at kilometringen forbi Lieråstunnelen er basert på den gamle traseen over Spikkestad.

Oppslag om Drammenbanen finnes blant annet hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Rutetider er å finne hos NSB.

Oslo S; flere bilder: 1
Nationaltheatret: 1, 2
Elisenberg
Oslo V: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3
Skarpsno
Skøyen: 1, 2
Bestun
Lysaker; tidligere stasjonsbygning
Myra
Stabekk; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Strand
Høvik: 1, 2
Ramstad
Blommenholm: 1, 2
Sandvika; stillverkshus
Jong
Slependen
Billingstad
Hvalstad: 1, 2
Vakås
Høn: 1, 2
Asker: 1, 2, 3, 4, 5; 1993 (bygning nr. 2); historiske bilder (eldste bygning): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Lier (Tuverud)
Brakerøya
Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26

(Se også albumene Jernbanemuseet og Småplukk, rundt omkring)

Annonse