Viser arkivet for stikkord østerdalen

Alvdal stasjon

Lilleelvdal stasjon på Rørosbanen åpnet med fullføringen av banen i 1877 og endret navn til Alvdal i 1919.

Stasjonsbygningen ble tegnet av P.A. Blix og er av typen mellomstasjon av 1. klasse — i likhet med stasjoner som
Tynset og Tolga. I 1897 fikk stasjonen vanntårn til avløsning for en tidligere vannstasjon. I gamle dager var det en god del krøttertransport over stasjonen, og det har vært fraktet betydelige volumer fra Folldal Verk, som hadde et sidespor med taubane her. En periode var det i den anledning også en lokstall med en brukt svingskive fra Hamar.

Bygningene har tydeligvis skiftet farge gjennom årene. Alvdal stasjon ble fjernstyrt i 1991 og ubemannet i 1997. Den har ikke noe billettsalg eller billettautomat, men venterommet er i bruk. Det er buss- og drosjeholdeplass rett ved, og Aukrustsenteret er i gangavstand fra stasjonen. Det kan se ut til at stasjonsbygningen brukes (eller har har vært brukt forsøksvis) som galleri. Sommeren 2011 ble det meldt om noe oppussingsbehov. Det kan ellers opplyses at det arbeides med historieskrivning om vokterboliger og ansatte i jernbanen i Alvdal kommune.

Vi befinner oss 324,23 km fra Oslo S og — ifølge Jernbaneverket — 506 moh. Det finnes ellers oppslag om Alvdal stasjon også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia, NSB, Rom eiendom og Johsern.com samt omtale i «Rørosbaneboka».

Os stasjon

Os stasjon åpnet med Rørosbanen i 1877 og fikk en stasjonsbygning tegnet av P.A. Blix. Den var av samme type som bygningene som ble oppført ved Opphus, Atna (brant 1934), Barkald, Auma (revet 2010) og Telneset (revet 1972). I 1889 kom det til lasterampe og flere sideposr, og i 1934 ble det bygget et vanntårn som ikke var i bruk ettter 1946. Det fortelles i «Rørosbaneboka» at det ble for trange forhold ved stasjonen etterhvert. var for lite, og det samme gjaldt sidesporkapasiteten.

Dagens stasjonsbygning er fra 1958 og ble tegnet av Guthorm Kavli ved NSBs arkitektkontor. Stasjonsområdet ble utbedret i samme omgang. Først i 1971 ble den gamle stasjonsbygningen revet. Stasjonen ble fjernstyrt og ubemannet i 1994. Det finnes ingen billettautomat, men venterommet er i bruk. Os tilhører en gruppe av stasjoner der plattformen må utbedres innen 2015 hvis ikke stasjonen skal bli nedlagt.

Vi befinner oss 384,87 km fra Oslo S og 601,7 moh. Ved 384,87 km gikk det i sin tid et sidespor til Os grustak. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Johnsern.com.

Tolga stasjon

Tolgen stasjon på Rørosbanen åpnet med banen i 1877, og stavemåten ble endret til Tolga i 1919. Stasjonsbygningen ble tegnet av P.A. Blix og sies å være mellomstsjon av 2. klasse. Den minner imidlertid svært mye om Tynset og Alvdal, som sies å være av 1. klasse. Stasjonen ble oppført med privet, godshus og vannstasjon. Det gjenværende stasjonsanlegget er oppført på vernelisten.

Stasjonen ble fjernstyrt i 1994. Det er ingen billettautomat her, men venterommet er i bruk. Stasjonsområdet er blitt modernisert og stasjonen gjenåpnet som Tolga skysstasjon den 14. januar 2010. Det er buss- og drosjeholdeplass her. Tolga frivillighetssentral holder i stasjonsbygningen, og rett nord for stasjonen er det en planovergang.

Vi befinner oss 368,15 km fra Oslo S og 543,0 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Johnsern.com samt omtale i «Rørosbaneboka».

Tynset stasjon

Tønset stasjon på Rørosbanen åpnet med banen i 1877 og endret navn til Tynset i 1919. Stasjonsbygningen ble i likhet med mange andre på banen tegnet av P.A. Blix. Den var i likhet med bygningene på Alvdal og Tolga av typen mellomstasjon 1. klasse, men ble ombygget og utvidet i 1954. Bygningen har skiftet farge i løpet av sin historie.

