Viser arkivet for stikkord bratsbergbanen

Porsgrunn stasjon

Porsgrunn stasjon (skrevet «Porsgrund» før 1930) åpnet i 1882 da Vestfoldbanen ble forlenget fra Larvik til Skien. Banen var da smalsporet, men strekningene opp til Skien og senere ned til Larvik ble lagt om til normalspor i forbindelse med sammenkoblingen med Bratsbergbanen omkring 1917, da det ikke minst ble viktig for Norsk hydro å frakte gods fra Rjukanområdet uten omlasting.

Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1882 ble tegnet av Balthazar Lange. Dagens bygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og tatt i bruk i 1960. Den gamle bygningen ble revet i 1962.

Porsgrunn trafikkeres av Vestfoldbanen mellom Skien og Osloområdet og av Bratsbergbanen opp til Notodden. Ved stasjonen er det også buss- og drosjeholdeplass. Venterommet er i bruk, og det selges billetter hos Narvesen og fra automat. Øvrig tjenestetilbud er skildret hos Jernbaneverket og NSB.

Porsgrunn stasjon er 190,12 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 5,7 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Eikonrød stasjon

Den smalsporede Vestfoldbanen ble forlenget til Skien G (den gamle sentrumsstasjonen) i 1882. I 1916 ble det anlagt treskinnespor fra Borgestad til Eikonrød (sør for Skien sentrum) i forkant av at den normalsporede Bratsbergbanen åpnet fra Notodden til Eikonrød i 1917. I den forbindelse fikk Skien ny stasjon lenger nord i byen, og togtraseen gjennom (og under) sentrum ble lagt om. Eikonrød var forgreningspunkt mellom gammel og ny trasé. En periode før Vestfoldbanen ble lagt om til normalspor helt ned til Porsgrunn og senere Larvik, fungerte Borgestad som utskipingshavn for masselaster fra Norsk Hydro, som var drivkraften bak byggingen av jernbanen nord for Skien.

Ekornrød stasjon åpnet den 11. november 1916 og skiftet navn til Eikonrød året etter. Stasjonsbygningen var visstnok et allerede eksisterende hus som ble innkjøpt og ominnredet for jernbaneformål (slik det også var ved Follestad og Skien G). Den er avbildet her i sonen, og bilder hos Norsk jernbaneklubb dateres til 2006. I dag er imidlertid bygningen borte og plattformen tom. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass fra nyttår 1973 og mistet persontrafikken samme sommer, men ble formelt nedlagt først i 1995. Banedata 2004 (som er kilde til det meste som står her) forteller at det var godstrafikk på det gamle sporet til Skien G til slutten av 1980-tallet samt noen dager i juni 1991, og at kjøreledningen ble fjernet i 1993. Sporet sies å ligge der fortsatt, men er formodentlig fjernet nå.

Eikonrød er 183,84 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 17 moh. Også Jernbane.net og Wikipedia har oppslag om Eikonrød.

Tyri stasjon

Tyri stoppested på Sørlandsbanen åpnet i 1927 da banen ble forlenget fra Lunde til Neslandsvatn — eller rettere sagt til Kragerø (som siden ble liggende på en sidelinje). Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1969, og holdeplassen ble nedlagt i 1989.

Stasjonsbygningen ble ifølge «Banedata 2004» oppført i 1925, og den ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Den ser ut til å være av Veggli-typen, og da er arkitektene formodentlig Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningen er solgt og brukes i dag som privatbolig. Den har et inngangsparti og et karnappaktig vindu som trolig har kommet til i etterkant av stasjonsbruken.

Tyri er 181,26 km fra Oslo V og 105 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Valebø stasjon

Valebø stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917. Den ble fjernstyrt i 1972 og ubemannet i 1973. Det var slutt på persontrafikken i 2004. Valebø er imidlertid eneste sted mellom Skien og Nordagutu der togene kan krysse. Ellers er stasjonen kjent for en ulykke i 1966 der to tog kolliderte og én person døde (jf. denne listen). I 2010 var det en togbrann ved Valeseter holdeplass noen kilometer unna.

Stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1916, ifølge Banedata 2004, og ifølge boken Neste stasjon har kontorets ledre Gudmund Hoel signert tegningene. Banedata forteller ellers at uthuset er ombygget til venterom, og at bygningene ellers er solgt. Ved sørenden av perrongen er en vokterbolig med uthus. Stasjonsbygningen og dets uthus er oppført på vernelisten. Uthuset var under oppussing våren 2015. Sensommeren 2014 ble det utført vedlikeholdsarbeid på en undergang i nærheten.

Valebø stasjon er 156,09 km fra Oslo V (via Drammenbanens gamle strekning og Sørlandsbanen til Hjuksebø) og 161,2 moh. Andre oppslag finnes bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Nordagutu stasjon

Nordagutu stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917, men er i dag kanskje bedre kjent som stasjon på Sørlandsbanen, som åpnet hit fra Kongsberg i 1920. Et par år senere ble banen forlenget til Gvarv. Nordagutu er p.t. eneste forbindelsesstasjon mellom de to banene, selv om de går parallelt herfra og opp til Hjuksebø.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor i 1915 og signert kontorets leder, Gudmund Hoel, ifølge boken Neste stasjon, mens et skilt på stasjonen krediterer også Niels Winge Grimnes. Dette er fra en tidlig fase i arkitektkontorets historie der nybarokken ble stadig enklere i detaljeringen på veien mot nyklassisisme. I stasjonsbygningen er flere funksjoner ført sammen i ett kompleks (ekspedisjonsbygning, godshus og privet, og det har også vært restaurant her). Ved siden av stasjonsbygningen er Møllargutparken med et monument over Myllarguten utført av Hans Holmen og avduket i 1940. I 2005 var det her en åpningsseremoni for Møllargutstien. Nordvest for Møllargutparken er et trafoanlegg. Stasjonsbygningen er vernet, og også uthus og trafo er oppført på vernelisten og midlertidig fredet. Det har også vært lokstall og svingskive på Nordagutu.

Venterommet er i bruk og åpent store deler av tiden. Der kan man studere bilder fra stasjonens historie. Rutetider og servicetilbud kan studeres hos Jernbaneverket. Stasjonen er 145,95 km fra Oslo V og 112,1 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom samt i Banedata 2004.

Hoppestad stasjon

Hoppestad stoppested på Bratsbergbanen åpnet i 1920. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass i 1954, og denne ble nedlagt i 1990. Så ser den ut til å ha blitt tatt i bruk igjen i 1995 for så å miste persontrafikken i 2004. Alt dette er ifølge Banedata 2004, som også forteller at gods ble håndtert ved hjelp av innleid arbeidskraft frem til 1956.

Stasjonsbygningen ble som vanlig for strekningen tegnet ved NSBs arkitektkontor, og ble visstnok oppført allerede i 1916. Bygningen er solgt og er i dag privathus i et forstadsstrøk ved Skien. Ellers er det ikke så lenge siden det ble vurdert å gjenåpne holdeplassen.

Hoppestad er 175,95 km fra Oslo V målt via Drammenbanens gamle trasé samt Sørlandsbanen til Hjuksebø. Høyden over havet er 28,7 meter. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Holtsås stasjon

Holtsaas holdeplass (Holtsås fra 1921) åpnet med Bratsbergbanen i 1917 og ble oppgradert til stoppested i 1919 og til stasjon i 1930. I 1920 åpnet strekningen fra Kongsberg til Hjuksebø, som nå inngår i Sørlandsbanen, og et par år senere ble den forlenget fra Nordagutu til Gvarv. Ifølge Banedata 2004 kom det det sikringsanlegg i 1956 og fjernstyring i 1968, og noen måneder senere var det slutt på bemanningen. Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1990, og i 2004 var det slutt på persontrafikken. Det er bare ett spor på stedet, så det er ikke lenger mulig for togene å krysse her.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er solgt til private og var under oppussing våren 2015. I tillegg til selve stasjonsbygningen står et privet på nordsiden.

