Viser arkivet for stikkord breiskallen

Breiskallen stasjon

Breiskallen stoppested åpnet med Nordbanen (Gjøvikbanen) i 1902 og ble oppgradert til stasjon i 1914. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1970 og nedlagt i 1985, ifølge «Banedata 2004», som opplyser at det fortsatt er sidespor der. Det er imidlertid bare ett gjennomgående spor. Mens stasjonen var i drift, var det poståpneri på stedet (nedlagt 1969).

Det skal ha vært et enkelt ekspedisjonshus med privet her i begynnelsen. Tegninger for påbygget ekspeditørbolig er datert 1907, og planen er speilvendt i forhold til på Bleiken. Det var i sin tid en lasterampe av en viss størrelse ved Breiskallen i forbindelse med Vardal Træmassefabrik, og det var en banevokterbolig nordøst for stasjonen (formodentlig et privathus som fortsatt står). Stasjonsbygningen samt et par andre småbygg ser ut til å holdes i hevd. Den nedlagte stasjonen huser i dag et keramikkverksted der det rett som det er holdes kurs. Det var forresten en dødsulykke like ved stasjonen i februar 2010. Da undertegnede var ute med kameraet, lå det noen tømmerstokker ved siden av sporet.

Vi befinner oss 115,11 km fra Oslo S, 8,72 km fra Gjøvik stasjon og 280 moh. Det er oppslag om stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Mot Raufoss

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Annonse