Viser arkivet for stikkord brumunddal

Veldre stasjon

Veldre er Brumunddals nordlige utpost. Veldre stasjon på Dovrebanen åpnet med strekningen Hamar-Tretten i 1894, og den hadde som nabostasjonene en stasjonsbygning tegnet av Paul Due. Gamle bilder viser at bygningen lignet på nabostasjonenes (se oppslagssiden for Dovrebanen eller søk i Digitalt museum).

Stasjonen ble ifølge Banedata 2004 nedgradert til ubetjent holdeplass i 1965. Stasjonsbygningen ble revet i 1970, og i 1988 var det slutt på virksomheten her. Da undertegnede tok bildene her høsten 2010, ble stasjonsområdet brukt som lagerplass i forbindelse med byggevirksomhet, og det ble meldt om innbrudd i en container. Det var i sin tid en ulykke nord for Veldre stasjon.

Veldre stasjon lå 144,2 km fra Oslo S, 4,3 km fra Brumunddal og 189 moh. Stasjonen er avbildet eller omtalt i oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene, uten at det fremkommer mer informasjon enn det som er nevnt her.

Dovrebanen

Kongsvoll stasjon på Dovrebanen

Dovrebanen betegner i vår sammenheng strekningen mellom Eidsvoll og Trondheim, mens strekningen Oslo-Eidsvoll er Hovedbanen for den opprinnelige traseen og Gardermobanen for den nye.

Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet i 1854, og resten av det som vi i dag tenker på som Dovrebanen, ble anlagt som delstrekninger over mange tiår. Trondhjem-Størenbanen åpnet i 1864, Hedemarksbanen fra Eidsvoll til Hamar åpnet i 1880, den såkalte Hamar-Selbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894 og fra Tretten til Otta i 1896. Strekningen Otta-Dombås åpnet i 1913. Aller sist åpnet strekningen over Dovrefjell mellom Dombås og Støren i 1921 — den egentlige Dovrebanen, om man vil. (Midlertidig drift på flere delstrekninger sørover fra Støren åpnet i årene før dette.) Ved samme anledning ble hele strekningen lagt om til normal sporvidde (i begynnelsen var det smalspor nordover fra Støren).

Elektrifiseringen av Dovrebanen begynte i 1927 (Oslo-Lillestrøm, strengt tatt Hovedbanen) og pågikk til 1970 (Hjerkinn-Trondheim). Reisetiden er dessuten redusert (og hastigheten økt) ved åpningen av Gardermobanen i 1998-99. Og det planlegges dobbeltspor på en større andel av strekningen.

Stasjonsbygningene kan deles i grupper etter delstrekninger. Schirmer og von Hanno stod for de opprinnelige bygningene langs Hovedbanen. Lenger nord på Østlandet finner vi stasjonsbygninger tegnet av Balthazar Lange, Peter Andreas Blix og ikke minst Paul Due. Stasjonene mellom Otta og Dombås ble tegnet av Arnstein Arneberg, og stasjonene på Dovrefjell ble tegnet av Erik Glosimodt, som døde i Nidareidulykken i 1921, på vei fra den offisielle åpningen av Dovrebanen. Også arkitekter som Georg Bull, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Kaas (som avløste Due som hovedarkitekt for NSB) har satt sitt preg på banen. Se ellers disse betraktningene over NSBs arkitekter.

Mer bakgrunnsstoff om Dovrebanen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland, NSB, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Det finnes også enkelte videoopptak fra banen på Youtube.

NSBs rutetider finnes her.

Nedenfor følger et utvalg stasjoner regnet fra sør mot nord med linker til oppslagene. Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Eidsvoll (ny): 1, 2
Minnesund, 1992: 1, 2; historiske: 1
Morskogen: 1, 2, 3, 4, 5
Strandlykkja: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Espa: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Tangen: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5
Steinsrud: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Stange: 1, 2, 3, 4, 5; med tog: 1, 2, 3; historiske: 1
Ottestad: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Gubberud
Hamar: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35
Martodden
Jønsrudløkken sidespor
Martodden sidespor (til Jernbanemuseet)
Furuberget tunnel: historisk bilde
Jessnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Brumunddal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; historiske: 1
Veldre; historiske: 1, 2, 3
Rudshøgda: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; 1990; tidligere bygning
Ringsaker (Tande): 1, 2; historiske: 1
Moelv: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19; historiske: 1, 2, 3, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Vea
Ring: 1, 2; historiske bilder: 1
Bergsvika
Brøttum: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Grønvold
Bergseng: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Lillehammer: 1, 2, 3, 4, 5, 6;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27
Hovemoen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Storhove: 1, 2
Fåberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Hunder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1
Hunderfossen: 1, 2, 3, 4
Hafjell: 1, 2, 3, 4, 5
Øyer: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Tretten: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Losna: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske: 1, 2
Fåvang: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1, 2
Kvitfjell: 1, 2
Ringebu: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Frya industrispor
Hundorp: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1, 2, 3
Harpefoss; historisk bilde
Vinstra: 1, 2; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4
Kvam: 1, 2, 3, 4; 1991; historiske: 1, 2, 3
Sjoa: 1, 2, 3; historiske: 1
Otta: 1, 2, 3; historiske: 1, 2; nær opprinnelig utseende: 1, 2, 3, 4
Sel: 1, 2; historiske: 1
Brennhaug: 1, 2, 3; historiske: 1
Dovre: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dombås: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Fokstua: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Vålåsjø: 1, 2, 3
Hjerkinn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3
Banens høyeste punkt: historiske: 1, 2
Svonå vokterbolig
Kongsvoll: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Drivstua: 1, 2, 3, 4
Engan
Driva: 1992
Oppdal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Fagerhaug: 1, 2, 3, 4, 5; 1993
Ulsberg: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Berkåk: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske: 1, 2, 3
Garli
Soknedal: 1, 2
Støren: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Hovin: 1, 2
Lundamo: 1, 2, 3, 4, 5
Ler; historiske bilder (med stasjonsbygning): 1, 2, 3, 4
Kvål: 1994, 2009
Melhus: gammel og ny, gammel i 1994
Heimdal: 1995, 2009; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Selsbakk: 1995, 2009
Stavne; med tidligere farge
Marienborg
Skansen: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske bilder: stasjonsområdet, broen
Trondhjem Kalvskindet
Trondheim S; fra sjøsiden: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18

Andre bilder fra banen: fra åpningen i 1921; fra flommen i 2013; flere i Trondheim

(Se også albumene Dovrebanen, Planoverganger, Jernbanebroer, Linjelangs og Historiske bilder)

Brumunddal stasjon

Brumunddal stasjon på Dovrebanen åpnet i 1894 med strekningen Hamar-Tretten. Den het Brumunddalen til 1922. Stasjonsbygningen og godshuset er tegnet av Paul Due, og det skal opprinnelig ha stått et vanntårn her. Stasjonsbygningen er bygget om i forhold til det opprinnelige, som vi ser av bilder hos Norsk jernbaneklubb.

Stasjonen ble fjernstyrt i 1966 og ubemannet i 1998. I dag selges billetter hos Narvesen et lite stykke unna, men stasjonen har venterom, om enn med begrenset åpningstid. Her stopper Inter City-togene mellom Lillehammer og Vestfoldbanen samt nattogene på Dovrebanen og togene mellom Dombås og Oslo. Det er planovergang for å nå midtplattformen.

Vi befinner oss 139,9 km fra Oslo S og 134 moh.

Det finnes ellers oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Annonse