Viser arkivet for stikkord åmli

Øy stasjon

De tørre fakta for Øy stasjon (strengt tatt stoppested) er mye som for nabostasjonene på Treungenbanens øvre del: Ivar Næss vant en arkitektkonkurranse og tegnet stasjonene fra Seljås til Treungen, og de ble oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonsbygningene er da også svært like, serieprodusert som de er. Strekningen åpnet i 1913 og ble nedlagt i 1967. Før 1921 ble navnet skrevet «Øi», og i 1958 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass. Like før nedleggelsen i 1967 var det en dramatisk avsporing ved Øy, og de siste togene ble faktisk trukket av damplokomotiver.

Som for de andre stasjonene er stasjonsbygningen på Øy solgt etter nedleggelsen. Gamle bilder viser at bygningen har vært malt om flere ganger i forskjellige farger. I boken «Glemte spor» (1994) er den avbildet som lys (nærmest off-white) med blå stafferinger, mens Norsk jernbaneklubb avbilder den som blå i 2003.

Øy stasjon lå 17,2 km fra Treungen, 37,47 km fra Nelaug (nye) og 73,69 km fra Arendal. Banedata 2004 og Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stasjonen, som ellers er lite påaktet på Internett, selv om den er avbildet i denne reiseskildringen. Ellers er det omtale i «the usual suspects» på bokfronten.

På avstand

Sandå stasjon

Sandå stasjon (strengt tatt stoppested) på Treungenbanen åpnet i likhet med resten av strekningen Åmli-Treungen i 1913. Stasjonsbygning og privet er naturligvis tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse for øvre del av denne banen, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. I likhet med de andre stasjonsbygningene ble den ikke ferdig til banens åpning. Stasjonen ble formelt nedgradert til holdeplass i 1928, og banen ble altså nedlagt i 1967.

Stasjonsbygningen sies i boken «Glemte spor» (1994) å være i dårlig stand, men er fredet, i motsetning til nabostasjonen Seljås. Formodentlig er den satt i stand i ettertid (jf. dette bildet fra 1993). I likhet med de andre stasjonene på banen er den solgt. Stasjonen på Sandå ligger på østsiden av riksvei 41, og her ser det ut til at sporene gikk på riksveisiden.

Sandå stasjon lå 22,66 km fra Treungen, 32,01 km fra Nelaug (nye) og 68,23 km fra Arendal. Også Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om den nedlagte stasjonen, som dessuten er nevnt i denne turskildringen samt i bøker som Banedata 2004, Neste stasjon og «Togbytte på Nelaug».

Privet

Seljås stasjon

I likhet med andre stasjoner på øvre del av Treungenbanen åpnet Seljaas stasjon (strengt tatt stoppested) i 1913 og fikk stasjonsbygning tegnet av Ivar Næss. Navnet ble skrevet Seljås fra 1921. I likhet med flere nabostasjoner ble Seljås formelt nedgradert til holdeplass i 1928, og etter at banen ble nedlagt, er stasjonsbygningen solgt — også det i likhet med de andre Næss-bygningene, men i motsetning til nabostasjonen Sandå ser den ikke ut til å være fredet. (I motsetning til Sandå sies den imidlertid å være i god stand per ca. 1994 i boken «Glemte spor».) I tillegg til stasjonsbygning finnes det et privet, og begge bygningene er altså i privat eie der de ligger på vestsiden av riksvei 41. Riksveien følger for en stor del den gamle jernbanetraseen: Ofte går den parallelt med den, om ikke akkurat på den. Bildet over viser den siden som vender mot riksveien, men på Seljås gikk sporene på motsatt side, som vi ser av dette bildet. Stasjonsbygningen har tidligere vært mørk (se også her og her).

Seljås stasjon lå 27,15 km fra Treungen, 27,52 km fra Nelaug (nye) og 63,71 km fra Arendal. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag om den nedlagte stasjonen, som også er nevnt i denne turskildringen samt i bøker som Banedata 2004 og «Togbytte på Nelaug».

Privet

Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i Neste stasjon (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; 1991: 1, 2
Simonstad; historiske bilder: 1
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1992, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1991: 1, 2, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Åmli stasjon

Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli i desember 1910. Offisiell åpning var den 17., mens ordinær drift startet den 18., ifølge boken «Togbytte på Nelaug». Som nevnt i baneoppslaget ble banen forlenget videre til Treungen i 1913 for så å bli nedlagt i 1967. Stasjonsbygningen og godshuset på Åmli ble tegnet av Harald Kaas og huser i dag henholdsvis bibliotek og rutebilstasjon (eller pakkestasjon, som det står på skiltet) for Telemark bilruter. Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) tegnet Kaas stasjonsbygningen etter en skisse av Paul Due (skal muligens være Paul Armin Due), og det sies at begge bygningene er eid av kommunen. En titt på gamle bilder på nettet tyder på at selve stasjonsbygningen er utvidet noe gjennom årene.

Den 17. desember 2010 ble det feiret hundreårsjubileum for banen på Åmli stasjon. Begivenheten er omtalt hos Jernbaneverket, Arendalsbanens venner og andre steder på nettet. Stasjonen er 21,74 km fra Nelaug, 57,94 km fra Arendal og 303,13 km fra Oslo V via Nelaug. Høyden over havet er 152,1 meter. Det finnes oppslag om stasjonen også i Banedata 2004 og Neste stasjon samt hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Hele bygningen

Tidligere godshus

Simonstad stasjon

Simonstad stasjon åpnet den 17. desember1910 da Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli. Stasjonen ligger 8,28 km fra Nelaug, langs fylkesvei 415.