Holtsås er 140,85 km fra Oslo V og 126 moh. Andre oppslag finnes bl.a. hos Norsk jernbaneklubb og i Wikipedia.

Hjuksebø stasjon

Hjuksebø stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917 og ble fra 1920 også forbindelsesstasjon med Sørlandsbanen da strekningen fra Kongsberg åpnet. Stasjonen ble fjernstyrt i 1984 og ubemannet i 1985, og i 2004 var det slutt på togstopp.

Ifølge Banedata 2004 ble stasjonsanlegget bygget i 1916, altså året før åpningen. Det ble tegnet ved NSBs da relativt nyopprettede arkitektkontor, og boken Neste stasjon krediterer kontorets leder Gudmund Hoel — i alle fall for det godshuset/telegrafisthuset som står sørvest for stasjonsbygningen. Sørvest for dette igjen står et lite uthus. Nordøst for stasjonsbygningen er en minnebyste over Johan Theodor Wæhre. Tidsmessig befinner vi oss ved overgangen fra nybarokk til nyklassisisme, med stadig enklere detaljering på bygningene. Godshuset er vernet, og vern vurderes også for stasjonsbygningen og parken rundt, jf. Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen.

I 1950 inntraff Hjuksebø-ulykken, der 14 mennesker omkom, mellom Hjuksebø og Holtsås. Som en kuriositet kan det ellers nevnes at kilometerposisjoner oppover og nedover Bratsbergbanen regnes via Hjuksebø (og ellers Sørlandsbanen og Drammenbanens gamle trasé til Oslo V), noe som iblant kan virke forvirrende.

Hjuksebø stasjon er 136,24 km fra Oslo V og 157 moh. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Trykkerud stasjon

Trykkerud holdeplass på Bratsbergbanen åpnet i 1939 og mistet persontrafikken i 2004. Trafikken startet imidlertid opp igjen i 2008, og togene stopper fortsatt ved behov, som det heter. Det har aldri vært stasjonsbygning her. Stedet har enkeltspor og relativt kort treplattform med leskur. Dette er den nordligste holdeplassen i Sauherad kommune og den første nord for fellesstrekningen med Sørlandsbanen. Like nord for holdeplassen er den korte Hjukse tunnel.

Holdeplassen er 138,53 km fra Oslo V via Hjuksebø. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, NSB og Jernbaneverket.

Tinnegrend stasjon

Tinnegrend stoppested på Bratsbergbanen åpnet den 20. juni 1918. Opprinnelig skulle den hete «Ramberg» (som er navnet i planen), men slik ble det ikke. I 1954 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass. Ifølge Banedata 2004 ble holdeplassen nedlagt i 1990, men gjenopprettet i 2001, før det var slutt på trafikken i 2004.

Den 1. juli 2012 brant stasjonsbygningen ned til grunnen, og i 2014 ble en mann dømt for ildspåsettelsen og eieren for forsikringssvindel. Bygningen var altså i privat eie, men var ubebodd da den brant. Ved siden av brannruinen står et annet hus som må ha kommet til senere, for eldre bilder fra stedet viser et uthus eller godshus med en annen utforming. Bygningene ble i sin tid tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch. Togstopp er det altså slutt på. Dette var den nest sørligste holdeplassen på Bratsbergbanen i Notodden kommune. (Den sørligste var Tveitan.)

Tinnegrend holdeplass var 141,57 km fra Oslo V (via Drammenbanens gamle trasé samt Sørlandsbanen til Hjuksebø) og 79 moh. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net samt naturligvis her i sonen.

Annonse