Tynset overtok som overnattingsstasjon etter Koppang i 1885, skjønt etter 1907 var det en viss fordeling mellom de to stasjonene. Lokomotivstallen ble forlenget i 1884 og fikk en større svingskive året etter. Senere fulgte flere utvidelser. I 1902 kom enda en lokstall — for Trondheim distrikt. Tynset er ellers nordligste stasjon i Hamar distrikt. Ifølge «Rørosbaneboka» ble gjenværende lokstall nedlagt i 1964 og senere revet, men på Hamar-siden av stasjonsområdet står imidlertid en bygning som kan minne om en lokstall. Det fnnnes fortsatt svingskive ved stasjonen, men den brukes ikke. På Røros-siden av stasjonen er det planovergang.

Stasjonen ble fjernstyrt i 1994 og ubemannet i 2002. Det er ikke billettautomat på stasjonen, men venterommet er i bruk. Her stopper alle persontog på banen. Det later til at stasjonen har vært privateid siden 2004, og den ble solgt i 2010. Stasjonen huser et serveringssted, og ifølge Wikipedia er det også turistkontor der.

Tynset stasjon ligger 347,21 km fra Oslo S og 493,2 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Arkivportalen og Johnsern.com.

Planovergang nær nedlagte Telneset holdeplass.

Telnæs holdeplass på Rørosbanen åpnet i 1878. Navnet ble endret til Telneset og status til stoppested i 1891, og i 1936 fikk stedet stasjonsstatus. Det var ganske dramatisk her under krigen, som Wikipedia-oppslaget forteller. Etterhvert har det gått tilbake med virksomheten: Telneset fikk holdeplasstatus i 1985, og det var slutt på togstopp i 2002. Den tidligere butikken på skrå over veien er nedlagt.

Til åpningen fikk Telneset en stasjonsbygning som var tegnet av P.A. Blix. Den var av samme type som bygningene ved Opphus, Atna (brant 1934), Barkald, Auma (revet 2010) og Os (revet 1971). Bygningen fikk skader i 1940, og det ble siden bygget nytt godshus på nordsiden. Bygningene ble revet i 1972. Etter dette stod det i en årrekke et leskur ved den korte plattformen og vitnet om svunne tider. Sommeren 2011 er imidlertid dette borte.

Vi befinner oss 357,56 km fra Oslo S og 497,8 moh, i Tynset kommune. Ved 360,89 km er et sidespor til et grustak. Det finnes oppslag om den nedlagte stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Johnsern.com samt omtale i «Rørosbaneboka».

Bildene viser Bjørnenga planovergang på Rørosbanen, litt nord for Grundset i Elverum kommune. Formodentlig lå Bjørnenga holdeplass (åpnet 1953) ikke så langt herfra, ved 167,58 km. Ifølge «Banedata 2004» ble alminnelig persontrafikk nedlagt i 1985, mens skoletogene stoppet frem til 1997. Oppslaget hos Norsk jernbaneklubb har ikke mye kjøtt på bena.

Da undertegnede var innom, var plankene i overgangen nettopp byttet ut, og de gamle lå i en haug ved siden av.

Granvika stasjon

Granvika holdeplass på Rørosbanen var en av de “melkerampene” som det krydde av langs jernbanelinjene i gamle dager. Den åpnet den 4. juni 1962, etter at det ifølge Banedata 2004 hadde vært stopp for skolebarn tidligere. Her rakk man ut hånden for å få toget til å stoppe, men denne og mange andre slike småholdeplasser på Rørosbanen ble nedlagt den 2. juni 1985. Bildet er trolig fra 1979 eller 1980.

Granvika holdeplass lå 297,35 km fra Oslo. Det blir 12,35 km nord for Hanestad og 7,1 km sør for Barkald, i Rendalen kommune nær grensen til Alvdal. Det er ikke mye informasjon om holdeplassen på nettet, men den nevnes i Nebysamlingene og Wikipedia (førstnevnte sted feilstavet uten r).