Her stod en gang i tiden en stasjonsbygning som var tegnet av Harald Kaas, men den ble revet etter at banen mellom Nelaug og Treungen ble nedlagt i 1967. Det meste av skinnegangen på banen er revet opp, men skinnegangen mellom Simonstad og Nelaug (eller for den saks skyld Arendal) ligger der fortsatt, og strekningen opp til Simonstad åpnet for godstrafikk igjen i 1971. Den ble det slutt på i 1998, men strekningen er ikke formelt nedlagt. Norsk jernbaneklubb opplyser for øvrig at Simonstads status ble nedgradert til stoppested i ca. 1935. Dette bekreftes av Banedata 2004, som opplyser at statusen fra 1958 var holdeplass.

Vanntårnet står her fortsatt, og i 2007 ble foreningen «Vanntårnets venner» dannet og har fått midler til å restaurere tårnet og området rundt, der det også står et togsett på utstilling. En rasteplass åpnet her i 2010. Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. oktober det året, på dagen hundre år etter forlengelsen til Åmli.

Simonstad stasjon er visstnok 289,69 km fra Oslo og 143,4 moh. Også Jernbane.net har et oppslag om den.

Inne i vanntårnet

Togsett og rasteplass

Rasteplass for folk med dragning mot tog

Krøllete spor mot Arendal

Dresin ved reisens slutt

Her slutter Treungenbanen

Flaten stasjon

Flaten stoppested på Arendalsbanen åpnet med banen den 18. desember 1910. Ifølge Banedata 2004 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass i 1958, men samtidig fortelles det at den ble betjent som stasjon i sommermånedene fra 1956 til 1961. Det er blitt sagt at holdeplassen kan bli nedlagt i 2015 hvis ikke plattformen oppgraderes, men per 2016 er den fortsatt i bruk, ifølge rutetabell hos NSB.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas og brant i 1962. Da ble bygningen fra gamle Nelaug stasjon (som var av samme type) flyttet til Flaten. Nelaug hadde fått ny stasjon litt lenger sør i 1935 da Sørlandsbanen åpnet frem dit. I tillegg finnes det fortsatt et vanntårn litt nord for holdeplassen. Det er tegnet av Kaas. Det er ikke dobbeltspor på stedet.

Stedet som sådan ligger ganske bortgjemt til som flere andre langs Arendalsbanen. Det er ca. 7 km kjøring til fylkesvei 415, mens avstanden fra Nelaug langs banen er rundt 4,5 km. Flaten er 31,76 km fra Arendal, 285,46 km fra Oslo og 140,4 moh. Det finnes oppslag om Flaten holdeplass også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, Jernbaneverket, men ikke hos NSB. Det er også omtale på Nelaug.no.

Nelaug stasjon

Den opprinnelige Nelaug stasjon (ved innsjøen med samme navn) åpnet den 18. desember 1910 og lå omtrent en kilometer lenger opp på Arendalsbanen (altså vekk fra Arendal). Posisjonen oppgis til 282,5 km fra Oslo V, mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. Oppslaget på Jernbane.net tyder på at det ikke er så mye igjen av bygninger ved den tidligere stasjonen. Stasjonsbygningen (tegnet av Harald Kaas) ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-Grovane og forbandt Sørlandsbanen med Setesdalsbanen. Resultatet ses på kartet som to jernbanelinjer som krysser hverandre, omtrent som for Hønefoss stasjon.

Nelaugs «claim to fame» er altså som forgreningsstasjon mellom Arendalsbanen og Sørlandsbanen, men stasjonen ligger egentlig ganske bortgjemt til, en halv mils avstikker fra fylkesvei 415. Det sies at lokalsamfunnet (som har eget nettsted) vokste opp rundt stasjonen. På det meste var det rundt 30 ansatte her; i dag er det 6. Det sies på Nelaug.no at stasjonen ikke er fjernstyrt. Derfor er den betjent av Jernbaneverket, som undertegnede så da et godstog passerte. Billettsalg finnes ikke, men venterommet er fortsatt i bruk, og det er bussholdeplass og landhandel i nærheten.

Dagens stasjon ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokstall (og svingskive) mellom sporene mot Kristiansand og Åmli, og på “sjøsiden” av sporene ved selve stasjonen er et vanntårn i betong. I retning Arendal/Oslo er et forholdsvis stort bygg som nok har (eller har hatt) med lasting av gods å gjøre, og det er et lite uthus nær perrongen. Også enkelte andre bygninger i nærheten kan tenkes å ha hatt tilknytning til stasjonen. To sidespor på nordsiden går inn i berget.

Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra Arendal og 141,1 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb (ny, gammel), Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom — samt i Banedata 2004.

Alternativ vinkel

Endeveggen

Mot Oslo og Arendal

Mot Oslo og Arendal

Mot Nelaugvatnet

Lokstall i det fjerne

Spor inn i berget

Vanntårn av betong

Alternativ til toget

Godstog på vei

Godstog kommer nærmere

Godstog passerer

Annonse