Opphus stasjon

Undertegnede bommet nesten på denne stasjonen. Ved fotografering av planovergangen litt sør for stasjonen virket veien bort dit ganske privat, og jeg ble i tvil om jeg var på rett sted. Men stasjonen er altså i bruk. Vi har enkelte andre bilder av den her i sonen. Se for eksempel her.

Ophus stoppested på Rørosbanen ble åpnet den 25. juni 1876. Statusen ble oppgradert til stasjon i 1880. Siden har den variert noe, men stedet er i alle fall fjernstyrt og ubetjent. Det finnes ingen billettautomat, og istedenfor venterom tilbys takutspringet som ly mot været. Togene stopper ved behov (ved henvendelse direkte til konduktøren, ifølge Rom eiendom). Skrivemåten ble for øvrig endret til Opphus i 1946.

Stasjonsbygningen ble tegnet av P.A. Blix og oppført til åpningen. Den er av samme type som bygningene ved Atna (brant 1934), Barkald, Auma (revet 2010), Telneset (revet 1972) og Os (revet 1971). Opprinnelig var det bare sidespor her, men det kom etterhvert gjennomgående spor for kryssing (forlenget fra 242 til 637 meter i 1989). I 1894 ble det oppført et vanntårn, men det ble fjernet i 1976.

Opphus er 213,85 km fra Oslo S og 244,4 moh, i Stor-Elvdal kommune på østsiden av Glomma. En veibro krysser elven like vest for stasjonen. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Johnsern.com samt omtale i «Rørosbaneboka».

Steinvik stasjon

Stenvigen stasjon åpnet med denne delen av Rørosbanen i 1875. Skrivemåten ble endret til Stenviken i 1878 og Steinvik i 1922, ifølge Norsk jernbaneklubb. Stasjonen er blitt nedgradert til holdeplass, og togene stopper ved behov, som det heter. Holdeplassen er fjernstyrt og ubetjent.

Stasjonsbygningen ble tegnet av G.A. Bull og oppført i 1873, mens bryggerhuset ved siden av ble tegnet av P.A. Blix og oppført i 1874. Det står også godshus (S. Lenschow, 1874) og privet (ukjent arkitekt, ca. 1874-75) ved plattformen, alt ifølge «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997). Videre skal det finnes materialbu og hvilebu (sistnevnte fra 1951). Bryggerhuset inneholdt i sin tid også fjøs, og det har stått et vanntårn her som er avbildet i «Rørosbaneboka». Stasjonsbygningen er åpenbart malt om siden 1990-tallet. Bygningene er solgt til private og var ifølge plakater til salgs da undertegnede tok bildene her i 2010. De fredet av Riksantikvaren.

Vi befinner oss 203,8 km fra Oslo S og 240,6 moh, i Stor-Elvdal kommune på vestsiden av Glomma. Ikke langt nord for holdeplassen er det både jernbanebro og veibro over elven, og traseen forbi her har vært endret et par ganger, med tre forskjellige jernbanebroer (jf. plansje i «Banedata 2004»). Veibroen var stengt for vedlikehold sommeren 2010. Også Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Johnsern.com har oppslag om Steinvik. Det finnes enkelte gamler bilder her.

Godshus og privet

Bryggerhus

Rasta stasjon

Rasten holdeplass ved Rørosbanen ble opprettet 1. desember 1882, og statusen ble endret til stasjon allerede etter to uker. Stasjonsbygningen som stod her, var et ombygget fjøs, og det var også et uthus her. Navnet ble endret til Rasta i 1922. Status ble nedgradert til holdeplass og bemanning forsvant i 1986, og togene sluttet å stoppe i 2002, uten at holdeplassen var formelt nedlagt.

Bygningene ble satt i stand for to millioner kroner av Jernbaneverket for så å brenne ned den 25. april 2009. Det eneste som står igjen, er vokterboligen, eller funksjonærboligen, som den kalles hos Norsk jernbaneklubb. Antall spor er redusert her. Det var nødvendigvis to gjennomgående spor en gang i tiden, som vi kan se på gamle bilder, men nå er det bare ett spor.

Vi befinner oss 223,89 km fra Oslo S og 256 moh, i Stor-Elvdal kommune. Det finnes oppslag om holdeplassen også hos Wikipedia, Jernbane.net og Johnsern.com.

Annonse